Organisering av eiendomsoppmålingen

Forslaget vil få betydelige konsekvenser for kommunesektoren dersom det blir vedtatt. Det vil særlig gå ut over den eiendomsfaglige kompetansen i kommunene som er viktig i andre sammenhenger enn eiendomsoppmåling, f.eks. ved arealplanlegging og byggesaker.

Dagens organisering er effektiv, fleksibel og velfungerende. Med et kommunalt ansvar for oppmålingen, blir det få misforståelser og lite avvik fra plan og delevedtakene. Partene får en nøytral person, en offentlig etat og en ensartet klageordning å forholde seg til i hele prosessen. Det er knapt registrert klagesaker og rettssaker innen fagområdet, siden kommunene fikk ansvaret i 1980.

I dag har kommunene ansvaret for å føre eiendomsopplysninger i matrikkelen (Norges offisielle register over fast eiendom). Med den foreslåtte omorganiseringen blir dette mer fragmentert, Kartverket vil få det overordnete ansvaret og primært føre eiendomsgrensene mens kommunene fortsatt skal føre opplysninger som adresse, bolig og bygning. Denne oppdelingen er en naturlig konsekvens av forslaget, men like fullt en uheldig konsekvens. Matrikkelen blir brukt i stadig større grad, fra 613 millioner kall i 2013 til 2,1 milliarder kall i 2015 (en økning på 242 %), men kvaliteten på 3 informasjonen lagret i matrikkelen varier veldig fra kommune til kommune. Den foreslåtte omorganiseringen kan føre til at kvaliteten blir dårligere.

To argumenter som blir brukt som støtte for den foreslåtte omorganiseringen av eiendomsoppmålingen, er at den vil gjøre oppmålingen raskere og billigere. Departementet kan riktignok ikke gjøre annet enn å anta det, for den samfunnsøkonomiske analysen var ikke påbegynt da høringsbrevet ble sendt ut.

Det er vanskelig å se for seg hvordan det skal bli så mye billigere for rekvirenten dersom man gjør dette til en profesjonsregulert tjenesteyting da det vil påløpe moms som man er fritatt for i dag.

Tidsaspektet er en annen sak, og forsinkelser kan bidra til store kostnader for utbygger. I høringsforslaget til departementet er det tatt med en tabell som viser gjennomsnittlig behandlingstid for oppretting av ny grunneiendom. Behandlingstiden har blitt redusert fra 70 dager i 2011 til 40 dager i 2015. En forbedring på 43 % på fire år. Den foreslåtte måten å organisere eiendomsoppmålingen på kan muligens gi gevinster i form av tidsbesparelser, men det er ikke sikkert. Faktum er at kommunene har blitt raskere og raskere de siste fem årene.

Dersom det kommunale ansvaret blir oppløst, kan det lede til en byråkratisering fordi staten da vil bli klageinstans knyttet til uenighet om oppmåling.

Oppsummert er det flere gode grunner til at man bør beholde dagens modell:

• Forslaget innebærer en svekkelse av den eiendomsfaglige kompetansen i kommunesektoren som er viktig for bl.a. arealplanlegging og byggesaker.
• Med et kommunalt ansvar for oppmålingen får man færre misforståelser, en nøytral oppmåler og svært få klager.
• En fragmentering av ansvaret for å føre eiendomsopplysninger vil kunne føre til dårligere kvalitet på matrikkelen.
  
  

KS går derfor i mot å oppheve kommunenes ansvar for eiendomsoppmålingen som et offentlig forvaltningsansvar.