Stortingshøring om ny kommunelov

- Å fremme det lokale selvstyret var det grunnleggende formålet med Stortingets anmodning til regjeringen om en helhetlig gjennomgang av kommuneloven, i tråd med innspill fra KS til Stortinget, sier andre nestleder i KS, Bjørn Arild Gram.

Gram deltok på høringen om ny kommunelov i Kommunal- og forvaltningskomitéen 24. april på vegne av KS.

Forslaget til formålsparagraf har fått bred støtte i høringen. Selvstyret er grunnleggende for mange av bestemmelsene i forslaget til ny kommunelov.

- Det lokale selvstyret er en viktig verdi for innbyggerne. Ved å lovfeste selvstyret må nasjonale mål veies opp mot det kommunale selvstyret. Lovfesting ivaretar kravet i Europarådets charter om lokalt selvstyre og er en naturlig oppfølging av grunnlovsbestemmelsen av det lokale selvstyret, sier Gram.

Les også: En kommunelov for styrket selvstyre og folkestyre 

Folkevalgte og innbyggerdeltakelse
KS mener at lovforslaget har en for vid forståelse av folkevalgte organer og folkevalgte. Partssammensatt utvalg, styret for institusjon, underordnede styringsorganer i kommunalt oppgavefellesskap, og styret for kommunale og fylkeskommunale foretak bør reguleres som andre organer. Råd for eldre, personer med nedsatt funksjonsevne og ungdom bør reguleres som innbyggerdeltakelse.

- Det strider mot alminnelig forståelse av begrepet folkevalgt at disse regnes som folkevalgte organ, sier Gram.

Det bør også åpnes for mer fleksible måter å involvere innbyggerne i politikkutvikling mellom valg, mener KS.

Flere av kommunene som skal slå seg sammen har lagt til grunn en ordning med komitéer eller ad hoc-utvalg for økt innbyggerinvolvering. KS anbefaler at kommunestyret kan opprette komitéer bestående av folkevalgte og innbyggere, uten at innbyggerne blir betegnet som folkevalgte, sier Gram.

KS mener kommunestyremedlemmer må kunne velges til styret i kommunale og fylkeskommunale foretak.

Kontroll og tilsyn
KS støtter lovforslagets punkter om styrket egenkontroll og et mer samordnet tilsyn. KS er også positive til ny internkontrollbestemmelse. 

–  Vi forutsetter at det blir en gjennomgang av samtlige internkontrollbestemmelser, der målet er å oppheve mesteparten av særlovgivningens bestemmelser for kommuneplikter. Dette vil forenkle og forbedre det samlede internkontrollregelverket, og gi grunnlag for at internkontroll i større grad er del av ordinær ledelse og virksomhetsstyring, sier Gram.

KS mener at forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesteloven samt lovbestemmelsene som hjemler forskriften ikke bør unntas for særlovsgjennomgangen.

Administrasjon, økonomi og interkommunalt
KS støtter hovedlinjene i lovforslaget hva gjelder administrasjon, økonomi og interkommunalt samarbeid. KS er særlig fornøyd med at kommunedirektørens myndighet, oppgaver og løpende personalansvar blir lovfestet. 

Det bør bli adgang til å lånefinansiere tilskudd til felles investeringsprosjekter med deltakelse fra både kommuner og fylkeskommuner.

– Uten slik adgang blir denne typen samarbeid vanskelig, ettersom slike tilskudd må finansieres over driftsbudsjettet. KS kan ikke se at departementet har begrunnet avgrensningen i særlig grad, sier Gram.