Høringssvar om NOU 2017:7 Det norske mediemangfoldet

KS vil understreke utvalgets syn om at «mediepolitikk ikke bare er mediepolitikk, men demokrati- og mediepolitikk)), samt betydningen av at borgere og samfunnet trenger en journalistikk som opplyser borgere og setter dem i stand til å delta i diskusjoner og beslutninger. Videre deles bekymringen utvalget har omkring dagens situasjon for journalistikken og de uavhengige, redigerte nyhets- og aktualitetsmediene. En slik beskrivelse gjelder til dels også for lokale medier, og er i tråd med de erfaringer som formidles til KS. Lokale redaksjoner bygges ned, det er mindre kapasitet til å følge viktige lokale saker tett og i dybden. Saker klippes i stedet fra større medieenheter som ikke kjenner lokale forhold på samme måten.

Utvalget trekker også fram en annen og nyere utfordring for samfunnsdebatten i vestlige demokratier, nemlig hvordan fabrikkerte nyheter, halvsannheter og regelrette løgner har oppstått, forsterket seg og blitt etablert som fakta i deler av befolkningen. Selv om dette ikke har preget den norske debatten i særlig grad, er spørsmålet om troverdighet og tillit til mediene grunnleggende også for det norske demokratiet. Denne utviklingen understreker betydningen av at innbyggerne må ha tilgang på profesjonelt redigerte medier som sjekker fakta, slik at innbyggerne er i stand til å skille mellom hva som er sant og hva som er usant.

Et annet utviklingstrekk er framveksten av sosiale medier, i denne sammenheng også som nyhetsplattformer. En algoritmestyrt utvelgelse av innhold og fravær av redaksjonell bearbeiding av innhold kan gi upålitelige kilder stor gjennomslagskraft. Tilgang til troverdig, faktasøkende og kildekritisk journalistikk er viktig også utfra dette perspektivet.

Lokale mediers betydning for lokaldemokratiet

KS viser til en undersøkelse NIBR gjennomførte på oppdrag fra KS i 2013 — «Veier til god lokaldemokratisk styring». Utgangspunktet for studien er forståelsen av at et godt lokaldemokrati kjennetegnes ved pålitelighet, ansvarlighet, borgernærhet og effektivitet.

Studien viser at det å ha en eller flere aviser som blir utgitt i kommunen påvirker oppfatningen av lokaldemokratiet. Men bildet er nyansert. Innledningsvis tegner NIBR et bilde der innbyggerne i kommuner som har egen avis er mer skeptiske til sider ved demokratiet, enn innbyggere i kommuner som ikke har det. Det gjelder spesielt kjennetegnet «pålitelighet)), dvs om politikere er til å stole på og at de ikke forskjellsbehandler.

Forskjellen forklares ved at gjennom rollen som vaktbikkje fokuserer mediene på forhold knyttet til begrepet pålitelighet, for eksempel forskjellsbehandling, maktmisbruk og habilitet. Omtale av slike forhold kan bidra til å forklare hvorfor innbyggere i kommuner med egen lokalavis er mindre fornøyd med lokaldemokratiet enn i kommuner hvor det ikke er avis som skriver kritisk om slike forhold. Det samme gjelder andre veien, folkevalgte har en viss skepsis mot mediene og opplever at søkelys fra lokale medier kan være krevende.

Likevel, dybdestudiene viser at både politikere og kommunalt ansatte helter ønsker seg en kritisk avis fremfor en uinteressert avis. Et uavhengig og kritisk søkelys på kommune og lokalpolitikere kan utvilsomt være en viktig korrigering til kommunens egen framstilling. Til tross for at innbyggere i kommuner med egen avis synes mer kritiske til kommunen enn andre, så er lokale medier som sådan en viktig pilar i lokaldemokratiet.

NIBRs studie viser også at det å havne utenfor medienes interesse, noe kommuner uten egen avis gjerne gjør, ikke oppleves som spesielt positivt. I et levende lokaldemokrati foregår de politiske debattene i det offentlige rom, argumenter møtes med motargumenter og innbyggerne kan følge med og uttrykke sin mening. Mediene er viktig også i et slikt perspektiv.

Slik KS ser det er medienes rolle i lokaldemokratiet av uvurderlig betydning. Det er et avgjørende bidrag for en opplyst offentlig samtale lokalt, og for å synliggjøre og skape debatt om forhold som er viktige for innbyggerne. Det er en arena som gir mulighet for ulike stemmer å slippe til, og det bidrar til å korrigere og justere beslutningstakere nedenfra. Eksemplene på medieoppslag hvor en negativ kommunal praksis er satt under lupen er mange. Medienes blikk utenfra og deres rolle i å avdekke kritiske forhold er et viktig korrektiv for kommuners og folkevalgtes praksis.

Mediene bidrar til å skape interesse for politikk

Innbyggere er interessert i politikk. Mediene er viktige for å formidle og skape interesse om politiske saker, og er en viktig kilde til informasjon. I tillegg kommer den informasjon kommunen og folkevalgte selv formidler. I den nylig publiserte boka «Lokalvalget 2015 — et valg i kommunereformens tegn» svarer over 70 prosent av velgerne at de er svært eller ganske interessert i politikk, tallene er omtrent de samme både når det gjelder i kommunalpolitikk og i rikspolitikk. I samme undersøkelsen rangerer velgerne lokalavisene som viktigste informasjonskilde om politiske spørsmål i egen kommune. Dette samtidig med at lokale saker synes å ha fått større betydning i lokale valg enn tidligere.

KS vil igjen understreke hvor viktig lokale medier er for den offentlige debatten. Media som formidler, belyser og drøfter lokale politiske saker fra et uavhengig ståsted bidrar til en åpen debatt hvor argumenter og motargumenter kan komme frem. Slik blir innbyggerne informert og kan følge med og danne seg en oppfatning. Det igjen er en viktig forutsetning for en engasjert befolkning og et levende lokaldemokrati.