Høringssvar om regulering av utleie og bruk av el-sparkesykler

Om høringen

Kommunal- og forvaltningskomiteen har åpnet for skriftlige innspill til representantforslag om å gi kommunene en klar lovhjemmel for å kunne regulere utleie og bruk av el-sparkesykler og andre små elektriske kjøretøy (Dokument 8:293 L (2020-2021)). Frist for innspill er 13. mai 2021.

Forslaget har stor betydning for blant annet sikkerhet og fremkommelighet i flere kommuner, og det er behov for å lande en løsning raskt.

Med «el-sparkesykkel» mener vi også andre små elektriske kjøretøy, med mindre annet fremgår av sammenhengen.

Anbefaling

Vi mener forslaget er godt, og anbefaler at det blir vedtatt, hensyntatt de innspillene vi gjør rede for nedenfor.

Innspillene utdypes under punkt 3-5, men for oversiktens skyld oppsummerer vi dem her:

• Formålsbestemmelsen bør angi at formålet er å legge til rette for lokal regulering av utleien.
• Hensynet til personvern og sikkerheten til føreren bør fremheves
• Lovens anvendelsesområde bør presiseres
• «Offentlig grunn» bør defineres i lovteksten
• Det bør gjøres noen justeringer i eksemplene på hva kommunens forskrift kan inneholde
• Forholdet til diskrimineringsforbud og konkurransebestemmelser kan med fordel fremheves
• Det bør angis at kommunen har myndighet til å pålegge utleier selv å hente inn små elektriske kjøretøy som er parkert eller utplassert feil
• Det bør være opp til kommunens skjønn hvorvidt feilparkerte eller feilplasserte små elektriske kjøretøy skal fjernes

Behov for regulering av utleie

Kommunene har et behov for å kunne regulere utleievirksomhet av el-sparkesykler. KS har ment at kommunene gjennom å være grunneiere har anledning til dette på kommunal grunn. I tillegg til eierrådigheten har kommunen myndighet til å disponere areal i kommunen gjennom blant annet særlover og i egenskap av å være planmyndighet. Likevel har KS påpekt at det er ønskelig med klarere hjemler for kommunens handlingsrom knyttet til den aktuelle utleievirksomheten. Denne virksomheten berører dessuten også offentlig areal som ikke er kommunalt eid.

KS har ment at løsningen kunne være å finne utenfor vegtrafikklovgivningen, og har skissert at kommunene burde få en eksplisitt hjemmel til å regulere kommersiell utleie av el-sparkesykkel. Herunder burde kommunene kunne få sette tak på antall el-sparkesykler til utleie.

Over tid har KS jobbet nærmere med disse spørsmålene, blant annet i samarbeid med enkeltkommuner, KS storbynettverk, Kommunalteknisk forening og Vegforum for byer og tettsteder. Det er positivt å se at lovforslaget synes å ivareta et viktig premiss – at kommunene gis tillit, myndighet og rom for å finne gode løsninger.

Generelle merknader til forslaget

Lovforslaget avklarer riktignok ikke alle spørsmål, og spørsmålet om hvor langt kommunens myndighet som grunneier går generelt, løses ikke gjennom forslaget. Det viktigste nå er imidlertid å få på plass et godt verktøy for el-sparkesykkelsituasjonen.

Lovforslaget gir kommunene den grunnleggende kontrollen som er nødvendig for å begrense det uoversiktlige bybildet mange har påpekt. Forslaget er langt på vei i tråd med det KS har tatt til orde for, og vi bemerker også at forslagets fokus på ryddige forhold er noe også utleieaktørene selv har etterspurt.

KS har jobbet med en løsning som ligger noe nærmere den danske tilnærmingen, ved at utleievirksomheten forutsetter avtale med kommunene. I tillegg har vi ment at kommunene bør kunne benytte politivedtekter som supplement til øvrige hjemler.

Det er imidlertid fordeler ved den tillatelsesordningen det legges opp til i forslaget som gjør at vi kan støtte den foreslåtte modellen. Vi er likevel opptatt av at komitéen presiserer tydelig at kommunens eierrådighet ikke innskrenkes med forslaget. Likeledes bør det presiseres at forslaget heller ikke er ment å endre eller frata vegmyndighetene den myndigheten de har etter loven.

I tillegg mener vi at komitéen bør presisere at dette området egner seg dårlig for felles nasjonale regler, og at de må tilpasses lokale forhold og vurderinger.

Vi er også opptatt av at komitéen er tydelige på at loven kun stiller opp eksempler på hva kommunene kan innta av bestemmelser og vilkår i forskriftene som hjemles i loven.

Merknader til de enkelte bestemmelsene

• 1 Formål

Det står at formålet med loven er å legge til rette for utleie, men som det fremgår av både kommentarene til bestemmelsene og av sammenhengen i loven, er formålet i realiteten å legge til rette for lokal regulering av utleien. Siden en formålsbestemmelse brukes til å tolke øvrige lovbestemmelser foreslår vi at § 1 endres i tråd med dette.

I opplistingen av hva loven skal sikre, ser vi det som naturlig at både personvern og sikkerheten til føreren nevnes. Det vil tydeliggjøre at dette også er forhold som kan vektlegges når kommunene utformer forskrifter.

Det kan også være grunn til å vurdere en presisering i selve lovteksten av at loven ikke er ment å omfatte annen bruk av små elektriske kjøretøy – bruk av førerens egen el-sparkesykkel faller eksempelvis utenfor. I så fall kan § 1 omdøpes til «Formål og anvendelsesområde».

• 2 Definisjon

Det er viktig at bestemmelsen omfatter også lignende kjøretøy som kanskje ikke er utbredt utleieobjekt i dag, men som kan skape samme utfordringer som utleie av el-sparkesykler.

Vi foreslår for øvrig at det gis en definisjon av «offentlig grunn». Det vil være mer praktisk og hensiktsmessig at definisjonen også omfatter offentlig vei som ikke er i offentlig eie, men slik at det som i vegloven § 1 avgrenses mot privat vei. Løsningen vil til orientering da ligge noe nærmere den man har valgt i Danmark.

• 3 Forskrift om utleie av små elektriske kjøretøy på offentlig grunn

(Nummer 3)

Bestemmelsen er ment å regulere hvilke perioder, datoer eller klokkeslett hvor utleie kan skje. Ordlyden kan imidlertid misforstås slik at man med «når» mener «på hvilke vilkår».

(Nummer 4)

Listen over utgifter som skal kunne dekkes av gebyr er ikke uttømmende. Vi anbefaler likevel at det presiseres at gebyret også kan omfatte «kontroll og tilsyn», selv om dette kan sies å høre delvis innunder «administrasjon».

(Nummer 5)

Vi foreslår at nummer 5 deles opp for å unngå misforståelser, selv om vi ser at det er en sammenheng mellom krav til «standarder» og krav til «utrustning».

Det er også et behov for å presisere nærmere hva som ligger i «standarder. Det kan eksempelvis oppfattes som bransjestandarder, internasjonale eller EU/EØS-standarder som har en side til diskriminering og konkurranseforhold, standarder kommunen selv utarbeider eller standarder på tvers av kommunesektoren.

Av hensyn til ordlydens veiledende funksjon er det også en fordel om det gis flere eksempler på krav til utrustning enn «batterier».

(§ 3 for øvrig)

Vi har som nevnt foreslått at hensynet til personvern inntas i formålsbestemmelsen. I forlengelsen av dette foreslår vi også at det tas inn et nytt nummer under § 3 der adgangen til å gi bestemmelser om hensynet til personvern nevnes særskilt.

Som supplement til kommunens mulighet til å få dekket sine utgifter, mener vi at kommunen bør kunne pålegge utleieren å bistå kommunene i administrasjonen tilknyttet utleievirksomheten, eksempelvis med praktisk bistand eller deling av innsamlet data. Vi anser at dette allerede er omfattet av § 3, men anbefaler likevel at det nevnes som et særskilt nummer.

• 4 Tillatelsesordning for utleie av små elektriske kjøretøy på offentlig grunn

Det er viktig at kommunene i sine forskrifter ikke vedtar bestemmelser og vilkår som er i strid med diskrimineringsforbud og konkurransebestemmelser etter EØS-rettslige forpliktelser og tjenesteloven mv. Det kan være et poeng i seg selv at loven anerkjenner og fremhever dette. Vi foreslår derfor at det i § 4 angis at tillatelsesordningen ikke kan være diskriminerende og at den herunder må være i henhold til internasjonale forpliktelser og tjenesteloven § 10.

Til fjerde ledd bemerker vi at det er uklart hva «dette» viser til – vi antar det gjelder adgangen til å gi bestemmelser om tilbaketrekking av tillatelsen.

• 5 Fjerning og forvaring

Vi anbefaler at kommunen gis eksplisitt myndighet til å pålegge utleier selv å hente inn små elektriske kjøretøy som er parkert eller plassert på en måte som strider med loven eller forskriftene i medhold av loven.

Avslutningsvis foreslår vi at vilkåret om «nødvendig» i første setning tas ut av bestemmelsen, alternativt at det presiseres at det bør være opp til kommunens skjønn om det er nødvendig å fjerne små elektriske kjøretøy.