Høringssvar om ny generell del av læreplanverket: Overordnet del - verdier og prinsipper

Norsk skole trenger en ny generell del som i større grad er tilpasset dagens samfunn og nåværende formålsparagraf og læreplaner. Å gi den et nytt navn som understreker at den er overordnet, er et godt grep. Verdigrunnlaget bør være overordnet og danne en paraply for alt man gjør i norsk skole. Det samme gjelder de neste kapitlene som omtaler prinsipper for elevenes læring og utvikling og prinsipper for skolens praksis. Dette bør også visualiseres i måten læreplanverket skal presenteres på, f. eks. gjennom en modell på udir.no. Evalueringen av Kunnskapsløftet (2006) har vist at Generell del har fått for liten oppmerksomhet i denne reformen og at det har vært dårlig sammenheng mellom formålsparagrafen, Generell del og læreplanene i fag. Det er avgjørende for den pågående fagfornyelsen at disse tre delene av skolens samfunnsmandat nå bygger på hverandre og tydeliggjøres.

I forordet til ny overordnet del leser vi at den overordnede delen gjelder opplæringen for elever, lærlinger, lærekandidater og voksne deltakere i grunnskolen, videregående opplæring, opplæring i bedrift og voksenopplæringen. I dokumentet brukes begrepene «elever», «lærere» og «skole» om alle som deltar i opplæring, alle ansatte, alle skoler og alle lærebedrifter. Mye av det som er beskrevet i overordnet del er aktuelt for lærlinger og lærekandidater også. Men vi vurderer at hele dokumentet, og særlig kapittel 3 bør bearbeides, dersom også lærebedrifter skal kjenne sin hverdag igjen. Et aktuelt tiltak kan være å lage en kortversjon av hele den nye generelle delen til opplæring i bedrift. Opplæring for voksne bør også få en presisert omtale.

Barnehagens nye rammeplan er nettopp vedtatt, men harmoniserer ikke helt med ny overordnet del. KS mener at det hadde vært en fordel om både barnehage og grunnopplæring hadde forholdt seg til samme beskrivelsen av verdigrunnlaget. Dette ville styrket et helhetlig utdanningsløp med gode overganger fra barnehage til grunnskole og deretter videregående opplæring.

Verdigrunnlaget forplikter oss!
Verdiene som beskrives i formålsparagrafen og som er utdypet i denne nye overordnede delen, skal gjennomsyre skolehverdagen. Dette ansvaret bærer ikke lærerne alene, men også andre ansatte i skolen, ledere, lokale, regionale og nasjonale myndigheter, lærerutdanningene og andre som jobber tett på utdanningssystemet. Det har betydning for hva slags styringssystemer man bygger opp, for hva som etterspørres i skolen. Et smalt resultatfokus, kan forskyve oppmerksomheten bort fra det brede samfunnsmandatet som denne overordnede delen uttrykker: Verdiene i formålsparagrafen skal hjelpe oss å lære, leve og arbeide sammen i en kompleks samtid og ukjent fremtid.

Alle verdiene i kapittel 1 er viktige, men KS vil framheve kapittel 1.4. Skaperglede, engasjement og utforskertrang: Her omtales den brede kompetansen barn og unge trenger å utvikle for å møte en verden preget av hyppige endringer og komplekse utfordringer. Dette aktive elevsynet må gjennomsyre hele den overordnede delen: Elevene som lærer om skapende områder som forskning, kultur, kunst og entreprenørskap, utvikler evnen til å bruke kunnskaper og ferdigheter for å gi stemme til erfaringer, finne svar på spørsmål og løse problemer.

Læring og utvikling - en livslang dannelsesprosess
KS vil spesielt framheve den positive betydningen de nye tverrfaglige temaene kan få. Dette er et nytt grep som innføres med denne fagfornyelsen og som styrker skolenes mulighet til å ivareta bredden i sitt samfunnsmandat. Det er vedtatt at tre nye tverrfaglige temaer skal prioriteres:

- Folkehelse og livsmestring
- Demokrati og medborgerskap
- Bærekraftig utvikling

De tre tverrfaglige temaene har alle sitt utgangspunkt i aktuelle samfunnsutfordringer, og målet er at elevene lærer å bli utforskende, innovative og i stand til å finne ansvarlige og bærekraftige løsninger. Høringskonferansene og debatten om ny overordnet del viser at det er stor interesse for de tverrfaglige temaene. Det blir avgjørende at læreplangrupper, og senere lærergrupper klarer å samarbeide godt for å gi de tverrfaglige temaene den plass de må ha for at eleven skal kunne utvikle denne viktige kompetansen som beskrives her. Det vil kreve nye arbeidsformer både i undervisningen og i lærerpersonalet der blant annet samarbeid og felles refleksjon må få større plass. Dette bør også omtales.

Både lokalt, nasjonalt og globalt trenger vi de unges stemme for å løse utfordringer som gjelder både livsmestring, demokrati og bærekraftig utvikling. Livsmestring er ikke kun en individuell utfordring, demokrati er ikke en kun en nasjonal eller samfunnsmessig utfordring og bærekraftig utvikling er ikke kun et globalt problem. Elevene er verdensborgere som hører hjemme i et lokalsamfunn i Norge, og de må lære arbeidsformer og utvikle kompetanse til å hanskes med disse store samfunnsutfordringene. FNs bærekraftsmål kan være en naturlig inngang til hvordan vi tilnærmer oss de tverrfaglige temaene.

Elevene dannes, lærer og utvikler seg i samspill med andre. Både kapittel 2.1 Danning og helhetlig kompetanse og kapittel 2.5 Å lære og lære bærer preg av en veldig individuell tilnærming til læring og danning og står dermed i fare for å underkommunisere en viktig dimensjon ved all læring og dannelse. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Det er derfor rimelig å knytte dannelse til utvikling av sosial, kulturell og etisk kompetanse og til evne til samarbeid. Danning og utdanning fordrer følgende elevsyn: en aktiv, kreativ, kritisk og selvstendig elev som tar ansvar, medvirker og lærer sammen med andre.

Tilrettelegging, læringsmiljø og profesjonsfellesskap
Kapittel 3 Prinsipper for skolens praksis vektlegger betydningen av kunnskap om hvordan elever lærer, og hva de kan fra før, samtidig som at det tydelig sies at kartlegging og observasjon av hver enkelt elev er virkemidler for å følge opp den enkelte som har liten verdi om det ikke følges opp med konstruktive tiltak: Overdreven vekt på dokumentasjon og rangering kan svekke den enkeltes selvbilde eller hindre utviklingen av et godt læringsmiljø. Dette er viktige temaer når lærere, ledere og andre ansatte i skolens profesjonsfaglige og verdimessige fellesskap reflekterer over, vurderer og videreutvikler sin praksis. Samtidig må ikke dette bli et argument for ikke å dokumentere. Hensikten med dokumentasjon må være å vise elevens faglige ståsted og læring. Det er viktig at elevene får vite sitt ståsted. Lærerne skal dokumentere elevenes læring på gode måter, ved å gi uttrykk for hva elevene kan, samtidig som man sier noe om hvor de står. Hensikten med kartlegging og dokumentasjon er ikke å rangere, men å fortelle den enkelte elev hva han/hun kan og hvordan han/hun skal jobbe videre for å kunne bli bedre.  

Tidlig innsats er viktig for å forebygge utenforskap. Det handler ikke bare om tidlig alder. Problemer og vansker med å lære kan oppstå gjennom hele utdanningsløpet. Det er viktig at lærere, skoleledere og skoleeiere har kompetanse, handlingsvilje og støtte til både å oppdage og agere på hver sine nivåer. Dette bør omtales under avsnittet om et inkluderende læringsmiljø.

I kapittel 3.3 utdypes profesjonsfellesskapet og skoleutvikling, og det vises til at skolen som samfunnsinstitusjon er forpliktet til å bygge på og praktisere verdiene og prinsippene for opplæringen. Ekspertutvalget som leverte en rapport om lærerrollen i august 2016, la vekt på at det må arbeides for at profesjonsfelleskapene i og mellom skoler styrkes. Den overordnede delen kunne i større grad beskrevet hvordan ulike aktører kan bidra til en styrking av profesjonsfellesskapet. Sterke lærende profesjonsfellesskap er avgjørende for skoleutvikling.

Den nye overordnede delen sier at både skoleeiere, skoleledere og lærere har et felles ansvar for at skolens praksis er i samsvar med hele læreplanverket. En ny overordnet del bør ta i bruk begrepet samskaping som fokuserer på interaksjon, deltagelse og felles problemløsning mellom alle aktører i barnehage, skole og hjem. Samskaping er en aktiv prosess som fordrer involvering av alle parter fra sitt unike ståsted. KS har på høringskonferansene oppfordret til samskaping i den videre prosessen med fagfornyelsen. Begrepet fremhever på en god måte at alle er med og skaper kvalitetene i barn og unges oppvekst og læringsmiljø. Slik kan fagfornyelsen og ny generell del bidra til et verdiløft i skolen.