Publisert: 30.01.2019
Høring - endring i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven - hjemmel til å kreve botid for utenlandske arbeidstakere som skal ansettes i barnehage eller skole. Vi viser til departementets høringsnotat datert 11.12.18.
KS mener at:
- Barns sikkerhet i skole og barnehage er svært viktig.
- Som profesjonelle arbeidsgivere bør kommunene fortsatt ha beslutningsmyndighet for hvem som skal ansettes uavhengig av botid. Politiattest er ett av flere virkemidler som inngår i vurderingen av om enkeltpersoner er egnet for ansettelse i skole eller barnehage.
- Innføring av et botidskrav vil kunne virke negativt for kommunenes mulighet til å sørge for rask og god integrering av nyankomne innvandrere som er kvalifisert til arbeid med barn og unge. Et botidskrav kan også gjøre det mer krevende for kommuner å rekruttere kvalifisert personell til ledige stillinger.
KS deler departementets syn på barns sikkerhet i barnehage og skole som svært viktig, og mener dette bør veie tyngre enn de fleste andre hensyn. Det er klart i samfunnets interesse at barnas sikkerhet er godt ivaretatt, og for kommunene er det svært viktig at innbyggerne har en høy grad av tillit til at barna opplever en trygg og god hverdag i skolen og barnehagen. Samtididig vurderer KS at innføring av et krav om botid for ansettelse i skole og barnehage vil kunne virke negativt for kommunens mulighet til å legge til rette for rask og god integrering, og at kommunene selv bør kunne vurdere enkeltpersoners egnethet for stillinger knyttet til barn og unge uavhengig av botid.
KS vurderer at dagens regelverk knyttet til krav om politiattest for ulike stillingskategorier er lite konsekvent, og anerkjenner at det er en utfordring at politiattester skrevet ut til personer med kort botid vil ha liten reell verdi. Dette kan tale for regelendringer som fører til at politiattester i større grad kan vurderes på likt grunnlag. Samtidig mener KS at barns sikkerhet i skole og barnehage i hovedsak er godt ivaretatt gjennom dagens regelverk, og at andre faktorer kan være vel så viktige i vurderingen av om enkeltpersoner er egnet for ansettelse, enn kun opplysninger som framkommer i politiattest. I tillegg vil KS påpeke at det i høringsnotatet legges opp til en rekke unntak fra hovedregelen for ulike grupper, noe som kan bidra til å svekke den reelle effekten av forslaget dersom det realiseres.
Departementet ber høringsinstansene om særlig å vurdere eventuelle konsekvenser forslaget kan få for integrering av innvandrere. God og rask arbeidsintegrering er av stor betydning for samfunnsutviklingen, og kommunene har et hovedansvar for å gjennomføre den nasjonale integreringspolitikken.
Regjeringen har nylig lagt fram en integreringsstrategi som varsler strengere krav til kommunene i integreringsarbeidet. Blant annet legges det føringer for et mer forpliktende samarbeid mellom kommuner, utdanningssektoren og arbeidsgivere for å innfri målene som er satt for den enkelte og for samfunnet. KS vurderer at en eventuell innføring av botidskrav for ansettelse vil bidra til å gjøre det vanskeligere for kommunene å innfri disse nasjonale målene.
Særlig når det gjelder nyankomne flyktninger, som kommunene har et særskilt ansvar for, er gapet mellom flyktningenes medbrakte kompetanse og de kravene som stilles i arbeidslivet godt kjent og dokumentert. For mange i denne gruppen vil arbeid med barn og unge være en av relativt få mulige karriereveier, enten det gjelder personer som har medbrakt kompetanse som skal vurderes for godkjenning av NOKUT, eller personer med behov for lengre kvalifiseringsløp. Særlig for personer som har riktige kvalifikasjoner til å komme raskt inn i arbeidslivet, vil det være uheldig dersom denne muligheten blir avstengt.
Som departementet påpeker, vil mange nyankomne ha behov for mer langvarig kvalifisering, men også for denne gruppen vurderer KS at et eventuelt botidskrav kan slå negativt ut for mulighetene til å komme i arbeid eller utdanning. Deltakernes motivasjon er avgjørende i alt kvalifiseringsarbeid, og for personer som opplever å bli ilagt et midlertidig ansettelsesforbud er det er fare for at motivasjonen til raskt å komme i arbeid og bli selvforsørget kan bli skadelidende. Departementet påpeker også i høringsnotatet at et botidskrav kan få uheldige konsekvenser for kommunenes mulighet til å tilby fagopplæring som barne- og ungdomsarbeider som del av introduksjonsprogrammet, og KS deler denne vurderingen.
Samlet mener KS derfor at hensyn som taler for innføring av et botidskrav, i dette tilfellet ikke vil veie opp for de samlede ulempene forslaget vil medføre knyttet både til integrering og rekruttering i kommunesektoren.
Lasse Hansen, Administrerende direktør
Helge Eide, Direktor for interessepolitikk