Høringssvar om forskrift om skyte- og øvingsfelt i sjø

Nedenfor følger hele høringssvaret fra KS.

KS viser til høringsbrev av 13.09.21. KS har følgende innspill til høringen:

Intensjonen bak forslaget er forståelig

KS anerkjenner forsvarets behov for skyte- og øvingsfelt som en vesentlig nasjonal interesse. Slike behov må arealplanlegging ta hensyn til. KS anerkjenner også behovet for revisjon av skyte- og øvingsstrukturen som er beskrevet i høringsnotatet. I KS ser vi det òg som positivt at Forsvarsdepartementet legger opp til at 49 skytefelt skal avvikles, og at områder i sjø dermed frigjøres for annen bruk, eller eventuelt for vern.

Det er uklart hvordan forskriften skal kobles til plan- og bygningsloven

Det er uklart for KS hvordan departementet ser for seg at sikkerhetsloven, med tilhørende forskrift om skyte- og øvingsfelt i sjø, skal kobles til plan- og bygningsloven. Som departementet selv påpeker i høringsnotatet, gjelder plan- og bygningsloven 1-én nautisk mil utenfor grunnlinjen. Høringsnotatet inneholder ikke en utredning av hvilke unntaksbestemmelser, med tilhørende konsekvenser, som vil gjøre seg gjeldende. Dette må avklares.

Plan- og bygningsloven bidrar til legitimitet for beslutninger om arealbruk

KS er svært kritisk til måten Forsvarsdepartementet legger opp til å etablere 12 nye skyte- og øvingsfelt i sjø på. I utgangspunktet gjelder plan- og bygningsloven for avklaring av arealbruk. Forslaget innebærer at plan- og bygningsloven (PBL) settes til side som verktøy for arealavklaring ved etablering av disse feltene. Forslaget fremmes på tross av at vesentlige nasjonale interesser er innarbeidet som et viktig hensyn i PBL. Forslaget vil binde opp sjøarealer til et bestemt formål uten at dette veies opp mot andre interesser. Dette fratar kommunene mulighet til å gjennomføre reguleringer i de 12 aktuelle områdene til andre formål. Det er bekymringsfullt at det skal skje uten at etablerte prosesser for statlig inngripen i lokal arealbruk skal anvendes.

Omtalen av ulike interesser i høringsnotatet fremstår som overfladisk sammenlignet med hva prosessene for avveining og samordning som gjør seg gjeldende ved arealavklaringer etter plan- og bygningsloven ville kreve. Erfaringer over lang tid viser at å følge prosesskravene i henhold til plan- og bygningsloven har betydning for hvilken legitimitet beslutningene om arealbruk får. Ved å bruke sikkerhetsloven og ikke plan- og bygningsloven, må det dessuten stilles spørsmål om ikke forslaget setter til side hele prosessen med konsekvensanalyser i sjø. Dette er i så fall en prosess som KS ikke vil kunne anbefale. Det må som et minimum forutsettes at konsekvensanalyser som tilfredsstiller kravene i plan- og bygningsloven legges til grunn.

Plan- og bygningsloven bidrar til bedre samordning

KS vil påpeke at både evalueringen av plan- og bygningsloven og forskning fremhever behovet for at loven må styrkes ytterligere som arena for samordning. 1 Forslaget om ny forskrift for skyte- og øvingsfelt går i motsatt retning. Blant begrunnelsene for å sette plan- og bygningsloven til side, fremhever departementet blant annet at konfliktene rundt arealbruk i sjø er i ferd med å øke. KS kan ikke se at det er en relevant begrunnelse for ikke å gjøre bruk av prosessverktøyene for arealavklaringer som plan- og bygningsloven legger til rette for. Tvert imot tilsier økte konflikter at det gjennomføres gode prosesser. Plan- og bygningsloven er blant annet utarbeidet nettopp fordi arealbruk har virkninger for miljø og samfunn og medfører interessekonflikter. Det er grunnleggende for loven at interessekonflikter må håndteres klokt ut fra formålet med loven, jf § 1, som fremhever hensynet til bærekraftig utvikling.

Konklusjon: Grundigere utredninger er nødvendig før forslag vedtas

KS vil også påpeke at de økonomiske konsekvensene av forslaget kan være vesentlige, for eksempel på grunn av at areal som kan brukes til næringsvirksomhet, som for eksempel akvakultur og mineralutvinning, båndlegges. Etter forslaget vil dette skje i områder som gjerne er næringssvake i utgangspunktet og derfor i særlig grad blir rammet. De økonomiske og administrative konsekvensene er likevel i liten grad utredet.

KS ser behov for at det foretas en grundigere utredning av forslaget om etablering av ny forskrift, og at det skjer i henhold til utredningsinstruksen punkt 2.1.4: Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt? KS vil fremheve at konsekvenser av valg av kopling til plan- og bygningsloven og konsekvenser for lokale interesser og næringsvirksomhet må utredes langt grundigere.

Referanser:

• Hanssen, Gro Sandkjær og Nils Aarsæther (2018) Plan- og bygningsloven 2008 – fungerer loven etter intensjonene? Oslo: Universitetsforlaget.
• Stokstad, Hanssen, et al (2020): Bedre samordning mellom plan- og bygningsloven og sektorlovgivningen, NIBR-rapport 2020:17