Publisert: 08.05.2023

Som eier av 55 prosent av produksjonskapasiteten for vannkraft, eier av lokale og regionale kraftnett,
storforbruker av energi med en bygningsmasse på 30 millioner kvadratmeter, og som plan- og
bygningsmyndighet, er kommunesektoren en sentral energiaktør. Energikommisjonens
problemstillinger er derfor av vesentlig interesse for kommuner og fylkeskommuner.

KS’ hovedbudskap til Energikommisjonens rapport -
NOU 2023: 3 Mer av alt - raskere

  1. Utformingen av energipolitiske tiltak for å framskynde energiomstillingen må avveies, og i størst
    mulig grad spille sammen med, mål for reduserte klimagassutslipp, bevaring av biologisk
    mangfold, klimatilpasning og forsyningssikkerhet.
  2. Vertskommunene må sikres økt kompensasjon for å avgi areal til energiformål.
  3. Plan- og bygningsloven må også styre arealavklaringer for bakkemontert solkraft.
  4. Fylkeskommunene bør gis ansvar for å etablere regionale kompetansesentra som alternativ til
    kommisjonens forslag om et nasjonalt kompetansesenter.
  5. NVE bør få i oppgave å utarbeide et kommunefordelt energiregnskap.
  6. Det er behov for nye verktøy og økonomiske virkemidler for å redusere energibruk og øke
    energifleksibiliteten i bygningsmassen.
  7. Det bør etableres et eget støtteprogram for offentlig sektor i Enova.

Overordnede kommentarer

Det er behov for mer tilgjengelig fornybar energi. Det er bred enighet om at det må
skje som en kombinasjon av energieffektivisering, utnyttelse av alternative energibærere, lokal
energiproduksjon og ny kraftproduksjon til havs og på land. Samtidig må klimagassutslippene
reduseres, naturverdier bevares og samfunnet tilpasses et klima i endring.

Forutsetningene som er gitt i kommisjonens mandat, om at det skal være et kraftoverskudd og at rikelig tilgang på fornybar kraft skal være et konkurransefortrinn for norsk industri, er førende for anbefalingene i
rapporten. Disse forutsetningene har vært gjenstand for debatt i etterkant av fremleggelsen, fordi
avveiningen mellom kraftoverskudd og industriell vekst og miljø ikke synliggjøres. I tillegg vil det i et
samfunnsøkonomisk perspektiv kunne stilles spørsmål ved hvorfor det er viktig å sikre industrien et særskilt fortrinn, slik blant andre mindretallet i kommisjonen har gjort i etterkant av
framleggelsen.

Det er viktig for kommunesektoren med et beslutningsgrunnlag som sikrer at veivalgene tas ut fra et
helhetlig perspektiv for både energiomstilling, reduksjon av klimagassutslipp, klimatilpasning og
bevaring av natur. Måloppnåelse på ett av disse områdene vil kunne ha en positiv samspillseffekt
med måloppnåelse på øvrige områder. Eksempelvis vil global måloppnåelse for reduserte klimautslipp
være positivt både for mål om tilpasning til klima i endring og å bevare naturmangfold.

Bevaring av natur gjennom å verne skog og å hindre nedbygging av myr bidrar positivt både til
klimatilpasning og til reduserte klimautslipp. Men det er også eksempler på målkonflikter som for
eksempel når behovet for mer fornybar kraft møtes i konkrete prosjekter som samtidig innebærer
nedbygging av natur.

Nærmere om KS' hovedbudskap

I det følgende kommenterer KS utvalgte punkter i rapporten. KS legger særlig vekt på de
punktene i Energikommisjonens rapport som gjelder kommunenes rolle og ansvar i den videre utformingen
av energipolitikken.

  1. Utformingen av energipolitiske tiltak for å framskynde energiomstillingen må avveies mot og i
    størst mulig grad spille sammen med mål for reduserte klimagassutslipp, bevaring av biologisk
    mangfold, klimatilpasning og forsyningssikkerhet. Det synes å være bred enighet i kommunesektoren om behovet for raskere og mer utbygging av fornybar energi, økt energieffektivisering og økt nettkapasitet. Samtidig skal nasjonale og lokale beslutninger som påvirker måloppnåelsen på disse områdene også ivareta andre sentrale samfunnshensyn. For kommunesektoren er det særlig viktig at statlige styringsvirkemidler overfor kommunesektoren utformes i et helhetlig perspektiv.

  2. Vertskommunene må sikres økt kompensasjon for å avgi areal til energiformål. KS støtter Energikommisjonens forslag om en økning i andel av verdiskapingen som skal tilfalle
    vertskommunene for energianlegg, og mener at minst 15 prosent av grunnrenteskatten bør tilfalle den berørte kommunen. En forsterking er et nødvendig virkemiddel for å sikre legitimitet i lokale
    beslutningsprosesser.

  3. Plan- og bygningsloven må også styre arealavklaringer for bakkemontert solkraft. KS har lenge vært pådriver for at arealavklaringer knyttet til kraftproduksjon må skje på samme måte som alle ordinære arealavklaringsprosesser etter prosesskrav i plan- og bygningsloven for å sikre kvalitet og lokal forankring i disse beslutningene. Et stykke på vei synes dette nå avklart når det gjelder vindkraft på
    land. Energikommisjonen viser til beslutningen om å gi kommunene økt innflytelse gjennom plan- og
    bygningsloven når det gjelder vindkraft på land, men nevner ikke dette i forbindelse med bakkemontert solkraft. Bakkemontert solkraft vil potensielt beslaglegge store arealer i tiden fremover, og plan- og bygningsloven må også gjelde her.

  4. Fylkeskommunene bør gis ansvar for å etablere regionale kompetansesentra som alternativ til
    kommisjonens forslag om et nasjonalt kompetansesenter. Energikommisjonen foreslår å opprette et nasjonalt kompetansesenter for kommunene med bakgrunn i at kommunene har ulik kompetanse på dette fagområdet, og at større ansvar for kraftutbygging og effektiv og fleksibel energibruk krever kompetente beslutningstagere og en arena for kunnskapsinnhenting og erfaringsutveksling. Fylkeskommunen har allerede en struktur for å ivareta helheten i de ulike regionene og en administrasjon som ikke må bygges opp fra bunnen. Etter KS’ vurdering er landet tjent med at fylkeskommunen får en sterkere rolle i samordning og kompetansespredning også når det gjelder energispørsmål.

    Fylkeskommunen har spisskompetanse på de regionale forholdene som må ivaretas. I rollen som
    regional samfunnsutvikler kan fylkeskommunene samle kommuner, energiselskaper og statlige regionale aktører til felles dialog og informasjonsdeling. Det vil være et virkemiddel både for forankring og for å sikre at de ulike aktørene har samme kunnskapsgrunnlag om de samfunnsinteressene som må avveies. Regionale kompetansesentra vil ikke nødvendigvis innebære ett senter i hver fylkeskommune. Et fylkeskommunalt ansvar for å etablere kompetansesentra kan innebære at fylkeskommunene selv vurderer om slike eventuelle sentra bør opprettes som samarbeidsprosjekt på tvers av flere fylkeskommuner.

  5. NVE bør få i oppgave å utarbeide et kommunefordelt energiregnskap. Et kommunefordelt energiregnskap er viktig for å synliggjøre sammenhengen mellom energibruk og utslippsreduksjoner, og som kunnskapsgrunnlag for målrettede tiltak innen energieffektivisering og fornybar energiproduksjon.

  6. For at kommunene skal kunne ta et helhetlig ansvar for varmeløsninger lokalt er de avhengige av god
    statistikk for hvordan energi brukes lokalt. Viken FK utarbeidet god statistikk for energibruken i alle kommuner i Norge i 2020. Kartlegging av energibruken - "Energidashbordet" - kan gi kommunene
    bedre informasjon og grunnlag for å planlegge energiforsyningen og fordele på ulike energibærere.

    Det er behov for nye verktøy og økonomiske virkemidler for å redusere energibruk og øke
    energifleksibiliteten i bygningsmassen. Det er et betydelig potensial for energieffektivisering som ikke avhenger av store konsekvensutredninger, men det er avhengig av mange enkeltavgjørelser. KS har tidligere tatt til orde for at Enovas mandat bør endres til også å omfatte støtte til moden teknologi for å øke takten på energieffektivisering.

    Det er gledelig å se at Energikommisjonen foreslår akkurat det. Per i dag har kommunene mulighet til å innføre tilknytningsplikt for fjernvarme. Tilknytningsplikten overstyres til en viss grad av byggeforskriftens (TEK) krav til energifleksibilitet på 60 prosent. Kravet i TEK medfører at nybygg bare delvis oppføres med systemer for vannbåren varme. Med tilknytningsplikt vil ikke kommunene kunne sørge for at nybygg får et oppvarmingssystem som kan dekkes 100 prosent av fjernvarme. Kommuner med tilknytningsplikt bør kunne stille strengere krav til energifleksibilitet enn det som følger av TEK.
    Eksisterende bygg som ikke har system for vannbåren varme, kan ikke ta i bruk spillvarme uten
    større ombygging av varmesystemet. Hafslund Oslo Celsio har gjort en kartlegging av elektrisk
    oppvarming i bygg innenfor sitt fjernvarmenett. Kartleggingen viser at ved å legge om disse byggene til vannbåren varme kan det frigjøres 2,4 TWh elektrisitet. Det er behov for en nasjonal kartlegging som viser potensialet for å frigjøre elektrisitet til oppvarmingsformål og kostnader ved ombygging av
    oppvarmingssystemene i bygninger.

  7. Det bør etableres et eget støtteprogram for offentlig sektor i Enova. Vedlikeholdsetterslepet i offentlig bygningsmasse er stort. I kommunale bygg alene er vedlikeholdsetterslepet beregnet til 160 mrd kr (RIF 2021). Selv om det er mange markedsmodne tiltak som kan gjennomføres i offentlige bygg og stort potensiale for energieffektivisering, ser vi at det er behov for økonomiske virkemidler og kompetanse for å få fart på investeringsbeslutningene. Det offentlige bør gå foran som gode eksempler, og kan samtidig gi et betydelig bidrag til fellesskapet i form av redusert energibruk. En fellesskapsfinansiert støtteordning som Enova bør ha et eget program med midler rettet mot offentlig sektor. Innad i en kommune er det mulighet for å se helhetlig på bygningsmassen i kombinasjon med
    andre lokale energitiltak. Slik som ladeløsninger, utnyttelse av overskuddsvarme og utbygging av fjernvarmeinfrastruktur.