Publisert: 02.06.2020

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har bedt om at de tre høringene ses i sammenheng. KS gir derfor et samlet høringssvar på de nevnte sakene der vi forsøker å se sammenhengene mellom høringsnotatene. Innretningen høringene har fått, viser til fulle behovet for en nasjonal koordinerende overvannsmyndighet slik KS har påpekt tidligere.

KS viser til at det foreligger en faglig utredning av en hjemmel til kommunene for å innføre et eget overvannsgebyr som skal kunne finansiere samfunnsøkonomisk fornuftige tiltak som vil avlaste kommunale overvannsanlegg. Økt ansvar til kommunene for å forebygge overvannsrelaterte skader forutsetter at de samtidig settes i stand til å følge opp dette ansvaret i praksis.

Ansvarsavklaring og finansiering er av avgjørende betydning for å kunne få på plass en helhetlig løsning på utfordringene knyttet til overvann. Det er derfor vesentlig at dette avklares politisk sammen med de tema som er fremmet i høringene. Det må uansett sørges for at kommunene fullt ut får finansiering for meransvaret høringene legger opp til.

Overordnet

KS er enig med KMD i at overvann er et betydelig og tiltagende samfunnsproblem og at det haster med å få på plass et enhetlig regelverk for håndtering av overvann.

KS er enig i at forholdet mellom kommunen som leverandør av vann- og avløpstjenester og abonnenter reguleres i lov og forskrift, og at dagens abonnementsvilkår derfor kan utgå forutsatt at vilkårene blir rettslig regulert.

For å sikre en enhetlig behandling bør overvann reguleres fullt ut i vass- og avløpsanleggsloven, og ikke som i forslaget hvor overvann delvis skal reguleres i forurensningsloven og i vass- og avløpsanleggsloven.

KS er enig i flere av forslagene til endringer i plan- og bygningsloven, men ser at det samtidig er flere uavklarte områder knyttet til forslagene. I tillegg er de økonomiske konsekvensene ikke godt nok utredet. De foreslåtte endringene i TEK17 finner ikke KS tilrådelig å gjennomføre.

Regulering av overvann i vass- og avløpsanleggsloven og behov for definisjoner

  • KS mener det er riktig å definere overvann. 
  • KS mener det er viktig at man under definisjonen "avløpsanlegg" viser forskjellen mellom overvannsanlegg og anlegg for spillvann - herunder fellesanlegg.
  • KS mener at overvannsanlegg etableres for å hindre forurensing. Definisjoner av overvann og overvannsanlegg bør av den grunn fremkomme i vass- og avløpsanleggloven.

Økonomiske og administrative konsekvenser for kommunene

  • KS mener det må gjøres grundige og helhetlige beregninger av hva forslagene til lover og forskrifter vil medføre av både direkte og indirekte økte kostnader for kommunesektoren. Behovet og kostnadene vil variere mye fra kommune til kommune.

Overvannsmyndigheter 

  • KS tilrår at kommunen som tjenesteleverandør på vann- og avløpsområdet omfattes av samordningsplikten etter plan- og bygningsloven § 21-5 og at myndigheten konkretiseres i SAK10 § 6-2.
  • KS tilrår at det utpekes en koordinerende nasjonal overvannsmyndighet som har til oppgave å samordne og bistå til en helhetlig forvaltning av overvann i Norge.

Ansvar for skade

  • KS støtter ikke forslaget om å ta inn overvann i forurensningsloven i den grad dette medfører at eier av et overvannsanlegg blir ilagt et objektivt ansvar for skade.
  • KS mener at en utvidelse av kommunenes objektive ansvar til også å gjelde for overvannsanlegg, vil kreve et nivå på forebygging og sikring som ikke kan anses å være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Nærmere om det enkelte forslag til endringer ligger i høringssvaret i følgende kapitler:

  • Kap. 3.1. - Forslag til endringer i forurensningsloven og vass- og avløpsanleggslova
  • Kap. 3.2. - Forslag til endringer i plan- og bygningsloven
  • Kap. 3.3. - Forslag til endringer i byggteknisk forskrift (TEK17) og veiledning til byggesaksforskriften (SAK10)
Lenkeblokk Icon Se hele høringssvaret fra KS (pdf)

Lenker til høringsnotatene: