Publisert: 07.06.2017

KS viser til høringsbrev 28. april 2017 fra Arbeids- og sosialdepartementet med forslag om forskrift om arbeidstid for avlastere.

1. Innledning
Hovedpunktene i KS sitt høringssvar:

  • KS mener det bør utredes videre en særregulering av avlaster/besøkshjem som oppdragstaker.
  • KS mener det bør utredes videre en mulighet til å videreføre ferieavlastning.
  • KS mener forskriftens virkeområde ikke bør begrenses til avlastere/besøkshjem som er ansatt i en kommune.
  • KS mener forskriften bør gjelde avlastning både i avlasters og brukers hjem.
  • KS støtter ikke kravet om 16 timers hvile før avlastning/besøkshjem på 24 timer eller mer.
  • KS mener forskriften bør evalueres etter en viss periode.

KS har oppfordret landets kommuner til å avgi egen høringsuttalelse.  

KS Landsstyre har vedtatt en egen uttalelse som vedlegges KS sitt høringssvar.

Saken har vært behandlet i Hovedstyret i KS 29. mai 2017 og det har gjort følgende vedtak:

  1. KS støtter hovedpunktene i forslag til forskrift om unntak fra arbeidstidsreglene for avlastere, med enkelte nødvendige tilpasninger.

  2. KS forutsetter at Regjeringen arbeider videre med muligheten for å etablere avlasteroppdrag som oppdragstakere.

For KS har hovedutfordringen etter avlaster-II dommen i 2016 vært å få på plass en ordning som muliggjør en videreføring av dagens avlastningsordninger/besøkshjem. Det sentrale har da vært utfordringene knyttet til arbeidstidsbestemmelsene, dersom avlaster/besøkshjem skal vurderes som arbeidstakere.

KS ser imidlertid at det er flere andre problemstillinger som også reises dersom avlastere/besøkshjem skal omfattes av arbeidstakerbegrepet og som det er nødvendig blir vurdert nærmere. Dette vil kort omtales i høringssvaret.

2. Videre utredning av en særregulering av avlastning og besøkshjem som oppdragstakeravtaler
KS har i flere bilaterale konsultasjonsmøter tatt opp med ulike departementer at det bør vurderes en særregulering av avlastnings- og besøkshjemsavtaler som lovlige oppdragstakeravtaler. En slik regulering bør kunne skje i henholdsvis helse- og omsorgstjenesteloven og i barnevernsloven uten å utfordre det generelle arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven. 

Dette har også KS Landsstyre nå tatt uttrykkelig opp i sin uttalelse, se vedlegg.

Bakgrunnen for dette er at de etablerte avlastnings- og besøkshjemsordningene har fungert meget godt over mange år uten at disse har utfordret «arbeidstakerbegrepet» i arbeidsmiljøloven. KS mener det av hensynet til brukerne av tjenesten, er viktig at tilbudet kan videreføres slik det har blitt praktisert. Det vil ikke fullt ut være mulig når avlaster/besøkshjem skal være arbeidstakere.

Disse ordningene etableres i mange tilfeller i avlasters hjem og vil derfor i noen grad ha klare likhetspunkter med ordningen som er etablert i beredskapshjem-dommen, jf. Rt. 2013-342. Etter KS vurdering er det sentrale at henholdsvis avlastningen og besøkshjemsordningene skjer i en form og på en måte som kan sammenlignes med «beredskapshjem-dommen». Dette er ikke tilstrekkelig vurdert av departementet. KS vurderer at departementet ikke har vurdert verken dagens ordning, eller hva som eventuelt skal til for å lage ordningene til lovlige oppdragstakeravtaler.

KS oppfatter at departementet mener det vil være i strid med et harmonisert EU-rettslig arbeidstakerbegrep å tillate «oppdragstakeravtaler» i disse tilfellene. KS kan imidlertid ikke se at spørsmålet er vurdert på en tilfredsstillende måte. Vi viser her til at bl.a. Danmark, Sverige og Finland har ordninger som langt på vei etablerer tilsvarende avtaler som oppdragstakeravtaler i de respektive landene. Etter vår vurdering burde departementet i samarbeid med partene se nærmere på spørsmålet. Dette er helt nødvendig for å kunne videreføre bl.a. ferieavlastning og avlastning av noe lengre varighet.

KS er likevel positiv til at departementet foreslår tilpasninger til arbeidstidsbestemmelsene i en forskrift som gjør det mulig å videreføre mange av dagens avlastningsforhold. KS ser imidlertid at det er flere utfordringer med å organisere avlaster/besøkshjem som forslaget til forskrift ikke løser. I tillegg er det utfordringer også utover arbeidstidsbestemmelsene. KS mener det derfor er nødvendig at departementet fortsetter å utrede en særregulering, med sikte på at avlaster/besøkshjem kan reguleres som oppdragsavtaler. Særreguleringen vil kunne ivareta avlaster/besøkshjem sine rettigheter.

3. KS sine merknader til forskriftsforslaget

3.1 Innledning
Departementet legger til grunn at forskriften vil åpne for en videreføring av de mest brukte ordningene. KS er enig med departementet for så vidt gjelder avlaster/besøkshjem som ikke allerede har et tilsettingsforhold i samme kommune.

For arbeidstakere som allerede har et ansettelsesforhold i kommunen, vil imidlertid forslaget i mange tilfeller innebære at tidligere ordninger må avvikles eller får et annet innhold. KS mener dette er uheldig for tjenestetilbudet og kan skape utfordringer med å rekruttere avlastere/besøkshjem. Videre er det uheldig at lengre avlastning ved ferieavvikling, ikke kan videreføres. Dette er de viktigste innvendingene KS har til forslaget som nå er på høring.

Departementet viser til tall fra Proba-undersøkelsen, blant annet når det gjelder lengden på avlastningsoppdrag og andel avlastere som allerede har et tilsettingsforhold i kommunen. KS vil presisere at Proba-undersøkelsen, ikke omfattet avlastning som besøkshjem etter barnevernloven § 4-4. Det foreligger således begrenset samlet kunnskap om lengden på avlastningsoppdrag, omfang av ferieavlastning og antall arbeidstakere som i dag er avlaster/besøkshjem for samme kommune som de er ansatt i.

Enkelte av bestemmelsene i forslag til ny forskrift vil bli nærmere kommentert nedenfor. Det er imidlertid flere forhold KS ikke fullt ut ser konsekvensene av og som det derfor er vanskelig å kommentere. Det gjelder særlig for arbeidstakere som arbeider turnus i kombinasjon med avlastning/besøkshjem i samme kommune. Hvilke utfordringer dette kan skape, vil i en viss grad bero på hvilke avtaler om gjennomsnittsberegninger mv. arbeidsgiver og tillitsvalgte inngår etter arbeidsmiljøloven § 10-5 (2) i den ordinære stillingen. Det beror også på hvilke muligheter arbeidsgiver har for å tilpasse turnusen til avlastningsoppdrag. KS antar det er nødvendig å få erfaring med forskriften for å få avdekket om det her foreligger utfordringer som særskilt bør reguleres. KS mener derfor at forskriften bør evalueres etter en viss periode.

3.2 Forskriftens virkeområde
KS støtter departementets forslag til virkeområde for forskriften slik det fremgår av utkastets nr. 1. KS mener det er viktig at forskriften kommer til anvendelse for all avlastning/besøkshjem hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven og barnevernloven, uavhengig av om de som er avlastere/besøkshjem er ansatt i kommunen eller ikke.

KS viser som eksempel til ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA), hvor tilbudet til bruker dels ivaretas gjennom kommunens ansatte og dels ved bruk av ansatte hos privat leverandør som kommunen benytter. Det er viktig at forskriften ikke hindrer kommunen i å organisere avlastningen på andre måter enn gjennom egne ansatte. Særlig viktig er dette når forskriften – slik forslaget lyder – begrenser muligheten til å videreføre dagens avlastningsordninger når arbeidstaker allerede har et tilsetningsforhold i kommunen.

KS mener videre det er viktig slik departementet foreslår, at både avlastning i avlasters hjem og brukers hjem, omfattes av forskriften. KS mener det i noen tilfeller vil være tilfeldig hvor avlastningen skjer. For eksempel der eldre søsken/fostersøsken er avlastere og ikke selv har plass til bruker i eget hjem, eller der avlaster bor slik til at det er enklere å utføre avlastningen i brukers hjem.

3.3 Samlet ukentlig arbeidstid
Departementet foreslår en samlet ukentlig arbeidstid på 60 timer som kan gjennomsnittsberegnes over en periode på 6 uker, samt en øvre grense på 88 timer pr. enkelt uke. KS antar at de foreslåtte rammene for gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid, vil dekke de fleste avlastningsordninger/besøkshjem når det ikke lenger vil være mulig å gå utover sammenhengende 48 timer. KS mener de foreslåtte rammene er nødvendige for å ivareta den tilstrekkelige fleksibilitet der den som utfører avlastning/besøkshjem har et tilsettingsforhold i kommunen. KS viser imidlertid til de generelle merknadene innledningsvis i pkt. 3.1 for så vidt gjelder turnusarbeidere som i tillegg er avlastere/besøkshjem i samme kommune.

Et særskilt spørsmål oppstår i de tilfeller der den som er avlaster/besøkshjem blir syk og ikke kan utføre avlastningen for eksempel en helg. KS har tidligere oppfattet departementet slik at arbeid som ikke blir utført pga. sykdom, medregnes i rammene for arbeidstiden. Det vil da i mange tilfeller ikke være mulig innenfor de foreslåtte rammer for samlet ukentlig arbeidstid, å være avlaster/besøkshjem en annen helg.  Den som har krav på avlastning vil da ikke få de vedtakstimer som vedkommende har krav på. KS mener dette er uheldig. I de tilfeller der den som er avlaster/besøkshjem likevel ønsker å gjennomføre avlastningen en annen helg, bør reguleringen åpne for dette.  

3.4 Sammenhengende arbeidstid som avlaster i inntil 48 timer
KS støtter departementets forslag som åpner for avlastning i inntil 48 timer sammenhengende. Dette vil langt på vei sikre at avlastere som ikke har en annen stilling hos samme arbeidsgiver kan utføre avlastningsarbeid i samme omfang som tidligere. Samtidig viser undersøkelsen fra Proba at det ikke er uvanlig at avlastningen varer fra fredag til mandag, hvilket vil medføre at noen avlastningsavtaler må endres. KS er ikke kjent med i hvilken utstrekning og omfang besøkshjem benyttes utover 48 timer sammenhengende og således konsekvensene av begrensningen til 48 timer.

KS antar at den største utfordringen med begrensningen til 48 timers avlastning, ikke er å forkorte helgeavlastningen noe, men at det ikke lenger vil være mulig å videreføre dagens ordning med ferieavlastning utenfor institusjon. KS mener dette vil innebære en stor svekkelse av tilbudet for mange brukere. KS har merket seg at departementet mener det er usikkert om slik lengre sammenhengende avlastning vil ligge innenfor arbeidstidsdirektivets rammer. KS er positiv til at departementet vil arbeide videre med å utrede dette spørsmålet, men KS er samtidig bekymret for ferieavlastning sommeren 2017.

KS anmoder departementet om å utrede hvorvidt slik ferieavlastning på om lag en uke eller mer, omfattes av arbeidstakerbegrepet og således rammene i arbeidstidsdirektivet. Det vises til KS sitt innspill i pkt. 2 i høringssvaret. For så vidt gjelder departementets oppfordring til partene i arbeidslivet til å fortsette arbeidet med å bidra til gode løsninger, vil KS strekke seg langt for å forsøke å få til løsninger som gjør det mulig å videreføre ferieavlastning. Partene i arbeidslivet har imidlertid ikke større handlingsrom gjennom tariffavtale enn det myndighetene har gjennom lov/forskrift i forhold til arbeidstidsdirektivet. Når departementet mener det er usikkert og det er behov for å utrede nærmere om ferieavlastning er forenlig med direktivet, er dette ikke en løsning KS kan anbefale for sine medlemmer uten en nærmere forankring i departementet eller hos lovgiver. 

3.5 Hviletid før og etter en avlastningsperiode
KS støtter ikke departementets forslag om krav til 16 timers sammenhengende arbeidsfri periode både før og etter en arbeidsperiode som er lenger enn 24 timer. Forslaget vil innebære at mange av dagens ordninger med avlastere/besøkshjem ikke kan videreføres der disse allerede har et ansettelsesforhold i kommunen.

Tall fra Proba viser at 74 prosent av de 135 kommunene som deltok i undersøkelse, hadde avlastere med en annen stilling i kommunen. Omfanget varierer i den enkelte kommune. Departementet har i sitt høringsnotat vist til at medianen er 25 %. KS vil påpeke at undersøkelsen viser at 28 prosent av kommunene svarer at halvparten eller flere av avlasterne har en annen stilling i kommunen. I tillegg kommer besøkshjem som ikke var omfattet at Proba sin undersøkelse. 

Det er særlig kravet til hvile før helgeavlastningen som vil være problematisk, fordi en avlaster/besøkshjem må ha fri fra sin ordinære stilling på fredagen. Alternativt kan ikke avlastning/besøkshjem starte før på lørdagen, noe som klart vil svekke tjenesten.

KS mener det er urealistisk at kommunen kan tilby vikarordninger for å sikre avlastere/besøkshjem fri hver tredje eller fjerde fredag fra sin ordinære stilling for å være avlaster i helgen. En slik ordning ville også gjøre avlastning i helgen lite fleksibel i forhold til bytte av helger som tidligere i stor utstrekning har blitt avtalt mellom avlaster og den som skal ha avlastningen. KS antar at det heller ikke er ønskelig for de som er avlastere/besøkshjem å redusere sin ordinære stilling. KS viser til de utfordringer det i dag er med hensyn til å rekruttere avlastere/besøkshjem og mener dette vil føre til ytterligere utfordringer. Tall fra Proba-undersøkelsen viser at 80 prosent svarer at det er problemer med å rekruttere avlastere der avlastningen skal skje i avlasters hjem. Videre fremgår det av undersøkelsen at foreldrene ofte er skeptiske til å ha andre avlastere enn en barnet kjenner. Avlastere i eget hjem er derfor ofte i familiens nettverk/familie eller en avlaster som kjenner bruken for eksempel gjennom barnehage/skole. Avlaster i brukers hjem er enda vanskeligere å rekruttere. Besøkshjem har vi ikke tall for, men vi antar at det er tilsvarende utfordringer med rekrutteringen her.

Utfordringene knyttet til 16 timer arbeidsfri før avlastning/besøkshjem, gjelder ikke bare de som har en heltidsstilling i samme kommune, men for alle som har en arbeidstidsordning som innebærer arbeid på fredager. Et eksempel er en lærer i 80 prosent stilling med undervisningstid hver dag.

Departementet har lagt til grunn at passivt arbeid kan bidra til å gi avlaster/besøkshjem annet passende vern. KS stiller spørsmål ved om det i tillegg vil være nødvendig med så stort omfang av hvile både før og etter avlastningshelgen. Dersom arbeidstaker er på arbeid fra kl. 08.00 til kl. 16.00 på fredagen og deretter starter direkte på avlastning/besøkshjem, vil den samlede arbeidstiden trolig begrenses til 12-14 timer før bruker skal legge seg. Det vil da være flere timer «arbeid» for avlaster/besøkshjem som normalt er av helt passiv karakter. I den aktive perioden fra kl. 16 vil avlaster/besøkshjem ha mulighet til å utføre ordinære oppgaver som vedkommende i mange tilfeller uansett ville ha gjort; handle mat, lage mat, husarbeid, avslapning med familie, se på TV mv.

KS viser til medleverforskriften som åpner opp for 15 dagers sammenhengende arbeidsperiode uten kompenserende hvile i henhold til arbeidstidsdirektivet for de arbeidstakere som ikke har sin bolig på institusjonen. Den sammenhengende arbeidsperioden kan være lenger for de som har sin bolig tilknyttet institusjonen.

Medleverordningen kan ikke direkte sammenlignes med ordningen med avlaster/besøkshjem. I sistnevnte tilfelle vil det ikke være mulig å garantere uforstyrret hvile natt til søndag der avlaster har blitt vekket natt til lørdag. Samtidig må det legges til grunn at bruker normalt sover om natten. Det vil videre ikke være mulig å gi avlaster/besøkshjem to timer med arbeidsfri i løpet av dagen, slik medleverforskriften fastsetter.

KS vil imidlertid påpeke at en totalvurdering av ordningen og belastningen, tilsier at avlaster/besøkshjem over en helg i kombinasjon med ordinært arbeid fredagen, må sies å innebære tilsvarende passende vern som medleverforskriften oppstiller. Nødvendigheten av to timers hvile på dagen og blant annet sikre uforstyrret søvn dersom det natten før var vesentlige forstyrrelser, er mye viktigere når ordningen muliggjør 15 døgn sammenhengende arbeidsperiode utenom eget hjem. Avlaster/besøkshjem vil uansett få en sammenhengende arbeidsfri periode på 16 timer etter å ha vært avlaster/besøkshjem over en helg. 

KS ber departementet vurdere på nytt hvorvidt innslag av perioder med passivt arbeid gjennom helgen, er et tilstrekkelig krav til annet passende vern når unntak fra arbeidstidsdirektivets krav om kompenserende hvile, er vesentlig kortere enn det medleverforskriften tillater. Om kravet til hvile før helgen kan fjernes, vil antakeligvis de fleste av de avlasterne som også har et annet arbeidsforhold i samme kommune kunne fortsette mer eller mindre som i dag. Rekrutteringsproblemene vil da ikke øke.

KS mener det ikke bør skilles mellom avlastning i eget og brukers hjem. Særlig gjelder det i de tilfeller avlaster selv ønsker å være i brukers hjem. Dette kan for eksempel gjelde familiemedlemmer som ikke har mulighet eller opplever det som upraktisk å være i eget hjem. I andre tilfeller der det er nødvendig at avlastningen skjer i brukers hjem, ser imidlertid KS at ordningen kan få en noe annen karakter. I den utstrekning departementet mener det i disse tilfeller ikke er forenlig med arbeidstidsdirektivet å gå rett fra ordinært arbeid over til avlastning/besøkshjem fredag ettermiddag, mener KS at kravet om 16 timers arbeidsfri periode før avlastning/besøkshjem på 24 timer, bør begrenses til der avlastningen må skje i brukers hjem.

KS mener også at kravet om 16 timer arbeidsfri periode etter avlastning/besøkshjem kan skape noen utfordringer, men mener disse i større utstrekning kan finne sin løsning enn det tilsvarende kravet om arbeidsfri periode før avlastning. 

3.6 Merknader til forskriftsteksten
KS viser til at det vil være krevende for arbeidsgiver å håndtere arbeidstidsbestemmelsene i forskriften i kombinasjon med en annen stilling i samme kommune. Det er derfor viktig at bestemmelsene gjøres så forståelige som mulig. KS har nedenfor noen forslag til forenklinger av forskriftsteksten. I tillegg oppfordrer KS departement til å lage merknader til de enkelte bestemmelsene som også blir tilgjengelig på lovdata, tilsvarende som for medleverforskriften.

KS mener punktene 1-7 i forslaget er forståelig og står plassert i en logisk rekkefølge. For så vidt gjelder pkt. 6 stiller likevel KS spørsmål ved hvorfor bestemmelsen kun viser til arbeid utover arbeidsmiljøloven § 10-4 (1) og (4) - (6). KS kan ikke se at departementet berører dette i høringsnotatet.

En rekke arbeidstakere i kommunal sektor har forlenget arbeidstid etter arbeidsmiljøloven § 10-4 (2). For eksempel hvilende nattvakt. KS er usikker på hva departementet har ment når det ikke også er vist til arbeidsmiljøloven § 10-4 (2). Det kan synes som om forlengelse av den alminnelige arbeidstid som følge av passivt arbeid, ikke gir samme muligheter for å fortsette/påta seg å være avlaster/besøkshjem. Dette er i så fall uheldig og burde vært nærmere begrunnet fra departementets side i høringsnotatet.

KS mener at forlengelse av den alminnelige arbeidstiden etter arbeidsmiljøloven § 10-4 (2), bør komme i tillegg til grensen på 60 og 88 timer i forskriftsutkastets pkt. 4 og pkt. 5.  Begrunnelsen for å tillate en forlengelse av den alminnelige arbeidstid etter arbeidsmiljøloven § 10-4 (2) gjelder tilsvarende her. 

For så vidt gjelder bestemmelsens tredje ledd, vil en omregning av beredskapsvakt uansett ikke øke den alminnelige arbeidstid.  Slik KS ser det er det derfor ingen grunn til å utelukke tredje ledd fra forskriften pkt. 6 og det skaper kun usikkerhet knyttet til bestemmelsen. KS ber derfor departementet vurdere hvorvidt det ikke er tilstrekkelig at pkt. 6 kun viser til arbeidsmiljøloven § 10-4.

KS forstår forslagets pkt. 8 slik at muligheten til å forkorte den daglige arbeidsfrie periode, kun gjelder i de situasjoner der arbeidsperioden er mindre enn 16 timer. KS ber departementet vurdere plasseringen slik at arbeidsfrie perioder som knytter seg til lengre vakter og henger sammen med pkt. 7 i forslaget, flyttes opp og pkt. 8 ned. I tillegg mener KS det bør vurderes å slå sammen forslagets pkt. 8 og 9. Slik KS oppfatter pkt. 9 i forslaget, gir bestemmelsen liten mening alene. En arbeidsperiode på under 16 timer trenger ikke å komme i konflikt med arbeidsmiljøloven § 10-8 (1) og kravet om 11 sammenhengende timer arbeidsfri. 

Alternativ formulering til pkt. 8 og 9:

Dersom en arbeidsperiode er mindre enn 16 timer, kan arbeidsgiver og arbeidstaker avtale at den daglige arbeidsfrie periode blir kortere enn 11 timer, jf. arbeidsmiljøloven § 10-8 (1). Slik avtale forutsetter at arbeidstaker sikres kompenserende hvile.

KS viser til de innvendinger vi har til forslagets pkt. 11 og som også får betydning for grensen på 48 timer og de videre bestemmelsene. Dersom departementet helt eller delvis opprettholder forslagets pkt. 11, har KS likevel innspill til endringer i bestemmelsens ordlyd.

Alternativ formulering til pkt. 11:

Dersom en arbeidsperiode er mer enn 24 timer skal arbeidstaker i tillegg sikres minst 16 timer sammenhengende arbeidsfri umiddelbart før og etter arbeidsperioden.

KS viser til departementets omtale av ukentlig hvile i høringsnotatet side 17 og 18 der det blant annet fremgår at ukehvilen kan plasseres først i en uke og på slutten av neste eller tas samlet. KS mener muligheten for å slå sammen ukehvilen til 48 timer i løpet av to uker, bør fremgå av pkt. 13 i forslaget. Videre er det viktig at det i merknaden til bestemmelsen fremgår muligheten til å plassere ukehvilen slik at den åpner opp for å kunne arbeide i 12 dager i sammenheng.

3.7 Andre merknader
KS viser til at forskriften ikke gjør unntak fra kravet om arbeidsplan i arbeidsmiljøloven § 10-3. Det kan være usikkerhet knyttet til når det vil være krav om arbeidsplan for de ulike avlastning- og besøkshjemsordningene. I de tilfeller det er krav om å utarbeide arbeidsplan, mener KS det bør åpnes for unntak dersom også avlaster/besøkshjem ønsker å ha en viss fleksibilitet mht. hvilke helger og eller dager/kvelder avlastningen skal skje.

4. Behov for andre tilpasninger enn arbeidstid
KS mener det er behov for en nærmere vurdering av flere av bestemmelsene i arbeidsmiljøloven for avlastere/besøkshjem som er arbeidstakere. KS har foreløpig ikke fullt ut vurdert dette, men vil blant annet peke på arbeidsmiljøloven § 15-3 (3) og oppsigelsestid på inntil seks måneder som heller ikke kan fravikes gjennom tariffavtale.  Pga. de personlige relasjonene som er til stede i disse sakene, vil arbeidsgiver ha begrensede muligheter til å tilby en tilsvarende stilling. Om avlaster/besøkshjem har en 100 % stilling i samme kommune, vil arbeidsgiver heller ikke ha noen mulighet til å tilby annet passende arbeid etter arbeidsmiljøloven § 15-7 (2) fordi det vil være i strid med arbeidstidsbestemmelsene.

De personlige relasjonene og tilliten som er nødvendig mellom avlaster/besøkshjem, barnet og foresatte, utfordrer også flere av bestemmelsene i arbeidsmiljøloven kap. 14, særlig § 14-2. Når vi vet det er vanskelig å rekruttere og personlige relasjoner er viktig, er det lite rom for arbeidsgivers vurdering av kvalifikasjoner og egnet. Tilsvarende gjelder § 14-3 i forhold til utvidelse av stillingen som avlaster/besøkshjem, men her kan det trolig anføres at vedkommende ikke er kvalifisert dersom foresatte ikke ønsker å benytte vedkommende.

5. Økonomiske konsekvenser
Avslutningsvis er det naturlig for KS å påpeke at forskriftsforslaget vil føre til en ikke ubetydelig kostnadsøkning for kommunene. Kostnadsøkningens omfang vil bl.a. bero på betalingspliktenes omfang som følge av at dette er et arbeidstakerforhold. KS har tatt initiativ til drøftinger med forhandlingssammenslutningene for å avklare betalingspliktene gjennom forhandlinger om opprettelse av en ny sentral særavtale som supplerer forskriften.

KS vurderer, med en grad av usikkerhet, det mest sannsynlige utgiftspotensialet til totalt å ligge i

intervallet 700 - 1,2 mrd. for pleie- og omsorgs- og barnevernssektoren til sammen.