Høringssvar om bruk av fysisk inngripen i skolen

Vi viser til høringsbrev fra departementet og gir våre synspunkter på forslaget til
endringer i opplæringslova § 13-4.

Forslaget innebærer å utvide hjemmelen for fysiske inngrep i opplæringslova. Vi støtter forslaget, men vil likevel understreke noen av de samme poengene vi hadde da § 13-4 først ble foreslått, og utdype noe om håndhevelse.

Utfordringer med vold og trusler i skolen må primært løses med forebyggende tiltak, og de foreslåtte reglene innebærer at krevende faglig-pedagogiske vurderinger rettsliggjøres og kan bli gjenstand for tilsyn og prøving. Selv ved omfattende veiledning vil det være utfordrende for ansatte i skolen å vite om de handler innenfor eller utenfor reglene, siden vilkårene er skjønnsmessige og kontekstavhengige. Ansatte, elever og vitner kan ha forskjellig oppfatning av en situasjon, noe som kan skape utfordringer i etterkant.

Stryke «fysisk»

Ved å stryke «fysisk» utvides området for regelen til å også gjelde verbale krenkelser. Gitt vilkårene om at andre tiltak ikke kan være tilstrekkelige, og at inngrepet må være forholdsmessig og proporsjonalt, vil det kun være i særlige situasjoner det er aktuelt å gripe inn. Disse tilfellene antar vi uansett vil være omfattet av straffelovens regler om nødrett og nødverge. Harmonisering av regelen i opplæringslova og straffeloven gjør det lettere for sektoren å anvende reglene. Det er uheldig at gjeldende regel ikke harmonerer fullt ut med straffeloven.

Legge til «vesentleg forstyrrer opplæringa til andre elever»

Denne endringen er ny rett som klart går lenger enn straffelovens regler. Straffeloven, og resten av § 13-4, beskytter personlig integritet, mens dette tillegget beskytter retten til opplæring. Retten til opplæring er viktig, men ikke viktigere enn vernet av personlig integritet. Det vil være av betydning for proporsjonalitetsvurderingen. Slik vi forstår det, vil forstyrringen måtte være vesentlig for at de andre vilkårene skal være oppfylt.

Forholdet til skolereglene

Skolen skal ikke godta krenkende oppførsel. Et lovlig fysisk inngrep vil ikke være en krenkelse. Et ulovlig fysisk inngrep kan derimot være det. Skolen må dermed vurdere inngrepenes lovlighet som en del av oppfølgingen av skolemiljøreglene.

Dersom en som jobber på skolen har mistanke om at en annen som jobber på skolen krenker en elev, skal dette meldes til rektor og deretter til skoleeier. Dersom det er uklart om det fysiske inngrepet er innenfor loven, kan slik varsling dermed være aktuelt. Hvis en elev med tyngde hevder at et fysisk inngrep var unødvendig eller for hardt, vil det være aktuelt å behandle saken som at det er tvil om inngrepets lovlighet.

Aktivitetsplikten er den mest omfattende plikten skolen har etter skolemiljøreglene. Denne utløses når en elev ikke opplever å ha et trygt og godt skolemiljø. Det kan eleven oppleve uavhengig av om et fysisk inngrep er foretatt innenfor lovens rammer eller ikke. Når aktivitetsplikten er utløst, skal skolen blant annet lage en skriftlig plan med tiltak som er egnet til å sikre eleven et trygt og godt skolemiljø. Disse tiltakene må være lovlige. Hvis et aktuelt tiltak er at skolen ber en ansatt å skvære opp eller unnskylde en situasjon, vil lovligheten av tiltaket fort bero på om det fysiske inngrepet var lovlig eller ikke. Vurdering av inngrepets lovlighet vil derfor kunne inngå i aktivitetsplikten, og dermed også bli prøvd i håndhevingsordningen.

Departementet må ha et bevisst forhold til at regler som har som formål å styrke autoriteten til ansatte i skolen også vil bli underlagt vurderinger i lærerens linje og prøving i håndhevelsesordningen. Vi forventer at departementet sikrer at intensiteten i prøvingen av reglene i håndhevingsordningen ikke blir av en slik art at pedagogisk-faglige vurderinger, som ofte vil være gjort under adskillig press, blir mer intens enn at reglene faktisk fører til en avklaring av hva som kan gjøres.

Tolkning og gjennomføring av reglene, behovet for veiledning

Den vedtatte § 13-4 og endringene som nå høres, overlapper stort sett med straffeloven, og gir et tillegg om tilfeller hvor undervisningen forstyrres, hvor de fleste mener det bør være rom for inngrep. Fra en rent juridisk-faglig analyse endrer forslaget lite på hva som er lov i skolen og ikke. Reglene gjennomføres imidlertid ikke av jurister, og selv om etterprøvingen av reglene skjer i internkontroll, aktivitetsplikt og håndhevingsordningen, vil de langt fleste situasjoner løses av pedagoger som utøver sitt faglige skjønn. Hvilken betydning de nye reglene kan få ute i klasserommene vil derfor bero på mange forhold, og det vil være et stort utfallsrom.

Et positivt utfall vil være om de ansatte får styrke og støtte til å stå i utfordrende situasjoner og utøve et faglig skjønn som er egnet til å bidra til elevers danning og utdanning. Et negativt utfall vil være om de nye reglene flytter normene for fysiske inngrep slik at dette brukes der annen oppfølging vil være bedre for elevene. Det er de yngste skolebarna som utagerer mest, og det er i denne alderen det ofte er avvik
mellom forventningene som stilles til barnet og barnets kapasitet til å respondere på en akseptabel måte.

I lys av dette er veiledningen til sektoren av betydning. Utdanningsdirektoratet gir veiledning på sin internettside, men denne gjør lite mer enn å redegjøre for lovteksten og lovsaken. Sektoren trenger veiledning som viser hvordan vilkårene må avveies, gjerne ved bruk av eksempler. Sektoren trenger også veiledning av de nedre grensene for når et fysisk inngrep skal behandles etter § 13-4.

Etter departementets syn faller de fleste fysiske inngrep inn i denne kategorien, men direktoratets veiledning er svært knapp. Den normale samhandlingen mellom voksne og barn er en del av de ansattes profesjonsutøvelse. Når statlige myndigheter velger å rettsliggjøre dette skjønnet, forventer vi at det som minimum veiledes på en slik måte at ansatte i skolen forstår om det er meningen å kodifisere de normene de arbeider etter, eller å gjøre endringer.