Høringssvar om tilbud til barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging

KS mener forslaget om en helhetlig pedagogisk og organisatorisk modell er en god start på et videre arbeid. KS savner en vurdering av om de målsettinger utvalget ønsker å oppnå, kan realiseres innenfor gjeldende lovverk, eventuelt hva som er nødvendig å endre og hvorfor dette er nødvendig.

Oppsummering av KS' høringssvar
Gjeldende lovverk setter få begrensninger for kommuner og fylkeskommuner om organisering av et støttesystem i barnehager og skoler og en veiledningstjeneste med bredere kompetanseprofil enn dagens PPT i hovedsak har. Dette innebærer at hindringer for å gjøre dette i hovedsak må søkes andre steder enn i juridiske styringsvirkemidler. Hindringen ligger kanskje mer i kulturen. Gjennom detaljregulering i lov og forskrift, rundskriv og veiledere innsnevres det lokale og profesjonelle handlingsrommet. Stor grad av detaljregulering gjør at loven i større grad leses som en oppskrift på hva man har lov til å gjøre, snarere enn som avgrensninger av handlingsrommet for det lokale og profesjonelle skjønnet.

Reglene om kommunenes og fylkeskommunenes organiseringsfrihet, forvaltningslovens regler samt opplæringsloven kapittel fem, gir gode muligheter for tilpasninger både til organisering og saksbehandling for å nå de målsettingene utvalget ønsker å oppnå. Det er samtidig viktig at systemet ivaretar barn og elevers rettssikkerhet. Dagens regler ivaretar også forutsigbarhet for kommuner og fylkeskommuner.

Det er vanskelig å se at løsningen for å få til en annen organisering av støtte og veiledning ligger i å frata de svakere barna og elevene en rettighet. Særlig ettersom forslaget ikke er konsekvensutredet, eller at det foreligger et godt utredet saksbehandlingsalternativ. Hovedmodellen er et spennende forslag, men det er vanskelig å se hvordan inndelingen av elever og saksbehandlingen kan gjennomføres i praksis uten å skape større uklarhet og usikkerhet både hos barn, elever og foreldre og i forhold til pliktene som tilligger kommuner og fylkeskommuner.

Det vil være viktig å legge til rette for at kommuner og fylkeskommuner kan prøve ut de muligheter gjeldende lovverk gir for organisering av støtte- og veiledningssystemer, hva som fremmer og hemmer gode måter å gjøre dette på før man ensidig legger ansvaret for at man ikke har gjort dette, på PPTs sakkyndighetsutredning.

God spesialundervisning virker. Samtidig er det all grunn til å ta på alvor at barn, elever og foreldre opplever at den spesialpedagogiske hjelpen og spesialundervisningen ikke hjelper. Mange opplever at dagens ordninger er tungrodde og ønsker endringer som gir større fleksibilitet både for å kunne komme i gang med hjelp og støtte tidligere, kunne tilpasse løsninger underveis, og ha et større spekter av tiltak som kan iverksettes. Det er viktig at kommuner og fylkeskommuner har handlingsrom til å få til gode systemer for å følge opp barn og elever som av ulike årsaker sliter i barnehager og skoler.