Publisert: 21.02.2020
Departementet foreslår en forskriftsendring som tydeliggjør at helsestasjon og skolehelsetjeneste også kan gi behandling av lettere psykiske og somatiske tilstander.
Dette er begrunnet i at alle barn og unge har tilgjengelighet til skolehelsetjeneste og helsestasjon, samt at denne tjenesten allerede har en rolle som koordinator for barn, unge og familier med sammensatte behov.
Vurdering av forslaget
KS er på generelt grunnlag åpenbart tilhenger av å gi kommunesektoren mulighet til å løse oppgaver på forskjellige måter. Slik sett ville det vært naturlig å ønske denne forskriftsendringen velkommen, fordi den ikke kommer som en plikt, men en mulighet.
Når KS allikevel ikke gjør det, så er det begrunnet i følgende resonnement som vi registrerer også deles av andre høringsinstanser: Helsestasjon- og skolehelsetjenesten har som formål å fremme helse og utvikling og forebygge sykdom og skader. Vår bekymring er knyttet til erfaring for at kurativt individuelt rettet arbeid lett kan fortrenge det populasjonsrettede helsefremmende og forebyggende arbeidet.
Vi registrerer at Fylkesmannen i Trøndelag påpeker at forskriftsendringen kan føre til ytterligere fragmentering av helsehjelp i førstelinjetjenesten med tanke på hva som skal/kan behandles hos fastlege og hos helsesykepleier, og at det organisatorisk bør skilles mellom forebyggende/helsefremmende aktivitet og behandling. Vi støtter også vurderingen av at dette er hensiktsmessig for å bygge opp under eksisterende tjenester. Flere kommuner peker på at forskriftsendringen vil skape uklarheter omkring fastlegenes rolle for behandling av lettere somatiske tilstander i primærhelsetjenesten, samt deres rolle for lettere og tyngre psykiske plager hos barn og unge i samarbeid med kommunens øvrige tjenester som kommunepsykolog og helsesykepleier. Dersom tjenesten skal drive behandling, må tjenesten også drive diagnostisering.
Tilgjengelige høringsuttalelser fra spesialisthelsetjenesten ønsker forskriftsendringen velkommen, begrunnet i at kommunene kan ta et større ansvar. Spesialisthelsetjenesten har kapasitetsutfordringer med behandling på området, og kan dermed medvirke til økt press hvor behandlingsbehovet til enkeltindivider vil kunne fortrenge forebyggende og helsefremmende arbeid rettet mot individer, grupper og miljø. Dette vil gi en utvikling i motsatt retning av behovet for å komme tidlig inn før problemer får utvikle seg.
Resultatet kan bli at det kan bli vanskelig å prioritere de universelle tiltakene, selv om departementet uttrykker at forslaget ikke er ment å medføre konsekvenser for den forebyggende og helsefremmende innsatsen som kommunen nå plikter å tilby.
Helsestasjon- og skolehelsetjenesten har allerede svært mange oppgaver, og selv med tilføring av økte ressurser senere år er det stor sannsynlighet for at konsekvensen av endringen kan dreie tjenesten fra å arbeide universelt og selektivt til å ha et større fokus på det individrettede arbeidet.
På dette grunnlag støttes ikke forskriftsendringen.
Les mer om høringen på regjeringen.no
