Publisert: 07.06.2022
Endringene åpner for at leger som ikke er spesialister i allmennmedisin, eller er under spesialisering i allmennmedisin, kan tilsettes i vikariat med varighet mer enn ett år og motta trygderefusjon frem til 1. juli 2022.
Departementet påpeker at det fremdeles er mange faktorer som øker presset på den kommunale legetjenesten, og at det derfor er behov for å lette kommunenes arbeid med å kunne tilby nødvendige helsetjenester og hindre en uakseptabel belastning på tjenestene. Det foreslås derfor å forlenge unntaksperioden fra kompetansekravene for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten frem til 31. desember 2022. KS er enig i departementets vurderinger og støtter forslaget, men mener unntaket bør forlenges til 31.12 2023.
Mange kommuner står i svært krevende utfordringer med å rekruttere, og det er lite realistisk at disse utfordringene vil være løst i løpet av 2022. KS forstår departementet slik at det vurderes permanente justeringer/endringer i forskriften, men inntil noe er avklart bør kommunene ha mulighet til å forlenge vikariater, også ut over det neste halvåret. En forlengelse ut 2023 vil derfor gi noe større forutsigbarhet for kommunens legetjeneste og for den enkelte lege. KS mener at departementet parallelt bør forlenge unntak fra kompetansekrav i akuttmedisinforskriften § 7, tredje ledd.
For å bedre rekrutteringen av fastleger, er det viktig med et regelverk som ikke bidrar til unødige hindringer for at kvalifiserte leger skal kunne arbeide i Norge. Dette er også aktuelt for leger med utdanning fra våre naboland og som har en klinisk basisutdannelse fra for eksempel Danmark.
Mange kommuner rapporterer om store utfordringer i fastlegetjenesten. Både pandemien, influensasesongen, sykemeldinger og nyankomne flyktninger fra Ukraina har bidratt til å øke presset på en allerede presset helse- og omsorgstjeneste. Det har ført til at mange mennesker i Norge har stått uten fastlege i perioder. Kommuner er helt avhengige av legevikarer for å sikre kapasitet og forsvarlighet på de kommunale helsetjenestene. Det er derfor helt avgjørende at kommunene får mulighet til å beholde kvalifiserte vikarleger i mer enn ett år når det ikke er mulig å rekruttere nok vikarleger som oppfyller kompetansekravene etter kompetanseforskriften §3.
Dette behovet gjør seg ikke bare gjeldende i krisesituasjoner. Som departementet også påpeker, er det store rekrutterings- og bemanningsutfordringer i helse- og omsorgstjenesten uavhengig av dagens kriser. KS mener derfor det er et presserende behov for omfattende og mer permanente tiltak fra sentralt hold for å avhjelpe dagens situasjon.