Publisert: 27.06.2024
Regjeringen har sendt på høring Naturrisikoutvalgets rapport kalt «I samspill med naturen». Utvalgets mandat var blant annet å beskrive hva naturrisiko er, vurdere hvordan næringer og sektorer i Norge og samfunnet er og kan bli berørt av tap av natur og naturmangfold, og se på hvordan aktører i offentlig og privat sektor kan analysere og håndtere naturrisiko på best mulig måte. Utfordringene Naturrisikoutvalget tar utgangspunkt i, har KS pekt på i flere år. Det går blant annet frem i Kommunesektorens politiske prioriteringer 2024-27.
Bedre plandata
På nasjonalt nivå er mange data om utvikling av natur tilgengelig og i utvikling. Av i alt 258 vurderte naturtyper er for eksempel nær halvparten (48 prosent) rødlistet. Norge er i ferd med å utvikle naturregnskap på nasjonalt nivå som skal ferdigstilles innen 2026. Data om for eksempel hvor de truede og sårbare naturtypene finnes i kommuner og fylker, hvilken tilstand de er i, og hvilke naturgoder naturtypene gir, er imidlertid stadig en utfordring.
Plandata er ofte lite tilgjengelige, usammenhengende, til dels upålitelige og vanskelige å forstå. KS mener kommunesektoren trenger løsninger som bedre samler og visualiserer data fra ulike kilder. Kommuner har gjennom mange år arbeidet for å digitalisere og gjøre digitale arealplaner tilgjengelige for regionale og nasjonale parter. Nå trengs videreutvikling av slike verktøy i tråd med Naturrisikoutvalgets anbefalinger, ikke nedlegging av de eksisterende verktøyene. Miljødirektoratet og Kommunal- og distriktsdepartementet samarbeider nå med KS og kommunesektoren om utvikling av areal- og naturregnskap til bruk i kommunal planlegging i et eget forsknings- og utviklingsprosjekt. Slike samarbeid må videreutvikles og styrkes og det trengs mer drahjelp fra staten.
Kompetanse og kapasitet
Kapasitets- og kompetanseutfordringene er svært store i mange kommuner. En hovedutfordring er kapasitet til oppdatering av gjeldende planer. KS mener at statlige myndigheter må bidra mer til å styrke kompetanse og kapasitet som kan bidra til enda bedre håndtering av naturrisiko og klimatilpasning i kommunesektoren.
KS har også innspill til forslaget om å kreve at kommunene utarbeider egne kommunedelplaner for naturmangfold. KS mener mange kommuner vil ha store problemer med å lage slike planer. Det må være opp til hver enkelt kommune å vurdere planredskapene som kommunene bruker for å ivareta natur. Slike vurderinger må blant annet foretas i lys av kommunens planstruktur og kapasitet, skriver KS i høringssvaret.
Kritisk til nytt offentlig lovutvalg
KS stiller seg kritisk til hvorvidt et nytt lovutvalg for revisjon av plan- og bygningsloven vil være et hensiktsmessig virkemiddel for å styrke kommunenes muligheter for og kapasitet til å løfte naturmangfold sterkere inn i planleggingsprosessene.
Forholdet mellom kommuner og underliggende selskaper
Naturrisikoutvalget mener at kommunene, på samme måte som staten, må stille forventningskrav til selskapene sine for å ta hensyn til naturrisiko. Det skal skje gjennom eierskapsmeldinger og eierstrategier. KS stiller seg positiv til dette forslaget.
Les hele høringssvaret fra KS (pdf)
