Publisert: 11.04.2019

Netto driftsresultat er et resultatbegrep som samsvarer med de grunnleggende kommunale regnskapsprinsippene og brukes blant annet av Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi. Som styringsindikator i den enkelte kommune har likevel netto driftsresultat klare svakheter. Dette skyldes at resultatet ikke tar hensyn til ulike fondsavsetninger og bruk av slike som kommuner og fylkeskommuner er forpliktet til å foreta. KS har derfor i sitt høringssvar lagt vekt på behovet for et resultatbegrep som på en mer entydig måte kan synliggjøre kommunens/fylkeskommunens reelle økonomiske handlingsrom. Dette vil kunne bidra til å gjøre kommuneregnskapet mer forståelig og logisk også for ikke regnskapskyndige brukere. KS foreslår på denne bakgrunn at «Netto driftsresultat til disposisjon» innføres som et obligatorisk resultatbegrep.

KS er videre kritisk til at det i høringsforslaget legges opp til at økonomisk oversikt drift skal foreligge allerede når innstillingen om budsjett og økonomiplan legges fram, dog med den tilpasning at spesifikasjon av driftsutgiftene på hovedposter kan utsettes til etter budsjettvedtaket i kommunestyret/fylkestinget. Dette vil tvinge kommuner og fylkeskommuner inn i en mer rigid budsjettstruktur. Reelt innebærer dette at budsjettet må utarbeides etter et nedenfra og opp prinsipp som legger klare begrensninger på muligheten for rammebudsjettering med detaljering i etterkant. Etter KS’ vurdering er dette både en unødvendig og uhensiktsmessig innskrenking av kommunestyrets valg av budsjettprosess.

Av mer regnskapstekniske forhold fremhever KS at fordelte utgifter ikke bør være en del av kommunens offisielle regnskap, og dermed heller ikke framgå av økonomisk oversikt drift. Slike interne transaksjoner bør elimineres før det offisielle regnskapet avlegges. KS påpeker også at lønn og sosiale utgifter fortsatt bør framkomme som separate poster i økonomisk oversikt drift.

KS støtter forslagene i høringsnotatet om at:

  • Kommunale foretak som hovedregel skal føre regnskap etter kommunelovens bestemmelser. Og i forlengelsen av dette at det kun er kommunale foretak som for en overveiende del driver næringsvirksomhet som skal ha adgang til å føre regnskap etter regnskapslovens bestemmelser.
  • Det gis adgang til å dele opp større varige driftsmidler i større komponenter, der de enkelte komponentene balanseføres og avskrives hver for seg ut fra levetiden til den enkelte komponent.
  • Avskrivningstid skal fastsettes konkret for den enkelte eiendel
  • Bruk av driftsfond ikke kan inntektsføres direkte i investeringsregnskapet.

KS har i arbeidet med høringsuttalelsen innhentet innspill fra økonomisjefene i kommuner og fylkeskommuner.

 

For nærmere omtale av ovenstående og andre innspill vises det til høringssvaret fra KS (PDF)

Her finner du alle høringsdokumentene og høringssvarene (regjeringen.no)