Høringssvar om revisjon av tros- og livssynslovgivningen

Det vises til høringsbrev av 25. september 2017, om forslag til ny felles lov for Den norske kirke og de
andre tros- og livssynssamfunnene, samt revisjon av tilskuddsordningene for disse.

KS har vektlagt de spørsmål som har særlig betydning for kommunenes rolle og oppgaver. Dette omfatter blant annet kommunenes plikter og rolle i å støtte religions- og livssynsvirksomhet gjennom lovbestemte tilskudd til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn, samt ansvaret for gravferdsforvaltning og gravplasser for alle innbyggere.

Finansiering av Den norske kirke

KS mener at dagens todelte finansiering mellom stat og kommune bør videreføres. Dette forutsetter at
det opprettholdes en lokal organisering av Den norske kirke (DNK), som er forankret i lov. Et fortsatt lokalt finansieringsansvar for DNK vil være en styrke for samarbeidet mellom kommunen og den lokale kirkeforvaltningen. De fleste kommunene behandler i dag fellesrådenes budsjettforslag som en
del av kommunens ordinære budsjettprosess. Fellesrådene og DNK sitt behov vurderes gjennom dette i et helhetlig lokalsamfunnsperspektiv. KS mener at slik lokaldemokratisk forankring er avgjørende om man ønsker å videreføre en folkekirke.

Dersom staten, på tross av KS sin anbefaling, beslutter å ta det fulle og hele ansvaret for finansiering av
DNK kan dette føre til større avstand mellom DNK og kommunene. Dette kan igjen resultere i lavere lokalt engasjement for DNK og dermed svekke DNK som folkekirke.

Gravplasser

Gravplassenes betydning for lokalsamfunnet tilsier at gravplasser og forvaltningen av disse må være lokalt forankret. I tillegg har andelen innbyggere som ikke er medlemmer av Den norske kirke økt. Disse har også behov for tjenester fra gravferdsforvaltningen. KS mener derfor at hovedregelen i den nye lovgivningen må være at ansvaret for gravplasser og gravferdsforvaltningen fullt ut er et kommunalt ansvar.

Lovgivningen bør imidlertid åpne for at kommunene kan inngå avtaler med kirkelige organer om
kirkegårdsdrift der dette vurderes mest hensiktsmessig fra kommunens side. Dette vil legge til rette for
god lokaldemokratisk forankring av gravplassforvaltningen.

Verneverdige kirker

KS mener at staten i utgangspunktet bør ha et særskilt ansvar for å finansiere vedlikehold av verneverdige kirkebygg. Mange av kirkene i Norge er definert som kulturminner og er viktige lokale identitetsbærere. Oppfølgingen av verneverdige kirkebygg krever ofte spesialkompetanse og ekstra økonomisk innsats, samt større fagmiljøer enn hva som er mulig i mange kommuner.

KS vil understreke at et større statlig ansvar forutsetter et godt samarbeid mellom aktuelle fagmiljøer og kommunene. Dette vil også styrke den lokale identiteten til byggene og ivareta det lokaldemokratiske aspektet.

Høringen foreslår et skille mellom kirkebygg fra tiden før 1900 og etter 1900. KS mener at det bør
vurderes om det er dette årstallet, eller om det er andre kriterier som er mest egnet for denne
avgrensningen. Et alternativ kan for eksempel være å legge kulturminnemyndighetenes vurdering til grunn for hvilke kirker som skal omfattes og hvilke som ikke skal det.

Andre trossamfunn

KS mener at ansvaret for finansiering av andre trossamfunn bør overføres og samles hos staten. Dette vil innebære en tydelig forenkling sammenlignet med dagens praksis. KS legger til grunn at likebehandlingsprinsippet mellom Den norske kirke og øvrige trossamfunn videreføres uavhengig av hvem som har finansieringsansvaret. Samtidig ser KS det som urimelig at bevilgninger til lovpålagte plikter som kun følger av DNK sin særegne posisjon, og bevilgninger til vedlikehold av viktige kulturhistoriske kirkebygg, skal slå ut i økte tilskudd til andre trossamfunn.

Dagens finansieringsordning for trossamfunn gjør at kommunene årlig må fatte 23 000 enkeltvedtak om tildeling av tilskudd, hvorav vel 18 000 gjelder trossamfunn med mindre enn 10 medlemmer i kommunen og beskjedne tilskuddsbeløp. Tildelingen er regelstyrt, det vil si at det ikke er rom for lokalt skjønn og lokale prioriteringer. Det framstår som en betydelig administrativ forenkling samlet for offentlig sektor at dette ansvaret i sin helhet overtas av staten.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Det må foretas en nærmere utredning av de økonomiske konsekvensene av det som blir endelig vedtatt i Stortinget. Vi forutsetter at arbeidet gjennomføres i samarbeid med KS.