KS’ høringssvar om barnehagefinansiering

Utvalget ledet av statsforvalter Knut Storberget kom med sin rapport «Du er henta» før sommeren. Høringsfristen var 1. oktober.

Les hele KS' høringssvar her

KS utgjorde flertallet i utvalget sammen med Virke, Utdanningsforbundet, Fagforbundet og utvalgets leder. Derfor støtter også KS i sin høringsuttalelse flertallets forslag, «lokal samhandlingsmodell». I utvalget stod Private Barnehagers Landsforbund (PBL) alene om sitt alternative forslag.

Økt handlingsrom

KS er enig i at kommunene har behov for større juridisk handlingsrom til å ta det helhetlige ansvaret de faktisk har for et godt barnehagetilbud til alle barn i kommunen. Flertallets forslag vil, etter KS mening, bidra til økt lokaldemokratisk styring med det samlede barnehagetilbudet i kommunen. I dag er private barnehager til dels utenfor kommunal styring, selv om det er kommunen som har ansvaret for tilbudet.

KS mener flertallets forslag best ivaretar et fortsatt mangfold av kommunale, private og ideelle barnehager. Det vil sikre en bedre samlet bruk av offentlige midler og gi bedre innsyn og kontroll med private barnehagers bruk av tilskudd og foreldrebetaling. Det vil gi samfunnet trygghet for at ressursene kommer barna til gode og styrke barnehagesektorens legitimitet.

KS mener det er behov for endringer i finansieringssystemet slik at de private barnehagene får likere plikter og rettigheter som kommunen. Dagens finansieringssystem begrenser kommunenes handlingsrom. Dette gjør det vanskeligere å ta et helhetlig lokalt ansvar for barnehagene – for økonomien, kapasiteten og kvaliteten – til beste for alle barn i kommunen.

Bedre private barnehager

KS mener flertallets løsninger vil bidra til en finansiering som gir jevnere driftsmarginer mellom små og store private barnehager, økt økonomisk forutsigbarhet og mulighet for å inkludere private barnehager i felles kommunale satsinger. Når kommunene kan stille lokale krav til bemanning og utdanning, vil det bidra til økt pedagogisk kvalitet og til at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode.

Kommunene har plikt til å sikre alle barn i kommunen et barnehagetilbud. Da må de også kunne ta ansvaret for å tilpasse kapasiteten til det lokale behovet, slik flertallet i utvalget foreslår. Dagens finansiering og regulering er tilpasset en barnehagesektor i sterk vekst under barnehagereformen. Nå, og i årene framover, vil mange kommuner måtte redusere kapasiteten i takt med mindre barnekull. Private barnehager kan ikke være unntatt fra dette, men må ta sin del av kapasitetsreduksjonen, mener KS.

KS understreker at foreldre fortsatt skal kunne søke om plass i de barnehagene de ønsker. Deres ønsker og behov skal fortsatt tillegges vekt ved opptak. Det er vesentlig at kommunene har god dialog med de private barnehagene når kapasiteten må justeres, påpeker KS i sin uttalelse. Hvis kommunen vedtar at det skal gis tilskudd til færre barn, skal det være utredet etter forvaltningslovens regler. Barnehageloven inneholder alt bestemmelser som sikrer likebehandling av kommunale og private barnehager og uavhengighet mellom kommunen som eier og myndighet.  

KS støtter flertallet i at regelverket bør endres slik at private barnehager får dekket sine faktiske pensjonsutgifter og ikke etter en fast prosentsats. Det vil gi alle nødvendig dekning, men hindre at samfunnet ikke overkompenserer barnehager med lavere pensjonskostnader enn den nasjonale prosentsatsen. Forslaget vil gi mer likeverdige vilkår for private barnehager, uavhengig av deres pensjonsordning. 

Likeverdig behandling

KS støtter flertallets modell som gir et grunntilskudd til alle private barnehager og i tillegg en sats per barn. Behovet for grunntilskudd skal avgjøres lokalt, og kan dermed tilpasses barnehagestrukturen i den enkelte kommune. Når antall barn får mindre betydning for barnehagens totale tilskudd, vil det bidra til å styrke de mindre og enkeltstående barnehagenes økonomiske forutsetninger.

En ulempe med dagens finansieringssystem er at endringer i de økonomiske rammene for kommunale barnehager, først får konsekvenser for private barnehager to år senere. Det er derfor positivt at flertallet foreslår mekanismer for samtidig finansiering av private barnehager dersom kommunen innfører nye kostnadskrevende satsinger som de mener de private barnehagene må ta del i. Det kan for eksempel være styrket bemanning utover nasjonale minimumskrav, særlige satsinger i enkeltområder med større levekårsutfordringer eller felles kompetanse- og kvalitetssatsinger. Hvis nasjonale krav skjerpes, forventer KS, som utvalget, at staten fullfinansierer disse for både kommunale g private barnehager.  

KS mener det er rimelig at kommunene skal kunne stille vilkår til private barnehager for å motta tilskudd på linje med kostnadsnivået i kommunale barnehager. Når det lokale tilskuddet beregnes med utgangspunkt i antall ansatte per barn, de ansattes utdanningsnivå og åpningstiden i kommunale barnehager, må kommunen kunne stille krav om tilsvarende i de private barnehagene for å motta fullt tilskudd. 

KS mener forslaget fra mindretallet om et nasjonalt beregnet grunntilskudd, basert på et gjennomsnitt av kommunenes driftskostnader til barnehager, bryter med prinsippet om likeverdig behandling. Det gir en likere finansiering av private barnehager uavhengig av hvor de ligger, men i den enkelte kommune kan det bli ulike økonomiske vilkår for kommunale og private barnehager. I kommuner som driver kommunale barnehager mer kostnadseffektivt enn gjennomsnittet, vil de private barnehagene kunne få bedre vilkår enn de kommunale.

Ny økonomiforskrift

Kunnskapsdepartementet har samtidig med Storberget-utvalget sendt på høring forslag om endringer i barnehageloven og forslag til ny økonomiforskrift til barnehageloven. KS støtter i all hovedsak innholdet i høringen, men stiller spørsmål ved om forslagene til endringer er tilstrekkelig for å sikre nødvendig transparens om eierskap, organisering og økonomi i private barnehager.

Les hele KS' høringssvar om økonomiforskrift her