Høringssvar om NOU 2024:11 - Lavlønn i Norge

KS viser til høringsbrev datert 27. juni 2024, og gir her innspill til Arbeids- og inkluderingsdepartementets høring av utredningen NOU 2024:11 Lavlønn i Norge.

KS vil i høringssvaret kommentere de deler av utredningen som særskilt berører og er viktige for kommunal sektor.

KS støtter utredningen i sin helhet med de vurderinger og tilrådninger utvalget har gjort.

KS’ høringsinnspill

• KS støtter viktigheten av å måle og følge utviklingen av lavlønn i Norge, og støtter de indikatorene utvalget anbefaler. Måling etter 2/3 av medianlønn gir et viktig grunnlag for sammenligning internasjonalt. KS støtter at Det tekniske beregningsutvalget (TBU) utvider sin analyse av lønnsutviklingen med de indikatorene som anbefales.
• KS støtter utvalgets vurdering om at lønnsforhandlinger og andre tariffmessige virkemidler er og skal fortsette å være partene i arbeidslivet sitt ansvar.
• KS støtter utvalgets vurdering om at høy tariffavtaledekning og høy organisasjonsgrad er viktig i norsk arbeidsliv og for den norske modellen.
• KS støtter viktigheten av kompetanseheving som virkemiddel for å motvirke lavlønn, samt for å møte arbeidslivets utviklingsbehov og det økende omstillingsbehovet.

Begrunnelse for høringsinnspillene

Utvikling av lavlønn
Indikatorene som utvalget anbefaler, vil gi et godt grunnlag for å følge utvikling og omfang av lavlønn. For partene i arbeidslivet er kunnskap om hvordan lønninger utvikler seg viktig, og da også særskilt å kunne følge utvikling og omfang av lavlønn. KS støtter de ulike indikatorene utvalget anbefaler for å følge lønnsutvikling og lønnsdannelse. KS følger dette opp gjennom egne kartlegginger og analyser for KS-området, og bruker de indikatorene utvalget har anbefalt for særskilt kartlegging av lavlønn.

Den norske modellen
Norge har en jevnere lønnsfordeling enn de fleste andre land. Den norske modellen for lønnsdannelse med frontfagsmodellen er et viktig bidrag til det. Partene i norsk arbeidsliv er ansvarlige parter, og kollektive tariffavtaler bidrar til et godt og velfungerende arbeidsliv. KS mener det er avgjørende at den norske modellen for lønnsdannelse videreføres, og at ansvaret for lønnsdannelsen og andre tariffmessige virkemidler fortsetter å være partenes ansvar.

Tariffavtaledekning og organisasjonsgrad
Høy tariffavtaledekning og organisasjonsgrad er viktig for arbeidslivet og den norske modellen. Et seriøst og organisert arbeidsliv er et kollektivt gode. KS støtter tiltak på arbeidsplassen som legger til rette for å øke organisasjonsgraden, og er enige i utvalgets anbefaling om viktigheten av informasjon til nyansatte om den norske modellen og fagorganisering. I KS-området er samarbeid mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte regulert i hovedavtalen. I tråd med utvalgets anbefaling, har hovedavtalen regulert arbeidsgivers plikt til å orientere tillitsvalgte om nyansettelser og gi nyansatte beskjed om hvem som er tillitsvalgte ved virksomheten.

Kompetanseutvikling
Økt formell kompetanse er en av veiene ut av lavlønn i kommunal sektor. Kompetanse er det grunnleggende prinsippet i lønnssystemet (hovedtariffavtalen kap. 4) som gjelder hovedvekten av ansatte i KS-området. Kompetanseheving er viktig for den enkelte ansatte, samtidig som det er viktig for å dekke kompetansebehovene arbeidsgiver har. Som eksempel er fullføringsreformen et virkemiddel nettopp for å sikre at både unge og voksne blir kvalifiserte til å møte de kompetansebehov arbeidslivet trenger, gjennom fullført videregående skole og fagbrev. I en tid med omstilling og behov for nye kompetanser, er kompetanseutvikling i tråd med virksomhetens behov viktig. KS følger dette tett gjennom arbeid i Kompetansebehovsutvalget og Kompetansereformsutvalget.