Publisert: 14.02.2025
KS mener at staten må involvere kommunesektoren betydelig sterkere til å medvirke i utviklingen av totalforsvaret. Det er nødvendig for å utvikle treffsikre løsninger som gjør landets beredskap best mulig og tar hensyn til innbyggernes interesser. Det er mye bra i totalberedskapsmeldingen, men det gjenstår omfattende arbeid for å konkretisere og operasjonalisere forslag som i noen tilfelle er ganske overordnede, slik at de resulterer i handling og reell beredskapsforbedring.
Kommunesektoren har vilje og konstruktiv holdning til å bidra i arbeidet med konkretisering av tiltakene som skal gjøres i departementer og direktorater. Samarbeidet mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå må styrkes. Det er ikke nok at kommunene er involvert i beredskapsarbeidet på sitt eget nivå; de må også ha en direkte medvirkning på strategisk og nasjonalt nivå, når overordnede planer og retningslinjer for beredskap utformes. Kommunesektoren må i kraft av sitt omfattende beredskapsansvar delta aktivt både i arbeidet med langtidsplanen for sivil beredskap og i kommende totalberedskapskommisjoner.
KS ber komiteen presisere at kommunesektoren må sikres deltakelse i videreutvikling av totalberedskapen på strategisk og nasjonalt nivå, både i faste forum som Sentralt totalforsvarsforum og relevante sentrale beredskapsråd som for eksempel for Helse, EKOM, transport, samt i andre utredninger og utvalg som opprettes i etterkant av denne meldingen.
Det er viktig å få på plass tydeligere og mer politisk forpliktende signaler om økt finansiering enn det som fremgår av meldingen. Styrkingen av forsvaret kan ha effekter som gir økte kostnader for kommunesektoren, særlig innen fylkesveier og transportberedskap. Kommunesektoren ved KS må involveres ved kostnadsberegninger av tiltakene som berører sektoren.
Kommunesektoren vil måtte bruke vesentlig mer ressurser på beredskap fremover. I denne sammenhengen vil det være helt avgjørende med fleksibilitet til å finne lokale løsninger og forutsigbarhet om tilstrekkelig finansiering.
Kommunene må gis tilstrekkelig frihet til å ta egne beslutninger for å sikre god beredskap for innbyggerne, for eksempel når det gjelder organisering av beredskapsråd. Beredskapskoordinator-rollen i kommunene er viktig, og det er bra at regjeringen vil vurdere hvordan rollen kan videreutvikles, i denne vurderingen må kommunene delta, og også her bør kommunene ha frihet til å finne løsninger lokalt eller i interkommunalt samarbeid.
KS viser til våre innspill til komiteen i høringen om endringer i sivilbeskyttelsesloven om arbeidskraftberedskap og spesielt at det i loven må presiseres hensynet til kommunenes og fylkeskommunenes behov for forutsigbarhet for å kunne ivareta sine egne beredskapsoppgaver og beholde ressurser til dette. En forutsetning for totalberedskapen er at også sivil sektor er i stand til å møte kriser. Dette må derfor være et element i risikovurderinger og planlegging både på nasjonalt og lokalt nivå.
Fleksibilitet til å finne lokale løsninger balanseres med behov for tydelige statlige føringer og/eller bedre veiledning på enkelte områder. Forslag om økt veiledning til kommunenes beredskapsarbeid er positivt. En god og tydelig veileder til sikkerhetsklarering og autorisasjon på kommunalt nivå vil bli tatt godt imot. Det er dog ikke mangel på kunnskaps- og støttemateriell som hindrer jevnt og godt arbeid med samfunnssikkerhet, men mangel på ressurser til å omsette materiell og teoretisk kunnskap til praktisk arbeid.
Statsforvalterne skal bistå kommunene i beredskapsarbeidet, men statsforvalterne løser oppdraget svært ulikt. Kommunene opplever forskjellen i prioriteringer og støtte negativt. Det er viktig at statsforvalterne forvalter veilednings- og bistandsoppdraget til kommunene klokt og med respekt for kommunenes selvstendighet og omfattende ansvar.
Meldingen har viktige momenter som kan bidra til å styrke sivil motstandskraft og totalberedskap. Vi savner likevel en tydeligere konkretisering og prioritering av hvilke tiltak som skal iverksettes til hvilken tid og i hvilken rekkefølge, samt finansiering og nærmere organisering og gjennomføring av tiltak. KS vil understreke at Forsvaret må delta sterkere i det sivile beredskapssystemet, særlig ved å tydeliggjøre hvilke scenarier det faktisk må planlegges for.
KS savner at kommisjonens tydelige anbefaling om behov for samarbeid mellom kommuner følges opp i meldingen og etterlyser tiltak som kan legge til rette for mer interkommunalt samarbeid i beredskapsarbeidet. Flere og mer komplekse hendelser tydeliggjør at en enkelt kommune ikke kan løse alle beredskapsutfordringer alene. En del av løsningen kan være mer samarbeid. Kommunene må selv få ta stilling til hvordan og hvem de har nytte av å samarbeide med, men staten bør være med på å legge til rette for og inspirere til samarbeid.
KS støtter forslaget om økt øvingsaktivitet på alle nivåer, og har gjentatte ganger påpekt behov for flere og bedre øvelser, med reelle scenarioer og i samvirke med andre.
Det er positivt at kommunenes rolle med å styrke motstandskraften i befolkningen og bevare høy grad av tillit i samfunnet er fremhevet.
Selv om kommunenes rolle i beredskapsarbeid anerkjennes og vies mye plass, savner vi omtale av storbykommunenes rolle. Storbyene/tettbefolkede regioner har noen særlige utfordringer og behov i beredskapssammenheng, som for eksempel befolkningssammensetning, boformer, infrastruktur og næringsliv.
KS støtter fylkesordførerkollegiets felles høringsinnspill til komiteen, og fremhever at det ikke er satt av nødvendige midler til fylkesveinettet og kommunale veier(omkjøringsveier) til vedlikehold og investeringer. Dette skal sikre nødvendig mobilitet og fremkommelighet slik at broer og veinettet dimensjoneres for frakt av tungt utstyr.
Bygging og rehabilitering av tilfluktsrom i nye og eksisterende bygg gir merutgifter også for kommuner og fylkeskommuner. Kostnadene som legges til grunn for bygging av nye tilfluktsrom bør ettergås. Vi savner en tydeliggjøring i meldingen om istandsettelse av eksisterende tilfluktsrom, og ev. krav til oppgradering til beskyttelse mot CBRNE-trusler og forlenget oppholdstid. Vedlikeholdsetterslepet er stort på eksisterende tilfluktsrom. Det bør bli en særskilt søkbar ordning for oppgradering av eksisterende offentlige og private tilfluktsrom.
På alle samfunnsområder må digitalisering bidra til sikkerhet. Digitale løsninger som skaper sårbarhet, fare og risiko må unngås i et beredskapsperspektiv. Kommunesektoren må gis nødvendig støtte og ressurser for å håndtere økte krav til digital sikkerhet og beredskap- kravene må utformes slik at de er praktisk gjennomførbare. Departementet bør drøfte med KS og kommunesektoren hvordan digitalsikkerhetsforskriften kan justeres for å ivareta hensikten på en konsistent og effektiv måte. Kommunal sektor må involveres i regjeringens satsing på cybersikkerhet, kvanteteknologi og internasjonalt samarbeid.
Kommuner i Nord-Norge og kommuner som har spesielle utgifter som vertskommune for forsvarsanlegg og forsvarsindustri har særlige utfordringer. Midler til dette bør tildeles særskilt.
Regjeringen bør inkludere kommunene i nord i arbeid med strategisk korridor for militær mobilitet. Nord-Norge er avgjørende for NATOs nordflanke, og tiltakene som iverksettes må sikre operativ forsvarsevne, sivil beredskap og lokal utvikling. KS ber komiteen presisere at tverrsektorielle tiltak og tiltakssonen bør omfatte hele Norges nordområde og alle de tre nordligste fylkene.
KS oppfordrer regjeringen til å planlegge for langt mer konkrete, forpliktende og tilstrekkelig dimensjonerte tiltak for forsyningssikkerhet generelt, men spesielt matvareberedskap, medisinberedskap og drivstofforsyning i den nordligste delen av landet. I en særstilling står sårbarhet og behov for forsyningssikkerhet på Svalbard. KS støtter at regjeringen vil ta et større ansvar for energiforsyning og reservedrikkevannskilde i Longyearbyen, men fremhever viktigheten av fokus på forsyningssikkerhet som helhet.
