Høringssvar om avgift på landbasert vindkraft

Vi viser til Skattedirektoratets høringsbrev med høringsnotat 22. juni 2021 om avgift på landbasert vindkraft med høringsfrist 3. august 2021.

Forslag i RNB

Regjeringen varslet i revidert nasjonalbudsjett at de tok sikte på å innføre produksjonsavgift på vindkraftverk motivert av å gi insentiver for tilrettelegging for videre utbygging av vindkraftverk og lokal kompensasjon. Det ble påpekt at avgiften burde være moderat fordi en slik avgift er vridende.

To alternative avgiftsmodeller

Høringsinstansene er bedt om å vurdere alternative modeller for en produksjonsavgift på landbasert vindkraft. Alternativene som Skattedirektoratet i samråd med NVE har trukket fram er én som er basert på installert effekt og én hvor avgiften pålegges kraftproduksjonen.

KS’ vurdering av alternativene

Vurderingen av de to avgiftsmodellene er krevende, da det ikke sies noe om satsene – bortsett fra at de skal være moderate.. Hvis vi tar utgangspunkt i at provenyet skulle være det samme med de to modellene er KS enig i at effektmodellen vil være mest forutsigbar for kommunene. Modellen innebærer stabile inntekter til kommunene, hvilket er en fordel for budsjettering og planlegging.

KS legger uansett til grunn at en avgift vil gjelde både for eksisterende og nye vindkraftanlegg, og understreker at dette er en svært viktig forutsetning sett fra kommunenes side.

Samlet proveny

Det kan imidlertid være nærliggende å anta at de samlede avgiftsinntektene over tid vil være mindre med en effektmodell, enn med en produksjonsmodell hvor avgiftene varierer med faktisk produksjon. Produsentenes samlede skatteevne må antas større med en produksjonsavgift. Det fordi usikkerheten for produsentene blir mindre ettersom de ikke betaler når det ikke produseres. Som påpekt i høringsnotatet vil en effektavgift være vesentlig tyngre å bære for eldre kraftverk med gammel teknologi. Nye kraftverk med bedre teknologi kan utnytte vindressursene bedre enn gamle, noe som innebærer at forholdet mellom kapasitet og produksjon er lavere enn for de gamle verkene. Dette peker også i retning av at avgiftene med en effektmodell vil bli satt relativt lavere enn med en produksjonsmodell. Frykten for en negativ samfunnsøkonomisk effekt av at produksjonen vil stenges ned ved lave, men positive priser er en mulighet med produksjonsmodellen. KS vurderer imidlertid at det samfunnsøkonomiske tapet knyttet til uoptimalt rask nedstengning ved lave priser neppe vil bli stort med avgiftssatsene som kan være aktuelle, og dermed ikke noe som bør veie tungt i vurderingen.

Usikkerheten for kommunene

Effektmodellen vil gi stabilitet for kommunenes økonomi, mens provenyet fra en produksjonsavgift vil kunne svinge fra et år til et annet – i hovedsak i takt med vindforholdene. Usikkerheten knyttet til kommunes inntekter med en produksjonsmodell vurderes imidlertid som håndterbare. En kan også konstruere systemer som reduserer usikkerheten i de årlige utbetalingen, for eksempel ved at avgiftsgrunnlaget er et glidende historisk gjennomsnitt av produksjonen.

Oppsummering

På denne bakgrunn kan KS i utgangspunktet ikke anbefale den ene modellen framfor den andre før vi vet noe om de alternative avgiftssatsene og forskjeller i forventete inntekter til kommunesektoren. Men hvis regjeringen kommer til å fastsette avgiftene med de to modellene slik at selskapene vurderer dem som likeverdige ved marginale utbyggingsprosjekter, vil KS helle i retning av å anbefale en produksjonsmodell.

Samlet avgiftssats

KS vil samtidig fremheve at samlet avgiftsats på vindkraftskompensasjon har stor betydning for kommunesektoren. Samlet sats må være av en slik størrelse at lokalsamfunn som opplever ulemper med vindkraftutbygging faktisk blir kompensert gjennom avgiften. Dette er rimelig slik at lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til rådighet for en næringsverdiskaping mottar deler av verdiskapingen.

Tidligere innspill

KS vil avslutningsvis understreke at forslaget i høringsnotatet ikke følger opp det konkrete skatte- og avgiftsforslaget som tidligere har vært spilt inn til Stortinget fra organisasjoner som representerer en samlet kommunesektor og en samlet kraftbransje:

• En naturressursskatt for vindkraft, slik tilfellet allerede er for vannkraft. Det vil sikre vertskommuner og vertsfylker en andel av verdiskapingen. Ettersom naturressursskatten normalt trekkes krone-for-krone fra i den utregnede selskapsskatten, vil dette bare innebære en økonomisk omfordeling mellom staten og kommunesektoren. For å virke etter hensikten og kompensere berørte lokalsamfunn målrettet og forutsigbart bør naturressursskatten gå utenom inntektsutjevningsordningen for kommunene og fylkeskommunene.
• En miljøavgift (naturavgift e.l.) for næringen knyttet til ulempene for befolkning og miljø som virksomheten innebærer. Provenyet av denne avgiften bør komme som kompensasjon til de lokalsamfunnene som stiller sine naturressurser til disposisjon og opplever ulempene. Avgiften må utformes slik at den ikke er til hinder for realisering av samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter.