Høringssvar om forslag til endringer i integreringsloven

Nedenfor er høringssvaret fra KS gjengitt i sin helhet. Høringsfristen er 9. desember.

KS viser til høringsbrev av 9. september 2024. KS støtter det overordnede målet for integreringspolitikken; at innvandrere skal bli tidlig integrert i det norske samfunnet og bli økonomisk selvstendige gjennom deltakelse i arbeid. KS anerkjenner derfor behovet for å se kritisk på hvordan integreringsloven bidrar til at dette målet nås. KS vil likevel påpeke at det er foretatt svært mange endringer på integreringsfeltet etter ny lov i 2021. Vi mener derfor det er behov for en grundig evaluering av tidligere endringer før departementet iverksetter nye omfattende lovendringer som kan bidra til ytterligere press på kommunene.
Departementet viser til Fafos evaluering av loven som bygger på en periode som var preget av svært lav bosetting, pandemi og deretter ekstraordinært høye ankomsttall fra Ukraina, med midlertidige regler knyttet til sistnevnte. KS er kritisk til at disse evalueringene legges til grunn for såpass omfattende endringer allerede nå.

Oppsummert mener KS at:

• Økt lovregulering er ikke rette tiltak for å øke måloppnåelsen på integreringsområdet. Det er til enhver tid helt nødvendig at kommunene selv disponerer sine egne midler og personell slik de ser mest hensiktsmessig for å nå målene om at flere skal komme i arbeid. Forslaget vil medføre et ekstra press i situasjonen kommunene står i nå med presset økonomi, mangel på personell og press på tjenester som følge av høy bosetting.
• Kommunene er opptatt av å lykkes med å få flyktninger i jobb. KS mener at et viktig bidrag som bidrar til at man oppnår gode resultater først og fremst er gjennom nettverk og samlinger hvor kommunene lærer av hverandres gode arbeid, ikke økt regulering.
• Et viktig grep vil være å styrke norskopplæringen for personer med midlertidig opphold. Mange ukrainere står utenfor arbeidslivet p.g.a. manglende norskkunnskaper. Det er klart uttrykt fra kommunene at utvidet norskundervisning for ukrainere vil ha effekt på arbeidsdeltakelsen. Begrensede rettigheter til norskopplæring for ukrainere er innført for å unngå for stor belastning på kommunenes tjenester. Slik KS ser det vil imidlertid flere av forslagene som foreligger medføre økt arbeidsbelastning og økte kostnader for kommunene uten noen garanti for resultater som vil veie opp for dette.
• KS forventer at regjeringens uttalte ambisjon om å redusere statlig detaljstyring, gi kommunene økt handlingsrom og ikke påføre kommunene nye oppgaver som ikke er fullfinansiert, blir fulgt opp i praksis. Det kan vi ikke se er tilfellet her. Forslagene innebærer derimot en skjerping av minstekravene til innhold og tidsløp i programmet som reduserer fleksibiliteten for kommunene, samtidig som kommunenes handlingsrom til å tilpasse innsatsen etter lokale forhold blir mindre. Dette er i strid med hensikten ved introduksjonsprogrammet som var å sikre et individuelt tilrettelagt kvalifikasjonsløp ut fra den enkeltes behov.
• KS er uenig i departementets vurdering om at endringene ikke medfører vesentlig økte kostnader, med mindre en mer detaljert og felles kostnadsberegning innenfor konsultasjonsordningen skulle konkludere med det. I fortsettelsen vil KS kommentere de forslagene vi mener vil få størst betydning for kommunenes ressursbruk og handlingsrom.
• Forslag om å utvide aldersgruppen for introduksjonsprogram (forslag til § 8 tredje ledd): Departementet ber spesielt om tilbakemelding på forslaget om å utvide aldersgrensen samt å vurdere økonomiske konsekvenser av dette. Departementet foreslår å utvide aldersgruppen for rett og plikt til introduksjonsprogram til personer mellom 55 og 60 år. Denne målgruppen inngår i dag i “kan-gruppen" og kan vurderes for et tilbud uten rett og plikt til deltakelse.

KS støtter ikke forslaget om obligatorisk utvidelse av målgruppen til 55-60 år. Dersom departementet likevel velger å gå videre med forslaget, mener KS at kommunene må kompenseres økonomisk. En slik kompensasjon må baseres på en felles kostnadsberegning forankret i konsultasjonsordningen. Med dagens behov for arbeidskraft er det viktig å bidra til at flere i aldersgruppen over 55 år kommer ut i arbeid, og at kommunene er opptatt av å få flest mulig i jobb. Samtidig vil KS påpeke at det kan og bør legges godt til rette for at også nyankomne i denne aldersgruppen kan komme i arbeid uten at dette må innebære rett og plikt til introduksjonsprogram.

Mange kommuner kartlegger alle deltakere over 55 år, og gir tilbud til de som kan nyttiggjøre seg et fulltidsprogram med mål om arbeid. Noen kommuner gir ikke tilbud til de over 55 år, blant annet fordi dette ansees som for ressurskrevende. KS mener det er viktig å stimulere til at alle kommuner foretar en kartlegging for å sikre at personer i denne aldersgruppen får et tilbud om introduksjonsprogram i de tilfellene det vurderes hensiktsmessig. Dette vil sannsynligvis gjelde en liten andel av aldersgruppen, noe som klart vil føre til en unødvendig belastning for kommunene om tilbudet gjøres obligatorisk. Deltakelsen for aldersgruppen 55-60 år som er i et program utgjør 20 prosent for ukrainere og kun 4 prosent for øvrige grupper. Dette tilsier at mange ikke er rustet til å delta. Ukrainerne har naturlig nok høyest deltakelse da flere har høyere utdanning og mer yrkeserfaring enn øvrige grupper. Kommunene erfarer ellers at personer i denne aldersgruppen kan ha utfordringer med å delta i programmet, dels grunnet helseproblemer, langsom progresjon i språkinnlæring, og svake digitale ferdigheter. Dette medfører ofte at det må etableres egne løp for gruppen. I flere land er pensjonsalderen nådd før man fyller 60, noe som også kan påvirke motivasjonen for å kvalifisere seg for arbeid.

KS vil påpeke at gruppen over 55 år mottar tilbud om norskopplæring i henhold til lovverket. En mulighet er at dette kan også kombineres med andre arbeidsmarkedstiltak innen NAV. KS mener det er viktig at alle som er motivert og har kapasitet bør få tilbud om program, men at dette må bygge på en individuell skjønnsmessig vurdering fra kommunens side. En obligatorisk plikt til å tilrettelegge program for alle i alderen 55-60 år vil pålegge kommunene unødvendig stor arbeidsbelastning uten noen garanti for overgang til arbeid. Det vil også påføre kommunene økte kostnader, da denne aldersgruppen ofte vil ha behov for egne tilrettelagte tiltak.

• Forslag om å lovfeste at en enhet i kommunen skal ha ansvaret for samordning av introduksjonsprogrammet. Departementet ber spesielt om innspill på forslaget om at en ansvarlig enhet i kommunen skal sørge for at innholdet i introduksjonsprogrammet er helhetlig og samordnet. Enheten skal samarbeide med relevante tjenesteytere og aktører om introduksjonsprogrammet.

KS mener forslaget om endringer i introduksjonsloven ikke er i tråd med føringene om redusert statlig detaljstyring, og også er i strid med sentrale prinsipper for kommunalt selvstyre slik disse framkommer i kommunelovens kapittel 2. Det er unødvendig, slik AID foreslår, å lovfeste hvordan kommunene skal koordinere arbeidet med introduksjonsprogrammet. Dette oppfattes som et klart inngrep i det kommunale selvstyret og KS er sterkt imot forslaget.

• Forslag om at arbeidsrettede elementer skal innføres tidlig i programmet: Departementet foreslår at arbeidsrettede elementer etter tre måneder skal utgjøre gjennomsnittlig minst 15 timer i uken for deltakere med kort programtid og sluttmål om arbeid. For deltakere uten utdanning på videregående nivå eller høyere skal dette kravet gjelde etter seks måneder.

KS støtter ikke forslaget. Vi mener reglene om arbeidsretting av introduksjonsprogrammet for fordrevne fra Ukraina, som ble innført i 2024, bør evalueres før man innfører lignende tiltak for samtlige deltakere på permanent basis. Skal dette innføres må det tilføres midler for å dekke nye særskilte tiltak i kommunene. Det forutsettes også at tiltaket følges opp med relevante virkemidler overfor arbeidsgivere og tilstrekkelig med midler til NAV for å bistå kommunene i arbeidet.

KS støtter samtidig målet om at flyktninger bør tidlig ut i arbeidsrettede tiltak. Det er imidlertid en  forutsetning om et visst språknivå før en arbeidsplass kan ta imot deltakeren, noe som vil variere fra person til person. Erfaringer tyder på at tre måneders program for de med kort programtid ikke vil sette dem i stand til å klare seg i et arbeidsrettede tiltak. Kravet om seks måneder er også urealistisk for de med lav utdanning. Mange, spesielt analfabeter og deltakere med lav utdanning, trenger intensiv norskopplæring og grunnleggende ferdigheter før de kan ha nytte av arbeidsrettede tiltak.

KS mener at å innføre en frist på tre eller seks måneder for arbeidsrettede tiltak vil medføre en betydelig kostnad for kommunene som risikerer å måtte etablere skreddersydde tiltak for personer som ikke er klare for utplassering i arbeidslivet innen fristen. Slike frister begrenser også muligheten for individuell tilrettelegging som er et viktig prinsipp i introduksjonsprogrammet. Departementet bør ha tillit til at kommunenes vurdering av den enkeltes ferdigheter legges til grunn for arbeidsrettede tiltak. Kommunene er opptatt av at den enkelte skal komme raskt i jobb.

• Det foreslås å utvide programtiden med ett år for de som skal gjennomføre formell opplæring. Dette skal bidra til at flere kan fullføre videregående opplæring og særlig fag- og yrkesopplæring innenfor rammene av introduksjonsprogrammet.

Kommunenes erfaring er at det hovedsakelig er unge under 25 år som klarer å fullføre videregående opplæring. Deltakerne i videregående opplæring har rettigheter til flyktningstipend fra Lånekassen. De har god tilgang til karriereveiledning, miljøtjeneste og oppfølging på videregående skoler og har sjelden tid eller behov for kontakt med programrådgivere. Mange tar deltidsarbeid i tillegg, noe kommunene viser til har positive effekter.

Slik KS ser det vil en utvidelse av målgruppen for introduksjonsprogrammet med ett år først og fremst medføre at personer med rettigheter i Staten Lånekasse skal overføres til kommunenes introduksjonsstønad. Dette vil utgjøre en ekstra utgift på fra kr 83.000 til kr 248.000 pr. person avhengig av alder og familiesituasjon.

KS støtter ikke forslaget. Basert på tilbakemeldinger fra kommuner, kan vi ikke se noen hensikt i å utvide programtiden for denne gruppen. Om dette innføres bør det iverksettes en egen kostnadsberegning.

• Foreldreveiledning: Når det gjelder foreldreveiledning ber departementet om synspunkter på om det bør gis forkortet veiledning for deltakere med høyere utdanning.

Kommunene har god erfaring med å gjennomføre foreldreveiledningskurs over 12 uker. De opplever dette som et positivt og nyttig tiltak for alle deltakerne og ønsker at programmet skal opprettholdes uavhengig av utdanningsnivå. KS støtter at tilbudet om foreldreveiledning opprettholdes for alle.

• Kurs i livsmestring: Departementet ber også om høringsinstansenes syn på om kurs i livsmestring bør fjernes helt som et obligatorisk element for deltakere med utdanning på videregående nivå eller høyere eller om det bør gis som et forkortet kurs.

KS mener kurs i livsmestring bør fjernes om obligatorisk element for samtlige deltakere og heller bør kunne legges inn i introduksjonsprogrammet etter en individuell vurdering. Alternativt kan kurs i livsmestring tilbys som et frivillig tiltak utenfor programmet.