Høringssvar - forslag til endring i covid-19 forskriften - oppholdssted i karantenetiden

1. Innledning

Det vises til høringsbrev 09.12.2020 med frist for innlevering av høringssvar den 11.12.2020. Det vises også til høringssvar av 27.11 som gjaldt endringer i smittevernloven.

2. Om regelverket er tilstrekkelig klargjort

Det er gjort en grundig vurdering av pliktene for å benytte karantenehotell i høringsbrevet. Det er noen tolkningsspørsmål som har reist utfordringer, også for kommunene. Dette gjelder blant annet følgende typetilfeller:

Plikten til å oppholde seg på karantenehotell for personer som har tilgang til bolig i Norge. Det er fornuftig og en tilnærming som vil ha generell oppslutning, at også personer som leier bolig blir unntatt fra plikten til å benytte karantenehotell. Etter endringsforslaget vil det være tilstrekkelig å dokumentere at en har et egnet sted for å gjennomføre karantene, for eksempel et hus stilt til disposisjon av familie eller venner. Dette er også i tråd med anbefalingene fra helsemyndighetene. Unntaket gjelder for personer som kan dokumentere at de har tilgang til et egnet oppholdssted for gjennomføringen av karantenetiden. Det er viktig at dokumentasjonskravet må tydeliggjøres på egnet måte, slik at kommunen ikke får mange spørsmål om forståelsen. Etter endringsforslaget vil unntaket i § 5 andre ledd bokstav a omfatte personer som er «bosatt i eller har fast bopel i Norge». Det nye uttrykket «personer med fast bopel» skal dekke personer som har sitt hjem i Norge. Unntaket vil etter endringen omfatte både eide og leide faste boliger, og vil også omfatte boliger som er eid eller leid sammen med andre. Etter vår vurdering er kravene til dokumentasjon tilstrekkelig presist angitt.

KS slutter seg til at karantenehotellene ikke nødvendigvis er egnet for barn eller personer i sårbare grupper eller med særlige behov. Det er derfor nødvendig at regelverket gir hjemmel for unntak i slike særlige tilfeller.

KS er også enig i at studentboliger ikke omfattes, men mener at det bør være mulig så lenge studentboligen oppfyller smittevernkravene, jf. også forslaget § 5 andre ledd bokstav b.

Arbeidsinnreise har reist særlige utfordringer. Det kommer frem av høringsnotatet at det i tråd med anbefalinger fra Helsedirektoratet er krav om at det for arbeidstakere som unntas etter § 5 andre ledd bokstav b stilles krav om enerom, eget toalett, og at mat blir levert til karantenestedet, eventuelt at man har tilgang til eget kjøkken. Det foreslåtte unntaket i bokstav b vil nå både omfatte oppholdssteder som arbeids- eller oppdragsgivere har sørget for, og oppholdssteder som den innreisende har ordnet på egen hånd. Det avgjørende er i begge tilfeller at det er mulig å unngå nærkontakt, at det er enerom, eget toalett, og eget kjøkken eller matservering. Dette må bekreftes av den som stiller oppholdsstedet til disposisjon. For oppholdssteder til arbeids- og oppdragstakere foreslås det at arbeids- eller oppdragsgiver i tillegg skal sørge for tilgang til TV eller internett på oppholdsstedet, se forslaget i § 5 tredje ledd andre punktum. Dette er rimelig treffsikre tiltak, men vi er noe urolige for useriøse aktørers håndtering av dette.

Det er viktig for våre medlemmer at tilsynet med at arbeidsgivere har ordnede «karantenested» skal følges opp av Arbeidstilsynet. Dette bør også skje ved stikkontroller.

KS støtter videre forslaget til ny bestemmelse i § 5 tredje ledd, om at personer i samme husstand som reiser sammen til Norge, kan være i innreisekarantene på samme oppholdssted etter første punktum bokstav b. Her vil for eksempel familier og kjærestepar med flere kunne ha bopel på samme sted, så lenge de ikke utsetter andre for smittefare. KS støtter videre en klargjøring av at det ved siden av oppholdssteder som arbeids- eller oppdragsgiver sørger for, kan unntaket omfatte flere ulike typer oppholdssteder. Som eksempel nevnes fritidsboliger og hytter, boliger stilt til disposisjon av familie eller venner, og oppholdssteder som leies.

3. Saksbehandling og håndheving

I høringsnotatet pekes på at endringene innebærer mindre behov for mulig klagebehandling. Det legges også til grunn at ettersom reglene direkte følger av forskriften, skal det ikke treffes enkeltvedtak, og det vil derfor ikke være klageadgang. Dette bør informeres tydeligere om. Kommunens erfaringer er at politiet ikke alltid lykkes med å avklare dette, og da kommer det mange henvendelser til kommunene uten at de er «rigget» for slike henvendelser. 

Det er viktig for kommunene at personer som reiser inn til Norge er innforstått med begrensningene og dokumentasjonsplikten. Det må derfor bli enda bedre rutiner på dette. For eksempel må flyselskap informere om begrensningene ved kjøp av flybilletter, og ved innsjekking henvises det til dokumentasjonskravene som gjelder i Norge. Våre medlemmer erfarer at det mangler noe informasjon. Det er derfor helt nødvendig at det klargjøres ved innreise hvilke rettigheter og plikter de reisende har, slik at kommunene ikke skal ha ansvar for denne type spørsmål ved mottak på karantenehotellet. Det er også en generell henstilling at politiet må være mere bevisst sin oppgave etter forskriften. Det er noe ulike erfaringer med politiets opptreden.

4. Økonomiske konsekvenser

I høringsbrevet vises det til pågående arbeid med regelverk for dekning av kommunenes utgifter til karantenehotell. KS legger til grunn at regelverket utformes på en slik måte at det sikrer full kostnadsdekning for kommunene, og at dette også omfatter eventuelle tap som følge av at egenandeler ikke blir innbetalt og at kostnader forbundet med innfordring av disse omfattes av kostnadsdekningen. Det forutsettes videre at regelverket gis tilbakevirkende kraft, slik at kommunene kan inkludere alle kostnader man har hatt knyttet til etablering og drift av koronahotell.