Publisert: 27.11.2019
Du finner høringsvaret fra KS i sin helthet nederst i artikkelen. Denne loven skal erstatte den gjeldende lov om målbruk i offentleg teneste (mållova).
KS mener det er positivt at regjeringen anerkjenner den språklige rikdommen vi har i Norge. Språk er en viktig del av vår kultur, historie og identitet, og frihet til å velge språklig uttrykksform er en viktig del av demokratiet. Både kommuner og fylkeskommuner er i dag opptatt av høre sine innbyggere og bruke et språk som de kjenner seg igjen i.
KS reagerer derfor på forslaget om å utvide lovens virkeområde til at fylkeskommunene skal ha samme plikter som regional stat.
«Alternativ 1 inneber å utvide verkeområdet for dagens mållov, slik at fylkeskommunane får dei same pliktene til å bruke nynorsk og bokmål som regionale statsorgan. Konsekvensane av forslaget er blant anna at fylkeskommunane skal skrive til ein nynorskkommune på nynorsk og til ein bokmålskommune på bokmål. Dei skal også oppfylle den individuelle språkretten privatpersonar har til å få svar på føretrekt skriftspråk. Vidare må dei bruke eventuelt fleirtalsspråk i fylket når dei skriv allment tilgjengelege dokument. Fylkeskommunen mistar etter forslagetet retten til å krevje bokmål eller nynorsk i skriv frå staten.»
Dette vil innebære et brudd med det fylkeskommunale selvstyret og KS ser ikke at et slikt brudd er begrunnet godt nok i høringsnotatet. Departementets begrunnelse, konsekvenser av kommune- og regionreform, synes svak. Det fylkeskommunale selvstyret er også styrket med ny kommunelov, noe som bør tale for mer snarere enn mindre handlefrihet. Fylkeskommunene bør vises tillit og fortsette å ha friheten de og kommunene har i dag.
PDF: Høringssvar fra KS om ny språklov
