Publisert: 25.09.2024

Hovedutfordringene som belyses i PM24 er

  • Kampen om arbeidskraften når omsorgsoppgavene blir mer ressurskrevende, mens befolkningen i arbeidsdyktig alder stagnerer
  • Behovet for omstilling knyttet til klima- og naturutfordringene har vært der lenge, men nå kommer også behov med bakgrunn styrking av forsvar og sikkerhet
  • Beholde en situasjon med små forskjeller og stabil tilgang på velferdstjenester

Innledning

Kommunal sektor opplever i økende grad et gap mellom forventninger til omfanget av og innholdet i kommunale og fylkeskommunale tjenester og reelle muligheter til å innfri disse med de samlede ressursene kommunesektoren rår over. Forventningene skapes både nasjonalt og lokalt. Løfter om høynet kvalitet på offentlig velferd og økt omfang av lovregulerte rettigheter vil gjøre den problematiske langsiktige ressurssituasjonen PM24 trekker opp, enda mer krevende, og også øke presset mot (lokal)demokratiet som sådan. PM24 vier ikke avstemmingen mellom forventninger og muligheter tilstrekkelig oppmerksomhet.

KS’ vurderinger av regjeringens overordnete strategi for å løse utfordringene

1. Øke sysselsettingen

KS er enige i at arbeidslinjen er et av svarene på skvisen i arbeidsmarkedet. Å få flere ut i lønnet arbeid vil i tillegg til å øke verdiskapingen og bedre offentlige finanser, også kunne redusere både forskjeller og behovet for helsetjenester på lenger sikt og bedre livskvaliteten til de som aktiviseres.

Men balansen i arbeidsmarkedet blir bare bedret dersom marginale grupper faktisk blir sysselsatt i ordinære jobber. KS vil derfor peke på at dersom vi lykkes med å øke arbeidstilbudet, må det legges til rette for at disse også blir sysselsatt. Tiltak som i hovedsak er et velferdstiltak og krever mer ressurser enn det som frigjøres til andre formål, bør behandles som potensiell videreutvikling av velferdssamfunnet og ikke som et bidrag til å redusere knappheten på arbeidskraft.

2. Bedre utdanning og kompetanseutvikling for å møte omstillingene

Yrkesdeltakelsen blant de med videregående opplæring er om lag 25 prosentpoeng høyere enn for dem med bare grunnskoleutdanning. Kompetanse er også en nøkkelfaktor for effektivisering og omstilling til et klimarobust lavutslippssamfunn. Dette er noe av bakgrunnen til at KS støtter en sterk satsing på utdanning og kompetanse som viktige tiltak for å sikre økonomisk og sosial bærekraft. KS anbefaler å forsterke pågående utviklingstiltak gjennom fagfornyelsen og fullføringsreformen.

Skolen må ha nok tid og ressurser til å implementere nye fag- og læreplaner som styrker opplæringen og ruster elevene bedre for fremtidens arbeids- og samfunnsliv. Dette krever gode faglige støtteressurser og mindre statlig detaljstyring, særlig av administrative oppgaver. Det må være rom for mer praktisk og variert opplæring og til å gjennomføre mer fleksible opplæringsløp som et ledd i fullføringsreformen.

Å lykkes med «Livslang læring» er en forutsetning for kompetanseutviklingen som er nødvendig for omstillingene vi står overfor. Det meste av kompetanseutviklingen bør foregå på arbeidsplassen – i arbeidstiden. På den måten vil kompetansebehovene i arbeidslivet bli møtt direkte og med et minimal tap av arbeidsinnsats. Utdanningssektoren må utfordres til å støtte disse prosessene.

3. Gode rammevilkår for et produktivt og innovativt næringsliv

KS er enig i at høyere produktivitet i næringslivet, og innovasjoner i privat sektor som bidrar i omstillingen til et klimarobust lavutslippssamfunn krever gode rammevilkår. Dette bør først og fremst være i form av stabilitet i rammevilkårene og sørge for å skaffe den kompetansen privat (og offentlig sektor) trenger.

Etter KS’ mening burde PM24 vært mer eksplisitt på betydningen av et mer produktivt næringsliv. Gitt optimal ressursutnyttelse vil det bidra til en høyere levestandard enn det man ellers ville hatt. Men det er ikke gitt at det vil bidra til å lukke inndekningsgapet:

Hvis det er næringslivet som primært konkurrerer med utlandet som blir mer produktivt vil frontfagsmodellen få kostnadsnivået i offentlig sektor til å øke om lag tilsvarende som økningen i skattegrunnlagene. Produktivitetsvekst i den mer skjermede delen av næringslivet vil derimot hjelpe en del på inndekningsgapet. Det vil i liten grad påvirke lønnskostnadsutviklingen, mens prisene på offentlige kjøp blir lavere enn det de ellers hadde vært. 

Et viktig punkt å fremheve er at økt produktivitet i næringslivet ikke vil hjelpe offentlig sektor å skaffe nødvendig arbeidskraft med mindre privat sektor reduserer sysselsettingen.

4. Mer effektiv offentlig ressursbruk

Den mest direkte veien til å skape langsiktig balanse i offentlige finanser og skaffe offentlig sektor tilstrekkelig arbeidskraft, er både å avstemme forventninger til hva sektoren kan levere og å effektivisere sektoren. Å redusere den statlige detaljstyringen av kommunesektoren vil kunne gi et betydelig bidrag til effektivisering. I tillegg til direkte besparelser knyttet til redusert dokumentasjonskrav, kan aktiviteten i kommunesektoren da bedre tilpasses lokale ressurser, behov og preferanser. Staten kan da også redusere omfanget av ulike kontrollorganer. Dette er ikke tilstrekkelig vektlagt i PM24.

PM24 virker å forstå offentlig sektor først og fremst som utgiftspost. Virksomheten i offentlig sektor og ikke minst i kommunesektoren, er verdiskaping i seg selv. I tillegg er tjenestene som leveres en forutsetning for aktiviteten i privat sektor.

KS vil peke på at effektivisering på mange områder krever økte investeringer og dermed økte utgifter i en overgangsperiode. Ny teknologi gir helt nye muligheter for å få mer ut av ressursene som også bør tas i bruk. Kunstig intelligens, i samspill med annen teknologi har for eksempel et slikt potensiale. Det er viktig at gevinstene som realiseres primært tas ut i redusert ressursbruk og ikke nye tjenester fordi teknologien tillater det. Ved at kommunesektoren beholder gevinstene som realiseres, stimuleres det til effektiv ressursbruk.

Effektiv offentlig ressursbruk krever også forebygging på mange fronter. Redusert utenforskap kan for eksempel gi både redusert behov for offentlig ressursbruk og økt tilbud av arbeidskraft. KS vil også peke på innsatsen mot naturskader som ras og flom ikke ser ut til å bli prioritert høyt nok av ulike regjeringer. Det er dermed viktig å prioritere dette også i praksis.

Det er imidlertid ikke bare ønsket om å kutte kostnader som bør være motivet for innovasjoner og forskning i og på offentlig sektor. Kommunesektoren er sentral i løsningen av mange viktige nye og gamle samfunnsutfordringer, og dette kan kreve helt nye måter å gjøre ting på.    

PM24s perspektiv om at det er i næringslivet innovasjoner skjer, også de som skal gjøre kommunesektoren mer effektiv, innebærer en blindhet for at offentlig sektor selv er en viktig driver for innovasjon og teknologiutvikling. Se f.eks. https://innovativeanskaffelser.no/finn-losninger/. Virkemidler for innovasjoner og forskning i kommunesektoren for å gjøre sektoren mer effektiv burde vært viet større oppmerksomhet.

5. Effektiv politikk i omstillingen til et klimarobust lavutslippssamfunn og ansvarlig forvaltning av naturressurser

PM24 omtaler i liten grad endringene i klima og beskriver ikke kommende tekniske og økonomiske konsekvenser for Norge og hvordan de skal møtes. Utslippsreduksjoner omtales, men ikke hvordan Norge skal fase ut olje og gassproduksjonen. 

Kommuner og fylkeskommuner har en avgjørende rolle for at Norge skal nå utslippsmål, tilpasse oss klimaendringer og bli et klimarobust lavutslippssamfunn innen 2050. KS vil understreke at målene i klimapolitikken må oppnås parallelt med en rekke andre samfunnsmål. Klimakrisen kan ikke løses ved å ignorere tapet av naturmangfold samtidig som man må kunne utvikle gode lokalsamfunn i hele landet. 

KS vil påpeke at mange kommuner har kapasitetsutfordringer i møte med satsing på fornybar energi og oppfølging av naturavtalen. Det er behov for regionale kompetansesentre der kompetansen på plan og energi kan ses i sammenheng. Etter KS’ vurdering er landet tjent med at fylkeskommunen får en sterkere rolle i samordning og kompetansespredning også når det gjelder energispørsmål.

En del kommuner sliter med rekruttering av planleggere og har behov for oppgaveavlastning for å få oppdatert sine kommuneplaner. For å møte den økende kapasitetsutfordringen trengs det oppgaveavlastende grupper på regionalt nivå, slik at mangel på planavklaringer ikke blir en flaskehals, og slik at kunnskap om og vurdering av naturverdier ivaretas på bærekraftig vis. 

6. Fremme internasjonalt samarbeid

KS slutter seg til beskrivelsen av hovedtrekkene ved de globale utfordringene verden står i. Men PM24 kunne med fordel gått nærmere inn hvordan utviklingen i EU virker inn på norsk samfunnsutvikling og ikke minst kommunesektoren gjennom EØS-avtalen. Det hadde vært naturlig med en beskrivelse av avtalens betydning for norsk økonomi og samfunn jf. utredningen NOU 2024:7, Eldring utvalget.

EU er et dynamisk prosjekt og i en melding med et perspektiv fram til 2060 burde en gått inn på hvordan samarbeidet i EU kan tenkes å utvikle seg framover, og ikke minst hvilken betydning det har for EØS-avtalen.

7. Skape trygghet ved å styrke sikkerhet og beredskap

Krigen i Ukraina, pandemien, dataangrep og naturkatastrofer har alle bidratt til en kraftig økning i oppmerksomheten på sikkerhet og beredskap.

KS er enig i at det er nødvendig å løfte ressursene brukt på forsvaret, men den sivile beredskapen må også styrkes. Nye sårbarheter er avdekket og den raske teknologiske utviklingen innebærer at en må forvente stadig nye utfordringer på dette området. KS vil derfor understreke behovet for å bygge en helhetlig beredskap hvor samarbeid mellom sivile og militære myndigheter økes.

Beredskapshensyn kan peke i ulike retninger med hensyn til omverdenen: Selvberging på den ene siden og internasjonalt samarbeid på den andre. KS mener at dette samt betydningen av Norges tilknytningsform til EU for beredskap og forsvarsevne burde vært drøftet nærmere i meldingen. 

8. Sørge for fortsatt lav ulikhet og levende lokalsamfunn i hele landet

KS er enig med regjeringen i at arbeidslinja er en viktig bærebjelke i arbeidet for lav ulikhet. Likeledes trekker den koordinerte lønnsdannelsen i samme retning. Lik tilgang på offentlig finansierte velferdstjenester virker i seg selv utjevnende, men KS vil understreke at det da er viktig at det ikke hindrer folk i å ta del i arbeidslivet. KS støtter ambisjonen om å utvikle velferdssamfunnet videre, men det er samtidig avgjørende at det tas høyde for de fremtidige utfordringene med tilgangen på arbeidskraft og balansen i offentlige finanser.

KS deler også visjonen om fortsatt å ha levende lokalsamfunn over hele landet. KS vil peke på at det å ha gode barnehager, skoler og fritidstilbud, samt boliger rundt om i landet da vil være av avgjørende betydning. I beregningene av demografikostnadene for kommunene legges det samtidig til grunn at ressurser skal vris fra skole og over til eldreomsorg. Det er krevende for kommunene å gjennomføre en slik omstilling og samtidig opprettholde gode tilbud til befolkningen.

9. En økonomisk politikk som er ansvarlig over tid

KS er enige i at dagens inntektspolitiske samarbeid og opplegg for lønnsdannelse er spesielt gunstig i perioder med store omstillingsutfordringer.

KS stiller seg også bak vurderingen av at den økonomiske politikken må ha et langsiktig perspektiv, slik at innbyggerne kan ha en jevn tilgang av velferdstjenester og unngår unødvendige omstillingskostnader. KS vil imidlertid peke på at man da ikke kan legge handlingsregelen uten justeringer til grunn i politikkutformingen. Regjeringen ser imidlertid ut til å ha justert regelen, ved at en eksplisitt legger opp til å bruke mindre enn det regelen egentlig foreskriver i normale tider. Det er et skritt i riktig retning. Selv om bufferen bare er ment å kunne håndtere «normale behov for ressurser i krevende tider» vil en slik buffer også bedre evnen til å håndtere utfordringene med økt kostnadsvekst og redusert inntektsvekst, og samtidig ta høyde for at verdien av fondet på ett eller annet tidspunkt vil falle markert. 

Kommentar til analysene i PM24

Analysene av den langsiktige utviklingen i økonomi og samfunn er helt sentralt i Perspektivmeldinger. De overordnede politiske strategiene, som er svaret på utfordringene analysene peker på, er det KS primært er opptatt av. KS vil imidlertid peke på at analysene gjengitt i meldingen, også har verdi ut over dette.

Etter KS’ mening er rapporteringen fra analysene og beregningene litt mangelfull. Dette dreier seg både om å kunne forstå utviklingsbildet som trekkes opp grundigere, men også slik at andre aktører kunne gis et bedre grunnlag til å bruke analysene i ulike sammenhenger. Utviklingen i privat konsum, boligkapital og verdiskapingen i en del sentrale næringer er eksempler på forhold det hadde vært gunstig at det hadde blitt gitt tall for.