Publisert: 10.10.2024
Nasjonalbudsjettet tegner et bilde av en økonomi i nær konjunkturmessig balanse i 2025. Prognosene i Nasjonalbudsjettet er imidlertid blant de mest optimistiske for veksten i fastlandsøkonomien i 2025. Ett punkt hvor vi mener impulsen mot økonomien er kraftig overvurdert, er aktivitetsveksten i kommunesektoren på 1,4 prosent mot 1,1 prosent i 2024. Uten en bedring i finansieringen av kommunesektoren, er sannsynligheten liten for at en så høy vekst vil bli realisert. Men vår bekymring gjelder først og fremst tjenestetilbudet til innbyggerne.
Kommuner og fylkeskommuner varsler om store økonomiske utfordringer i 2024
Gjennom flere år har økonomien blitt mer presset i mange kommuner. Engangsinntekter fra skatt har skjult de underliggende utfordringene. Til tross for merskatteinntekter også i 2023 ble netto driftsresultatet betydelig lavere enn anbefalt nivå, og nesten halvparten av kommunene hadde negative resultater.
Presset i kommuneøkonomien har tiltatt ytterligere i 2024. I en undersøkelse som KS gjennomførte i september i år meldte vel ¾ av kommunene om merforbruk i driften så langt i 2024. Av kommunene med merforbruk meldte 85 prosent om merforbruk innen pleie og omsorg. Andre områder med stort merforbruk er grunnskole og sosialtjenester. Også 13 av 14 fylkeskommuner utenom Oslo melder om merforbruk. Det gjelder særlig kollektivtransport og videregående opplæring. Samlet sett kan merforbruket for sektoren anslås til 10 mrd. kroner.
Det er flere årsaker til den voksende økonomiske ubalansen i kommuner og fylkeskommuner. Flere år med høyere prisvekst enn forventet har akkumulert seg til et stadig høyere prisnivå uten at inntektene er økt tilsvarende. Dette sammen med renteøkningene, har gjort situasjonen svært krevende. Bosetting av flyktninger fra Ukraina har også kostet mer enn anslått. Ifølge beregningsutvalget for flyktninger dekket integreringstilskuddet bare 92 prosent av kommunenes kostnader i fjor. Dekningsgraden for voksenopplæringstilskuddet var på 80 prosent. I tillegg har KS i flere år pekt på at behovet for kostnadskrevende velferdstjenester for den yngre delen av befolkningen har vokst sterkere enn befolkningsveksten skulle tilsi.
Nye anslag i Nasjonalbudsjettet trekker også i feil retning for kommuneøkonomien. Kostnadsveksten i 2024 blir høyere enn ventet og merkostnadene til pensjon er oppjustert med hele 2,5 mrd. kroner. Samtidig er skatteanslaget nedjustert. Basert på siste tall for skatteinngangen, virker det imidlertid sannsynlig at skatteinntektene i år blir langt lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet.
Det reelle nivået på kommunesektorens frie inntekter har falt siden 2021. Fratrukket merkostnader til demografi og pensjon, er det reelle nivået i 2024 lavere enn i 2016. KS er derfor svært glade for at regjeringen allerede har varslet at det kommer forslag om økte bevilgninger til kommunesektoren i nysalderingen av 2024-budsjettet. De underliggende utfordringene i kommuneøkonomien løses imidlertid ikke av engangsinntekter i 2024.
Kommuner og fylkeskommuners frie inntekter i 2025 må økes mer enn foreslått
Regjeringen øker de frie inntektene betydelig neste år, men det er langt fra nok til at tjenestetilbudet kan opprettholdes. Kommuner og fylkeskommuner klarer ikke å finansiere tjenestene de har ansvaret for. Det er dramatisk for innbyggerne. Det handler om barnehager, skoler, eldreomsorg, kollektivtransport og mange andre tjenester som er viktig i folks hverdag. Kommuner har tæret på oppsparte reserver, men nå tømmes disse raskt. Derfor er det helt nødvendig med et kraftig løft i statsbudsjettet i tillegg til det regjeringen har lagt inn. Uten ytterligere inntektsvekst må det gjøres store kutt i tjenestene, ellers vil underdekningen som vi ser i årets drift i stor grad videreføres til neste år.
Det økte handlingsrommet i neste års budsjett sammenlignet med signalene regjeringen ga i kommuneproposisjonen, skyldes i stor grad nedjustering av merkostnader til pensjon i 2025. Denne nedjusteringen må ses i sammenheng med betydelig økte kostnader i 2024. Dette er ikke kompensert og må dekkes av kommuner og fylkeskommuner både i 2024 og 2025.
KS’ styreleder sendte i slutten av september et brev til ledelsen i stortingspartiene, hvor hele hovedstyret i KS understreket alvoret i situasjonen. Det er viktig at kommunesektoren og nasjonale myndigheter har en lik forståelse av situasjonen. Hvis ikke, kan det oppstå et gap mellom det Stortinget forventer at kommunene skal tilby av tjenester og det som er mulig å tilby med ressursene de har. Det skaper urealistiske forventninger hos innbyggerne og kan svekke tilliten til demokratiet både nasjonalt og lokalt.
Mer fleksibel statlig styring kan gi mer tjenester med samme ressursinnsats
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har nylig vurdert bruken av normer og krav som statlig virkemiddel og sammenlignet med andre måter å styre kommunene på. Konklusjonen er klar: Bemanningskrav har ikke nødvendigvis en god nok effekt målt opp mot hvor inngripende det er mot det lokale selvstyret. Kommunenes mulighet til tverrsektorielle prioriteringer begrenses av at ressurser bindes til én sektor. DFØ peker også på at en utilsiktet virkning ved normer er at når likhet blir rettesnor, kan behovsprøving og likeverdighet tape. For å gi likeverdig opplæring for alle kan det være behov for forskjellsbehandling og ekstra ressursinnsats til grupper av elever, ikke lik behandling. Bemanningsnormer gir ingen garanti for likeverdige tjenester.
En annen utfordring ved detaljerte bemanningskrav er at skoleeier er avskåret fra å se skoler i sammenheng, og flytte ressurser dit elevene har størst behov. Gitt at bemanningskrav fortsatt er et ønsket nasjonalt virkemiddel må det legges på kommunenivå, for å gi rom for lokale vurderinger om hvor personell (for eksempel spesiallærere eller barnehagepedagoger) gir størst effekt.
Fylkeskommunene må redusere kollektivtilbudet
Det er en kritisk situasjon i kollektivtransporten i mange fylkeskommuner. En undersøkelse gjennomført av KS viser at merbehovet i kollektivsektoren (unntatt Oslo) i 2024 er på 0,7 mrd. kroner. Dette er delvis dekket inn ved at fylkeskommunene enten har kuttet i bussruter og ferjeavganger, økt billettprisene eller brukt engangsmidler. Fylkeskommunene har i tillegg omprioritert om lag 1 mrd. kroner fra andre sektorer i år, blant annet veivedlikehold, for å opprettholde kollektivtilbudet i størst mulig grad. Med det store vedlikeholdsetterslepet vi har på fylkesveiene, løser denne omprioriteringen ingenting på sikt. KS forventer derfor at Stortinget bidrar til at fylkeskommunenes inntektsrammer økes betydelig i 2025.
Langsiktige utfordringer bekymrer
Den nylig framlagte perspektivmeldingen viser at det er betydelige utfordringer for offentlige finanser på lang sikt. En viktig del av utfordringene er også den svake utviklingen i skattegrunnlagene som demografien bærer bud om, sammen med mange høyt prioriterte utgiftsøkninger. Sterk økning i oljepengebruken i budsjettforslaget for 2025 kan illustrere utfordringene. Men det er ikke bare pensjoner og det tiltrengte taktskiftet i forsvarsutgifter som trekker utgiftsveksten opp. Utgiftene til uføretrygd, sykepenger og arbeidsavklaringspenger øker enda mer enn forsvarsbudsjettet.
Klarer man å få bukt med det høye sykefraværet, og få redusert antallet uføre eller uførhetsgraden, vil man både kunne redusere utgiftene, øke offentlige inntekter, samlet verdiskaping, og i tillegg kanskje bedre den psykiske helsen til de som finner veien inn i arbeidsmarkedet.
Hensikten med IA-avtalen som det forhandles om nå, er å sikre et inkluderende arbeidsliv som reduserer kort- og langsiktig utenforskap fra arbeidslivet, og dermed også letter presset på statsfinansene. I lys av all erfaring vi har over mange år med skiftende avtaler, mener vi at det nå må gjøres et grundig arbeid for å utrede eventuelle endringer i sykelønnsordningen som omfatter flere alternativer, og som bygger på ny kunnskap om sykefraværet.
