Publisert: 11.06.2021
Bakgrunn for høringsforslaget og KS tilslutning til forslaget
Forskrift om informasjons- og påseplikt mv. pålegger hovedleverandør å påse at underleverandører som utfører arbeid innenfor virkeområdet til en allmenngjøringsforskrift, etterlever kravene til lønns- og arbeidsvilkår i forskriften. I tilfeller hvor det ikke benyttes underleverandør har bestiller, som driver næringsvirksomhet, en tilsvarende påseplikt overfor leverandør. Formålet med forskriften og påseplikten er å bidra til å sikre etterlevelsen av lønns- og arbeidsvilkår som følger av allmenngjorte tariffavtaler.
Påseplikt innebærer at det skal iverksettes systemer og rutiner for å undersøke og om nødvendig følge opp at allmenngjøringsforskrifter etterleves. Påseplikten kan oppfylles for eksempel ved at det tas inn kontraktsklausuler om at arbeidstakere minst skal ha de lønns- og arbeidsvilkår som følger av allmenngjøringsforskrifter, og at dette følges opp gjennom innhenting av dokumentasjon på arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår. Oppdragsgiver har påseplikt overfor sine oppdragstakere og skal iverksette systemer og rutiner for å undersøke og om nødvendig følge opp at oppdragstakere etterlever reglene i allmenngjøringsforskrifter, se forskrift om informasjons- og påseplikt mv. § 6 fjerde ledd, jf. allmenngjøringsloven § 12.
Plikten til å utlevere dokumentasjon følger således ikke av forskriften selv, men må kontraktsfestes mellom partene.
Etter implementeringen av personvernforordningen (EU) 2016/679, har det blitt stilt spørsmål ved om oppdragstaker har tilstrekkelig behandlingsgrunnlag for å utlevere relevant dokumentasjon til oppdragsgiver, og dermed om dagens regulering av påseplikten er i tråd med personvernlovgivningen.
På denne bakgrunn har Arbeids- og sosialdepartementet nå foreslått å forskriftsfeste en plikt til å utlevere dokumentasjon.
Vi støtter forslaget om å forskriftsfeste en plikt til å utlevere dokumentasjon. Endringen vil bidra til klarhet omkrig problemstillingen knyttet til personvern og forebygge konflikter grunnet lovligheten av å utlevere personopplysninger.
Ytterligere bemerkninger fra KS
I forbindelse med endring av forskriften er det også ønskelig å bemerke at offentlige oppdragsgiveres plikter etter forskriften er noe uklar. Eksempelvis er det uklart når plikten gjelder og hva som menes med bestiller som driver næringsvirksomhet. Det er således behov for å klargjøre når offentlige oppdragsgivere har påseplikt etter forskriften.
Videre bør offentlige oppdragsgiveres eventuelle kontrollplikt etter påsepliktforskriften harmoniseres med forskrift om lønns- og arbeidsvilkår for å sikre effektiv forvaltning av forskriftene. Vi kan ikke se at det skal være behov for bredere kontroll etter påsepliktforskriften.