Publisert: 13.01.2018
Det vises til høringsnotat av 8.12.2016 med høringsfrist 19.1.2017.
KS er fornøyd med at regjeringen har tatt initiativ til en utvidelse av merverdiavgiftskompensasjonsordningen som sikrer fleksibilitet i valg av samarbeidsløsninger mellom kommuner og private aktører.
Avgrensningen i forskriftsforslaget av integrert heldøgns helse og omsorgstjenester til døgnkontinuerlige tjenester som ytes med bakgrunn i funksjonsnedsettelser eller funksjonssvikt, er etter KS sin vurdering en unødig streng avgrensning også sammenlignet med den generelle merverdiavgiftskompensasjonsordningen for boliger tilrettelagt for helse- og sosiale formål. En konsekvens av dette er at forskriftsforslaget ikke gir tilstrekkelig fleksibilitet i valg av samarbeidsløsninger, ettersom brukere som åpenbart er i målgruppen vil kunne utelukkes fra samarbeidsordningen. KS mener avgrensningen i stedet må ta utgangspunkt i om botilbudet er en integrert del av det tilbudet kommunene er forpliktet til å yte gjennom lovverket. Gjennom dette vil brukere med stort kommunalt hjelpebehov, men som for eksempel ikke mottar døgnkontinuerlige tjenester, også kunne blitt omfattet av utvidelsen av merverdiavgiftskompensasjon. En slik avgrensning ville også lagt til rette for gode samarbeidsløsninger i et forebyggende perspektiv, uten å bidra til uthuling av ordningen, i og med at det stilles krav om at boligen skal være særskilt tilrettelagt for omsorgsbehovet.
Omtalen av forvaltningspraksis knyttet til den generelle merverdiavgiftskompensasjonsordningen for boliger særskilt tilrettelagt for helse- og sosialformål i høringsnotatet er etter KS sin vurdering innskrenkende sammenlignet med tidligere praksis og fortolkningsuttalelse som departementet avga 2. mars 2004. Av fortolkningsuttalelsen fremgår bl.a. det at «Etter departementets oppfatning er det avgjørende om det er særskilte forhold ved boligen som gjør at den er særlig egnet som en helse- eller sosialbolig». Det tilsier at det er mer enn fysisk tilrettelegging av boligen som må vurderes i tilknytning til om en bolig er særskilt tilrettelagt for helse- og sosialformål. Et eksempel på slik tilrettelegging kan være plassering av bolig utenfor ordinære boligområder ut fra beboers tjenestebehov. Dette burde vært tydeliggjort under beskrivelsen av forvaltningspraksis.
Avgrensningen av kompensasjonsordningen til eiere med behov for integrert heldøgns helse- og omsorgstilbud innebærer behov for dokumentasjon av at eier har slikt tjenestebehov. Henvisningen til kommunale vedtak i høringsnotatet synes hensiktsmessig og lite arbeidskrevende. Med revisorattestasjon av kompensasjonsoppgavene er det heller ikke naturlig at disse skal undergis kontroll fra kommunens side.
Eierskifte representerer en særskilt problemstilling for denne type borettslag og eierseksjonssameier, da ny eier også må tilfredsstille lovens krav om kommunale tjenester. Forslaget om at dette reguleres gjennom vedtektene, og at kommunene skal bekrefte at den nye eieren tilfredsstiller lovkravene synes hensiktsmessig. Det samme gjelder at vedtektsendringer krever kommunens samtykke.
I en del tilfeller vil det være ønskelig å gi tjenestetilbudet gjennom private samarbeidsløsninger, men personers økonomi kan være begrensende for dette. Forslaget om at kommunene kan gå inn som andelseier eller seksjonseier, under forutsetning av utleie til personer som tilfredsstiller lovkravet med hensyn til omsorgstjenester, gir muligheter også i slike situasjoner og vurderes å være en god løsning.
KS støtter avgrensningen om at merverdiavgiftskompensasjonsordningen kun skal gjelde for oppføring og drift av selve boligene, og ser behovet for at bestemmelsene om revisjonsattestasjon av kompensasjonsoppgavene gjøres gjeldende også for borettslag og eierseksjonssameier.
KS har ikke merknader til at løsøre i boligene ikke skal omfattes av merverdiavgiftskompensasjonsordningen. Forskriftsforslagets ordlyd viser imidlertid ikke til løsøre i boligen, men til løsøre generelt, og det vil være uhensiktsmessig om dette avskjærer merverdiavgiftskompensasjon for innkjøp av løsøre til drift av borettslaget/sameiet.