Publisert: 01.12.2023
KS mener tvert i mot at fleksibilitet for kommunene til konkret utforming av introduksjonsprogrammet ut fra lokale forhold og tilgjengelige ressurser, vil fremme målet om høy arbeidsdeltakelse over tid.
Les hele høringsuttalelsen fra KSKS viser til at sysselsettingen blant fordrevne fra Ukraina har fulgt en positiv trend gjennom hele 2023.
Ifølge den siste statistikken fra SSB var 5880 ukrainske flyktninger registrert med et arbeidsforhold ved
utgangen av oktober i år, som tilsvarer en sysselsettingsgrad litt over 18 %.
Ifølge den siste statistikken fra SSB var 5880 ukrainske flyktninger registrert med et arbeidsforhold ved
utgangen av oktober i år, som tilsvarer en sysselsettingsgrad litt over 18 %.
KS peker på følgende i høringssvaret
- Det er viktig at fordrevne fra Ukraina kommer raskt i arbeid, men det er feil tilnærming fra regjeringen å ensidig innføre nye krav overfor kommunene i en situasjon hvor tjenestene fra før er under sterkt press.
- Styrking av NAVs virkemidler og sterkere insentiver overfor arbeidsgivere er helt nødvendig om flere skal komme raskt i arbeid.
- Dersom departementet går videre med forslaget, må det legges opp til størst mulig grad av fleksibilitet for kommunene i utformingen av introduksjonsprogrammet.
- Flere krav til innhold i et kort introduksjonsprogram gjør det nødvendig med sterkere prioritering av hva som skal inngå i programmet.
- Forslaget vil få økonomiske og administrative konsekvenser for kommunene, som må kompenseres. Dette knytter seg særlig til behov for styrket norskopplæring og flere arbeidsrettede elementer.
- Selv om flyktningene fra Ukraina har midlertidig beskyttelse, er det sannsynlig at mange av dem vil bli i Norge over tid. Det bør derfor legges til rette for at flyktningene gjennom introduksjonsprogrammet gis grunnlag for en stabil tilknytning til arbeidslivet i bransjer hvor behovet for arbeidskraft er størst. Dersom ensidig vektlegging av et mål om å komme raskest.
