Høringssvar om lovhjemmel som åpner for å oppheve kommunale boligstiftelser

Det er likevel enkelte kommunale boligstiftelser som ikke fanges opp av lovforslaget. Adgangen til å oppheve kommunale boligstiftelser er begrenset til stiftelser der kommunen alene er oppretter. Departementet skriver i høringsnotatet at boligbyggingen etter krigen i stor grad ble gjennomført i et samarbeid mellom kommunene og boligkooperasjonen. VI vil påpeke at slike samarbeid resulterte i at enkelte kommuner gikk sammen med boligbyggelag og opprettet felles boligstiftelser. Et eksempel er boligstiftelsen som ble opprettet i fellesskap av Kongsvinger kommune og Kongsvinger boligbyggelag.

Slike boligstiftelser er som regel blitt styrt tilsvarende de kommunale boligstiftelsene som omtales i høringsnotatet, og er blitt oppfattet som kommunale boligstiftelser. Ved opprettelsen av disse boligstiftelsene, var det kommunen som i det vesentligste bidro med stiftelseskapitalen, blant annet i form av overføring av eiendommer til stiftelsen, mens boligbyggelagets bidrag begrenset seg til oppgaven som forretningsfører. Begge oppretterne skulle velge styremedlemmer til styre til boligstiftelsen, men dog slik at kommunenes valgte styremedlemmer skulle utgjøre flertallet.

Forretningsføreroppgavene ble av ulike årsaker etter hvert overtatt av kommunene, mens boligbyggelagets oppgave er blitt begrenset til å velge ett eller flere styremedlemmer til styret.  Resultatet har blitt at kommunene har overtatt hele ansvaret. Disse boligstiftelsene har et hovedformål tilsvarende boligstiftelsene der kommunen er eneste oppretter. Utover dette er disse boligstiftelsene i samme uheldige situasjon som boligstiftelsene med kun kommunen som oppretter.  

KS ber departementet utvide lovforslaget til også å omfatte boligstiftelser som ble opprettet av en kommune og boligbyggelag i fellesskap. Dette anses både naturlig og rimelig, jf. ovennevnte og forutsatt at boligbyggelaget samtykker. Der boligbyggelaget ikke eksisterer, må det anses tilstrekkelig med et opphevelsesvedtak fra oppretterkommunen.  Det forutsettes at verdiene også her overføres til oppretterkommunen i sin helhet i tråd med lovforslaget.

Dokumentavgift er ikke en del av lovforslaget, men det legges opp til at regjeringen fremmer et forslag om midlertidig fritak fra dokumentavgift i forbindelse med budsjettbehandlingen.  KS støtter at det innføres fritak for dokumentavgift, men støtter ikke at fritaket begrenses i tid. Kommunene må sikres fritak for dokumentavgift uavhengig av på hvilket tidspunkt kommunen treffer opphevelsesvedtaket, og uavhengig av når selve eiendomsoverføringen finner sted.

Vi merker oss videre at departementet vil foreta en nærmere vurdering av de støtterettslige spørsmålene fritak for dokumentavgift reiser, herunder drøfte problemstillingen videre med EFTAs Overvåkningsorgan.

Ved en slik vurderingen må det tas stilling til om vilkårene i EØS-avtalens artikkel 61(1) er oppfylt med den følge at fritak for dokumentavgift eventuelt anses som offentlig støtte. Vi er enige i at det avgjørende moment her synes å være om fritak for dokumentavgift innebærer en fordel til en virksomhet som utgjør økonomisk aktivitet.

Departementet har i høringsnotatet gitt uttrykk for (i punkt 6.4.), at dersom kommunens eiendomsforvaltning drives i et marked, vil det i utgangspunktet være økonomisk aktivitet, men at dette likevel kan stille seg annerledes for forvaltning av sosialboliger. Vi vil anta at det i denne saken vil være fordelaktig om man kommer til at forvaltning av sosialboliger ikke anses som økonomisk aktivitet.

Dersom man likevel skulle komme til at forvaltning av sosialboliger er økonomisk aktivitet, bør det avklareres om noen av unntakene kan komme til anvendelse, herunder blant annet gruppeunntaket for tjenester av allmenn økonomisk betydning.

Departementet ber også om høringsinstansenes syn på om det bør innføres særskilte regler når det gjelder kreditors innfrielsesmuligheter. KS støtter departementet i at det ikke er grunn til å innføre en rett for kreditor til å kreve at kommunen skal innfri gjelden når kommunen overtar stiftelsens gjeldsforpliktelser. Vi vil påpeke at generelt oppnår en kreditor i realiteten en større sikkerhet for oppfyllelse ved at kommunen overtar gjeldsavtalen.