Publisert: 06.02.2017
Vi viser til Justis- og beredskapsdepartementets høringsnotat datert 18.januar 2017 om forslag til endringer i forskrift nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften, utlf.).
Det foreslås å endre utlendingsforskriftens § 10-18 fjerde og femte ledd ved å redusere fristen for å fremme søknad om familiegjenforening til tre måneder, dersom flyktninger fortsatt skal kunne unntas hovedregelen om sikret underhold som vilkår for familiegjenforening. Etter dagens forskrift er denne fristen på ett år.
Kommunene har viktige oppgaver knyttet til integrering av nyankomne innvandrere, og kommunene gjennomfører i praksis store deler av den nasjonale integreringspolitikken. I noen tilfeller kan innvandringspolitiske tiltak berøre integreringen av personer som skal bli i Norge, og kommunenes mulighet til å legge til rette for god integrering.
Kommunene har over tid erfart at situasjonen til nærmeste familie er en faktor av stor betydning for integreringen av bosatte flyktninger som skal gjennomføre integreringstiltak i kommunene. En stor del av de nyankomne flyktningene er enslige menn med familie i andre land. Det er i samfunnets felles interesse at de som skal bli i Norge blir integrert på en god og effektiv måte, både gjennom arbeid og deltakelse på andre arenaer.
Tiltakene som iverksettes i en tidlig fase etter ankomst har stor betydning for framtidig integrering i det norske samfunnet, og sammenfaller tidsmessig med perioden hvor kommunene har et særskilt ansvar for integrering. Introduksjonsordningen er det viktigste kommunale integreringstiltaket rettet mot voksne flyktninger, hvor hovedmålet er rask overgang til arbeid eller utdanning. Programmet krever en stor grad av fokus, motivasjon og egeninnsats fra deltakerne. Det er en allmenn erfaring blant kommunene at usikkerhet rundt familiens situasjon bidrar til å svekke deltakernes fokus på språk, læring og egen overgang til arbeid. Dette understøttes av flere års aktiv gjennomføring og utvikling av introduksjonsordningen i kommunene.
KS antar at en følge av den foreslåtte regelendringen vil bli at færre bosatte flyktninger får sin nærmeste familie til Norge innenfor tidsrammen de er å regne som nyankomne. Det vil kunne få uheldige konsekvenser for integreringen av nyankomne flyktninger.
KS oppfordrer departementet om også å vurdere dette perspektivet i det videre regelverksarbeidet, med tanke på konsekvenser som nevnt ovenfor.