Høringssvar om Perspektivmeldingen 2024

Her kan du følge behandlingen av Perspektivmeldingen på Stortinget.

Øke sysselsettingen

KS er enig i at arbeidslinjen er et av svarene på skvisen i arbeidsmarkedet. Men balansen i arbeidsmarkedet blir bare bedret dersom marginale grupper faktisk blir sysselsatt i ordinære jobber. KS vil derfor peke på at dersom vi lykkes med å øke arbeidstilbudet, må det legges til rette for at disse også blir sysselsatt. Tiltak som krever mer ressurser enn det som frigjøres, bør oppfattes som videreutvikling av velferdssamfunnet og ikke som bidrag til å redusere knappheten på arbeidskraft.

Utdanning og kompetanse

Beslutninger innen utdanning i dag, er avgjørende for kvalifikasjonene til arbeidsstyrken framover. Kompetanse er både viktig for å få folk i jobb og en nøkkelfaktor for effektivisering og omstilling på alle områder. KS støtter derfor en sterk satsing på utdanning og kompetanse. KS anbefaler å forsterke pågående utviklingstiltak gjennom fagfornyelsen og fullføringsreformen.

Skolen må ha nok tid og ressurser til å implementere nye fag- og læreplaner. Dette krever gode faglige støtteressurser og mindre statlig detaljstyring. Det må være rom for mer praktisk og variert opplæring og til å gjennomføre mer fleksible opplæringsløp som et ledd i fullføringsreformen.

 «Livslang læring» er en forutsetning for kompetanseutviklingen som er nødvendig for omstillingene vi står overfor. Ved at mye foregår på arbeidsplassen – i arbeidstiden – vil behovene i arbeidslivet bli møtt direkte og med minst mulig tap av arbeidsinnsats. Utdanningssektoren må utfordres til å støtte disse prosessene.

Produktivt og innovativt næringsliv

KS er enig i at høyere produktivitet og innovasjoner i næringslivet er viktig i omstillingen til et klimarobust lavutslippssamfunn. Det krever stabile rammevilkår og at det offentlige bidrar til å skaffe den kompetansen privat (og offentlig) sektor trenger.

PM24 burde vært mer eksplisitt på betydningen av et mer produktivt næringsliv: Det vil bidra til en høyere levestandard enn det man ellers ville hatt. Men det er ikke gitt at det vil bidra til å lukke inndekningsgapet.

Hvis det er næringslivet som primært konkurrerer med utlandet som blir mer produktivt, vil en lønnsvekst i tråd med frontfagsmodellen få kostnadsnivået i offentlig sektor til å øke om lag tilsvarende som økningen i skattegrunnlagene. Produktivitetsvekst i den mer skjermede delen av næringslivet vil derimot hjelpe en del på inndekningsgapet. Det vil i liten grad påvirke lønnskostnadsutviklingen, mens prisene på offentlige kjøp blir lavere enn det de ellers hadde vært. 

Et viktig punkt å fremheve er at økt produktivitet i næringslivet ikke vil hjelpe offentlig sektor i å skaffe nødvendig arbeidskraft med mindre privat sektor reduserer sysselsettingen.

Effektiv offentlig ressursbruk

Den mest direkte veien til langsiktig balanse i offentlige finanser og tilstrekkelig arbeidskraft til velferdsproduksjon er åpenbart å effektivisere. Å redusere den statlige detaljstyringen av kommunesektoren vil kunne gi et betydelig bidrag ettersom ressursinnsatsen da bedre kan tilpasses lokale behov, muligheter og preferanser. Dette er ikke tilstrekkelig vektlagt i PM24.

PM24 virker å ha en forståelse av offentlig sektor først og fremst som utgiftspost, og hvor det er næringslivet som må bidra til å gjøre sektoren mer produktiv. Virksomheten i offentlig sektor og ikke minst i kommunesektoren er verdiskaping i seg selv. I tillegg er tjenestene som leveres en forutsetning for aktiviteten i privat sektor. Offentlig sektor selv er en viktig driver for innovasjon og teknologiutvikling, og burde vært viet større oppmerksomhet. 

Se for eksempel løsninger for innovative anskaffelser i kommunesektoren

På mange områder krever effektivisering økte investeringer og dermed økte utgifter i en overgangsperiode. Ny teknologi gir helt nye muligheter for å få mer ut av ressursene. Men gevinstene som realiseres må tas ut i redusert ressursbruk og ikke nye tjenester. Ved at kommunesektoren beholder gevinstene som realiseres stimuleres det til effektiv ressursbruk.  

Forebygging er sentralt for å kunne utnytte ressursene effektivt i offentlig sektor. Redusert utenforskap bedrer på sikt budsjettbalansen og øker tilbudet av arbeidskraft. En sterkere innsats mot naturskader som ras og flom vil kunne bedre offentlige budsjetter på lenger sikt.

Omstilling til et klimarobust lavutslippssamfunn og ansvarlig forvaltning av naturressurser

Kommuner og fylkeskommuner har en avgjørende rolle for at Norge skal nå utslippsmål, tilpasse oss til klimaendringer og bli et klimarobust lavutslippssamfunn. KS vil understreke at målene i klimapolitikken må oppnås parallelt med en rekke andre samfunnsmål. Klimakrisen kan ikke løses ved å ignorere tapet av naturmangfold samtidig som man må kunne utvikle gode lokalsamfunn i hele landet. 

Mange kommuner har kapasitetsutfordringer i møte med satsing på fornybar energi og oppfølging av naturavtalen. Etter KS’ vurdering er landet tjent med at fylkeskommunene får en sterkere rolle i samordning og kompetansespredning også når det gjelder energispørsmål. Disse bør gis en viktig rolle i etableringen av ett nasjonalt eller flere regionale kompetansesentra.

En del kommuner sliter med å rekruttere planleggere og har behov for oppgaveavlastning for å få oppdatert sine kommuneplaner. Dette for at mangel på planavklaringer ikke blir en flaskehals, og slik at kunnskap om og vurdering av naturverdier ivaretas på bærekraftig vis. 

Internasjonalt samarbeid

KS slutter seg til beskrivelsen av hovedtrekkene ved de globale utfordringene. Men PM24 kunne med fordel gått nærmere inn på hvordan utviklingen i EU påvirker norsk samfunnsutvikling og ikke minst kommunesektoren gjennom EØS-avtalen. Det hadde vært naturlig med en beskrivelse av avtalens betydning for norsk økonomi og samfunn jf. utredningen NOU 2024:7, Eldring-utvalget.

Sikkerhet og beredskap

KS er enig i at det er nødvendig å bruke mer ressurser på Forsvaret. Men den sivile beredskapen må også styrkes og samarbeid mellom sivile og militære myndigheter økes.

Beredskapshensyn kan peke i ulike retninger med hensyn til omverdenen: Selvberging på den ene siden og internasjonalt samarbeid på den andre. KS mener at dette, samt betydningen av Norges tilknytningsform til EU for beredskap og forsvarsevne, burde vært drøftet nærmere i meldingen. 

Lav ulikhet og levende lokalsamfunn

KS er enig i at arbeidslinja og den koordinerte lønnsdannelsen er viktig for lav ulikhet. Lik tilgang på offentlig finansierte velferdstjenester virker i seg selv utjevnende, men det er viktig at det ikke hindrer folk i å ta del i arbeidslivet. KS støtter ambisjonen om å utvikle velferdssamfunnet videre, men det er samtidig avgjørende at det tas høyde for de fremtidige utfordringene med tilgangen på arbeidskraft og balansen i offentlige finanser. KS er bekymret over gapet mellom forventninger til kommunale og fylkeskommunale tjenester og de reelle mulighetene til å innfri. Løfter om urealistisk høy kvalitet på offentlig velferd vil også øke presset på demokratiet.

KS deler visjonen om å bevare levende lokalsamfunn over hele landet. KS vil peke på at det å ha gode barnehager, skoler og fritidstilbud rundt om i landet vil være av avgjørende betydning. Utviklingen med økning i antall eldre og færre barn og unge, vil kreve en endring av tjenestene som kommunesektoren leverer. Det er utfordrende å gjennomføre slik omstilling og samtidig opprettholde gode tilbud til befolkningen.

Ansvarlig økonomisk politikk

KS er enig i at dagens inntektspolitiske samarbeid og opplegg for lønnsdannelse er spesielt gunstig i perioder med store omstillingsutfordringer. KS stiller seg også bak vurderingen av at den økonomiske politikken må ha et langsiktig perspektiv, blant annet for å unngå unødvendige omstillingskostnader.

Handlingsregelen burde derfor eksplisitt justeres for å ta hensyn til behovet for ekstra ressurser i krevende tider og at verdien av fondet på ett eller annet tidspunkt vil falle markert, men også for bedre å kunne håndtere det fremtidige inndekningsbehovet beskrevet i PM24.