Publisert: 09.12.2020
KS har avgitt høringssvar til Helse- og omsorgsdepartementets forslag om godkjenningsmodell for fritt brukervalg i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
KS støtter ikke det foreslåtte lovforslaget. Innvendingene er oppsummert som følger:
- Det er verken behov for eller nødvendig med en lovendring. Kommunene kan i praksis bruke en godkjenningsordning for gjennomføring av fritt brukervalg også etter gjeldende rett.
- Økt oppmerksomhet og legitimitet for godkjenningsordning som en modell å gjennomføre fritt brukervalg på kan nås gjennom andre virkemidler enn lov, eksempelvis veiledning og spredning av «beste praksis» om fritt brukervalg.
- Vi stiller spørsmål ved om det er hensiktsmessig at én av måtene å gjennomføre fritt brukervalg på blir lovfestet. Lovbestemmelsen kan lett feiltolkes dit hen at godkjenningsordningen er eneste måten å gjennomføre fritt brukervalg på. Dersom man først skal lovfeste de ulike måtene fritt brukervalg kan gjennomføres på ville det etter vårt syn vært mer nærliggende å lovfeste alle de ulike måtene fritt brukervalg kan gjennomføres på (gjennom rammeavtale, tjenestekonsesjonsordning etc.), og ikke kun trekke frem metoden brukervalg gjennom godkjenningsmodell.
- Lovbestemmelsen legger ikke opp til at kommunene kan sette et tak på antallet leverandører som inkluderes i godkjenningsordningen. Dette kan få negative konsekvenser for både brukere, leverandører og kommunen, eksempelvis:
- Økte administrative kostnader for kommunene til blant annet kontraktsoppfølging.
- Mer krevende for brukerne og/eller pårørende å orientere seg og gjøre et valg, dersom antallet leverandører er stort.
- En løpende godkjenningsmodell uten tak på antall leverandører, kan føre til et stort og dels uforutsigbart antall leverandører på hvert tjenesteområde. Dette kan igjen medføre økt risiko for at leverandørene ikke får tilstrekkelig økonomisk grunnlag til belegg for forsvarlig drift, og følgelig økt risiko for konkurser.
- Et mer ustabilt leverandørmarked kan øke risikoen for at brukere må bytte leverandør mot sin vilje.
- Lovforslaget gjør det obligatorisk for kommunene også tilby de aktuelle tjenestene i egenregi for brukere som ikke kan eller vil velge. Dette er en begrensning av kommunenes handlingsrom etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1, der kommunen står fritt til å velge hvordan de vil organisere sine helse- og omsorgstjenester (egenregi, interkommunalt samarbeid, bruk av ideelle eller private leverandører).
- Kostnadene for kommunene kan øke ettersom det ikke konkurreres på pris, men tas utgangspunkt i kommunens egenregivirksomhet ved fastsettelsen av prisen på tjenestene.
- En ordning med godkjenning på bakgrunn av oppfyllelse av minstekrav kan ta bort konkurranseelementet på kvalitet. Det er risiko for at dette vil kunne gi lavere kvalitet i tjenestene enn det som oppnås gjennom konkurranse.
- Det er usikkert om innføring av den foreslåtte godkjenningsordningen gir kommunene handlingsrom til å kunne velge å reservere kontrakter for ideelle aktører.