Høringssvar om forslag om ny lov om fagskoleutdanning og endringer i studentsamskipnadsloven

Bakgrunn
Vi viser til høringsutkast for ny fagskolelov med utkast til lovtekst og lovspeil med høringsfrist 30.9.2017. Forslaget om å befeste fagskolene som et likeverdig alternativ til universiteter og høgskoler, særlig gjennom benevning som «høyere yrkesfaglig utdanning» støttes.

Forslag til ny lov om fagskoleutdanning
De viktigste innholdsmessige forslagene er:

• Utvidelse av styret i fagskolene til minst sju medlemmer
• Stemmerett for studenter og ansatte i fagskolens styre
• To styrerepresentanter skal være tilknyttet relevant arbeidsliv, fortrinnsvis med regionalt tilknytning
• Samordning og synliggjøring av opptaket
• Fagskolepoeng blir studiepoeng
• Mulighet for unntaksvis å kunne tilby treårig fagskoleutdanning
• Endring i begreper
• Stortinget har bedt departementet om å vurdere å lovfestes en plikt for fagskoler til å være tilknyttet en studentsamskipnad.

Den foreslåtte inndelingen av loven i åtte kapitler gir en god og ryddig struktur og god lesbarhet.

Styret for fagskolene
Departementet foreslår å endre enkelte begreper i fagskoleloven slik at ansvar og rolle blir klarere. En slik endring er å erstatte begrepet tilbyder med styret eller fagskolen, begrepsendringene støttes.

En tydeliggjøring av styrets ansvar for drift og økonomi, for at studentenes rettigheter blir ivaretatt og for at fagskolen oppfyller sine plikter overfor eiere, myndigheter, studenter og andre er viktig. Lovforslaget ivaretar dette på en god måte. Et eget kapittel for organisering av fagskolen gir en god oversikt over ansvar og oppgaver.

Departementet foreslår en utvidelse av styrene til minst syv representanter med stemmerett for studenter og ansatte samt to representanter fra lokalt/regionalt arbeidsliv. KS er enig i at både ansatte og studenter bør ha plass med stemmerett i styret. Et krav om at minst to styremedlemmer skal ha tilknytning til lokalt/regionalt arbeidsliv er viktig for å skape et enda bedre samspill mellom fagskolen og samfunnet. Departementets forslag til styresammensetning og utvidelse til minst 7 representanter støttes.

Samordning og synliggjøring av opptaket
Departementet peker på at opptaksregelverket til fagskoleutdanning bør ha en større grad av samordning for alle fagskoler. Innføring av et felles opptakssystem for fagskoleutdanningene og synliggjøring på samordnet opptak vil gjøre fagskoleutdanning som høyere yrkesfaglig utdanning mer synlig og attraktiv. Det anbefales et nært samarbeid mellom fylkeskommunenes nasjonale opptakskontor og Nasjonalt senter for felles systemer og tjenester for forskning og studier (CERES) i utforming av nytt opptakssystem.

KS støtter departementets vurdering.

Studiepoeng og tilbakevirkende kraft
Departementet viser til at mange ønsker at man endrer betegnelsen fagskolepoeng til studiepoeng slik at all utdanning på høyere nivå bruker studiepoeng som begrep. Departementet poengterer imidlertid at en endring i betegnelse i seg selv ikke vil gi noen automatisk rett til å få godkjent (fagskole)utdanningen som en del av høyere utdanning. Videre poengterer departementet at det er vurdering av læringsutbyttet som skal legges til grunn for eksempel ved vurdering av fritak for deler av en universitets- og høgskoleutdanning. Departementet vurderer også om det bør åpnes for at fagskoler skal kunne skrive ut nye vitnemål med studiepoeng til de studentene som ønsker det.

KS mener det må en klar presisering til når det gjelder endring fra fagskolepoeng til studiepoeng. Når departementet presiserer at studiepoeng fra fagskole («fagskolestudiepoeng») ikke er automatisk kompatible med studiepoeng, og heller ikke gir en automatisk rett til å få godkjent fagskoleutdanning som en del av utdanning på høgskole/universitetsnivå, kan dette skape misforståelser og vanskeligheter.

Det er særlig problematikken rundt tilbakevirkende kraft som skaper utfordringer. Departementet vurderer om det bør åpnes for at fagskoler skal kunne skrive ut nye vitnemål med studiepoeng på «gammel» fagskoleutdanning til de studentene som ønsker det. Dette vil skape utfordringer i forhold til tariffavtalens lønnsbestemmelser, som delvis gir avlønning ut fra fullførte studiepoeng. Tilbakevirkende kraft på studiepoeng fra gammel fagskoleutdanning vil medføre at det må fremforhandles en endring i tariffavtalen for å unngå at endringen fra fagskolepoeng til studiepoeng fører til økte lønnsutgifter for kommunene.

Andre begrepsendringer
I universitets- og høgskoleloven brukes begrepet akkreditering om det som i nåværende fagskolelov betegnes som godkjenning. På samme måte brukes begrepet godskriving i universitets- og høgskoleloven om det som i fagskoleloven betegnes som innpassing. Det foreslås å endre begrepet godkjenning til akkreditering og å endre begrepet innpassing til godskriving. Dette er gode begrepsendringer som KS støtter.

Treårig fagskoleutdanning
I dag er fagskoleutdanningens lengde fastsatt til å være maksimum av to års omfang, det vil si utdanning som er normert til 120 fagskolepoeng (gjeldende fagskolelov § 1 andre ledd, andre punktum). Både Storting og regjering mener at det i noen tilfeller kan være ønskelig å utvide fagskoleutdanningen slik at den kan ha et innhold og omfang som tilsvarer inntil tre års utdanning eller 180 studiepoeng. Departementet mener muligheten for å kunne utvide utdanningens omfang og innhold vil bidra til å sikre at fagskoleutdanningene fortsatt kan være en selvstendig utdanningsvei også for utdanninger av inntil tre års innhold og omfang.

KS vil understreke viktigheten av at omfang av fagskoleutdanning kun unntaksvis kan avvike fra normen om inntil to års varighet.

Studentrettigheter
Departementet foreslår at fagskolestudentene skal få tilnærmet like lovbestemte rettigheter som universitets- og høgskolestudenter. Det foreslås at styret plikter å sørge for å tilrettelegge for studentorgan. 

KS er enig i at gode studentdemokratier er en viktig faktor for å drive fagskolene og sektoren framover. KS mener at det er riktig at fagskolestudentene skal ha de samme rettigheter som studenter, lovforslaget ivaretar dette på en god måte. Fagskolene bør ha plikt til å være medlem i studentsamskipnader på linje med andre høyere utdanningsinstitusjoner.

Gradstildeling
Stortinget har i sin behandling av fagskolemeldingen støttet forslaget om å endre loven lik at fagskolene kan tildele grad. Gradstittelen «fagskolekandidat» er foreslått brukt etter 60 studiepoeng (fagskolestudiepoeng).

KS støtter innføring av en gradstittel men ønsker at i lys av at fagskoleutdanning skal benevnes «høyere yrkesfaglig utdanning» bør det vurderes om det kan finnes en passende gradstittel som tar opp i seg denne begrepsendingen.