Publisert: 17.01.2025
KS understreke betydningen av et godt psykososialt arbeidsmiljø, og anerkjenner behovet for et løft på dette området i norsk arbeidsliv. Samtidig er KS sterkt imot de foreslåtte regelverksendringene, som er feil tilnærming.
Les hele høringsuttalelsen her
KS har følgende hovedsynspunkter og vurderinger
- KS støtter opp om et regelverk som bidrar til et arbeidsliv der arbeidstakeres fysiske og
psykososiale arbeidsmiljø er fullt forsvarlig. Dette er viktig at regelverket understøtter
arbeidsgiveres systematiske arbeid for å sikre et forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø. - Norge har et arbeidsliv i verdenstoppen når det gjelder arbeidsmiljø. Behovet ligger i styrket
veiledning og kompetanseheving, ikke flere og mer detaljerte lov- og forskriftskrav. De foreslåtte
endringene skaper usikkerhet, øker kompleksiteten og vil kunne undergrave systematisk
arbeidsmiljøarbeid. - Virksomheter trenger bransje- og virksomhetsspesifikk veiledning og kompetanseheving – ikke
flere lov- og forskriftskrav. Arbeidsgiversiden har gjentatte ganger uttrykt at utfordringene knyttet
til det psykososiale arbeidsmiljøet i stor grad handler om manglende forståelse for hvordan dette
arbeidet skal gjennomføres i praksis uten at dette gjenspeiles i forslaget. - Arbeidstilsynet hevder at de foreslåtte endringene hovedsakelig er en presisering og samling av
gjeldende rett. Dette er vi uenige i. Endringene innebærer en klar forskyvning av ansvar fra
organisasjonsnivå til individnivå, noe som vil kunne svekke arbeidsgivers styringsrett og gjøre det
psykososiale arbeidsmiljøet vanskeligere å håndtere helhetlig. - Regelverket må være klart, praktisk og enkelt å implementere for arbeidsgivere. Basert på
tilbakemeldinger fra våre medlemmer, finner vi at de foreslåtte endringene verken er forståelige
eller praktisk anvendelige. Dette skaper usikkerhet og risiko for uforutsigbarhet i oppfølgingen av
regelverket. - Vi mener at det foreslåtte regelverket mangler en balansert tilnærming, da det ikke tilstrekkelig
fremhever arbeidstakers medvirkning og ansvar. Dette er helt avgjørende for å sikre et godt
psykososialt arbeidsmiljø, spesielt når kravene som stilles til arbeidsgiver økes betydelig og i stor
grad handler om subjektive opplevelser hos den ansatte. - Vi mener at kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt. Forskningen som presenteres, er for ensidig og
problemorientert. Positive sider og det som fungerer godt i norsk arbeidsliv, har ikke fått
tilsvarende oppmerksomhet. I tillegg har det ikke blitt tilstrekkelig vurdert hvorfor
forskriftsendringer skulle være en bedre løsning enn å styrke veiledning og kompetanseheving. - KS mener at sanksjonsmulighetene i de foreslåtte forskriftsendringene er problematiske. I
Danmark prioriteres veiledning og støtte før sanksjoner, med klare begrensninger på de
strengeste tiltakene. Arbeidsgiversiden har flere ganger etterlyst en tilsvarende tilnærming i
Norge. Vi frykter at norske arbeidsgivere vil bli sanksjonert på bakgrunn av et uklart regelverk
uten tilstrekkelig veiledning og forutsigbarhet. - De foreslåtte lovendringene i og i medhold av kapittel 4 må sees i sammenheng med
varslingsreglene i kapittel 2 A, idet en vesentlig andel varslingssaker gjelder det psykososiale
arbeidsmiljøet. Arbeidsgiver bør først og fremst bruke ressurser på systemnivå, og ikke på
subjektivt opplevde lovbrudd som forslaget legger opp til.
