Høring i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget

Høring vedrørende representantforslag 1S, 15 S, 24 S og 25 S (2017-2018) 

Det vises innledningsvis til brev vedrørende konsekvenser av bindene bemanningsnorm i skolen datert den 22.11.2017. Brevet ligger vedlagt dette notatet.

De fire representantforslagene omhandler

• Norm for lærertetthet
• Endring av reglene om kompetansekrav for undervisning slik at disse ikke skal gjelde for lærere med godkjent utdanning før 2014 
• Inntaksbestemmelser til lærerutdanning 
• Rett og plikt til etter- og videreutdanning for lærere. 

1. Norm for lærertetthet
Behov og utfordringer i skolen og i andre kommunale tjenester er ulike fra kommune til kommune, skole til skole og klasserom til klasserom. KS er opptatt av best mulig opplæring for hver enkelt elev, og mener det er kommunene ie. skoleeier i samarbeid med skolens ledelse som er nærmest behovene og utfordringene og derfor best kan prioritere ressursene slik at de gir mest nytte: med god og tilpasset opplæring som resultat.

Slik vi leser forslagene er det ingen motsetninger i representantforslagene om lærertetthet og formuleringene i budsjettavtalen. Det er hele tiden snakk om gjennomsnittlig lærertetthet på skolenivå. Dette er også tydeliggjort i saksfremlegget i KrFs forslag.

KS er bekymret for at innføringen av normen og finansieringen av denne ikke sikrer at kommunene kan prioritere ressurser mellom skoler ut fra behovet ved den enkelte skole. Innføringen av normen må skje på en slik måte at kommunene sikres ressurser også til å prioritere mellom skoler, slik at elevene får en god og tilpasset opplæring ut fra deres behov. Siden lærertettheten er foreslått regulert på de enkelte hovedtrinnene i hver skole er KS også bekymret for hvilke begrensninger det vil det legge på skolenes mulighet til å organisere undervisningen ut fra pedagogiske vurderinger.

Med budsjettforliket er det nå flertall på Stortinget for å innføre en norm for lærertetthetsom foreslått av både SV og KrF fra 2019.

Denne uken publiserte SSB en rapport med evaluering av satsning på økt lærertetthet i på ungdomstrinnet. Funnene viser ingen effekter av økt lærertetthet på elevenes læringsutbytte. Det kan heller ikke fastslås at økt lærertetthet har hatt effekt på elevenes trivsel, støtte for elevene eller mobbing målt gjennom Elevundersøkelsen. Kvalitative intervjuer og egne spørreundersøkelser til rektor, lærer og elever viser imidlertid positive oppfatningen av økt lærertetthet. Samtidig ser det ikke ut til at undervisningspraksisen i klasserommet endres selv om det er gjort endringer i strukturen rundt elev og lærer.

KS ønsker at effekten av norm for lærertetthet også må evalueres under og etter innføringen. KS har derfor sendt brev til Kunnskapsdepartementet med innspill til evalueringen datert 28.11.2017 hvor vi blant annet ber om en grundig gjennomgang av muligheten for å rekruttere tilstrekkelig antall lærere med riktig kompetanse og om innføringen av normen fører til endring i undervisningspraksis og økt læringsutbytte og trivsel blant elevene. Det er også viktig å evaluere om finansieringen i tilstrekkelig grad er tilpasset behovet for ressurser ved den enkelte skole.

KS er opptatt av at innføringen av normkrav skal være forutsigbart for skoler og kommuner. Forslagene er formulert slik at det er indikatoren Gruppestørrelse 2 som skal ligge til grunn, med ressurstall rapportert i GSI som datakilde. Indikatoren er et sammensatt mål av mange faktorer og med flere utregninger og formler til grunn. Kompleksiteten i indikatoren kan gi store utfordringer med å planlegge og tilpasse ressurssituasjonen slik at man oppfyller normkravene på skolenivå og gir liten grad av forutsigbarhet for den enkelte skole.

Utdanningsdirektoratet fremholder også at gruppestørrelse er et mål som først og fremst er etablert for å si noe om utviklingen over tid på kommune- og nasjonalt nivå. KS mener derfor at det ved innføringen av norm for lærertetthet bør evalueres om Gruppestørrelse 2 er et mål som er godt nok tilpasset formålet og bidrar til forutsigbarhet for skoleeier og ledelsen på hver enkelt skole.

Mangel på kvalifiserte lærere
KS er opptatt av at skolen har riktig og tilstrekkelig kompetanse for å kunne møte utfordringene på best mulig måte. Samtidig ser vi med bekymring på bruk av norm som virkemiddel for å øke antall lærere i skolen. Det er blant annet utfordringer med rekruttering av lærere som oppfyller kompetansekrav for tilsetning og undervisning i fag. Det mangler i dag 3 895 kvalifiserte lærere. Årlig tilsetter kommunene 4 300 samtidig som like mange lærere slutter. Det er beregnet at innføringen av normforslagene fører til at det kreves 3 000 nye lærere i tillegg til dagens mangel.

Forslaget om innføring av lærernorm treffer ikke der problemene er størst. Kunnskapsdepartementets beregninger viser at 170 av landets kommuner ikke vil få midler til nye lærere ved innføring av en norm på skolenivå. Brorparten av lærerårsverkene vil gå til de største kommunene: Oslo, Bergen, Bærum, Trondheim og Stavanger.

2. Kompetansekrav
KS mener at gjeldende kompetansekrav bør bestå. Når kravene først er innført og kommunesektoren har lagt planer og inngått samarbeidsavtaler med universitets- og høgskolesektoren med det som en av forutsetningene, er det uhensiktsmessig å endre dette nå.

I henhold til opplæringslovens § 10-8. Kompetanseutvikling, er det skoleeier som har ansvaret for å ha riktig og nødvendig kompetanse i skolen. Dette innebærer at det er skoleeiers ansvar at lærere som underviser i matematikk, norsk, engelsk, samisk og norsk tegnspråk har den riktige kompetansen i henhold til kompetansekravene, ikke den enkelte lærer. Skoleeier har ulike muligheter for å møte kompetansebehovet som følge av kravene - rekruttering, omdisponering av lærere og kompetanseutvikling.

Alle skoleledere vurderer hvert år hvordan lærerkollegiets samlede kompetanse kan disponeres på best mulig måte når de setter sammen arbeidslag for kommende skoleår, når timeplaner skal organiseres og når det skal avgjøres hvilke lærere som skal undervise i hvilke klasser og fag. Det er skoleledelsen som er, og skal være, den beste til å vurdere lærerens kvalifikasjoner, sett i forhold til de oppgavene den enkelte lærer og skolen skal løse. Det er viktig å understreke at den enkelte lærer ikke har en individuell rett til å få undervise i akkurat de fagene hun ønsker.

KS undervurderer ikke betydningen av god, formell kompetanse, men har, i ulike høringer og i innspill, pekt på at det ikke er detaljerte lovreguleringer om kvalifikasjonskrav som vil skape den gode skolen. Systematisk kvalitetsog kompetanseutvikling i en lærende organisasjon, som også kan innebære en styrking av læreres formelle kompetanse, vil bidra til å løfte skolen inn i framtida.

Vi trenger å løfte ansvarlige skoleledere og en dyktig og profesjonell lærerstand på en måte som gir dem troen på at de er viktige for å skape den beste skolen for fremtidens elever og samfunn. Det er anerkjennelse, opplevelse av mestring og støtte som er det beste grunnlaget for læring, både for elever, lærere og skoleledere.

Gjennom strategien kompetanse for kvalitet ligger det, etter KS sin oppfatning, godt til rette for at lærere som ønsker å undervise i fagene og som mangler kompetanse har muligheten for å tilegne seg nødvendig kompetanse. Ordningen er godt kjent og det er stor interesse fra både lærere og skoleeiere for å benytte seg av ordningen. I 2017 anbefalte kommunene og fylkeskommunene 1.000 flere søknader enn det var plass til. Samtidig er det lagt opp til en god overgangsperiode på 10 år der lærere som mangler nødvendig kompetanse inntil videre kan fortsette å undervise i fagene.

3. Inntaksbestemmelser
Når det gjelder inntaksbestemmelsene, er KS først og fremst opptatt av at kommunesektoren har tilgang på riktig og nødvendig kompetanse. Med både kompetansekrav for undervisning og norm for lærertetthet, blir det viktig å følge opp rekrutteringen. Dersom det viser seg at inntakskrav hindrer rekruttering av motiverte studenter, bør inntakskravene vurderes.Inntakskrav og regulering i forhold til lærere som allerede er ansatt, må ses i sammenheng med kvaliteten på innholdet i lærerutdanningene. Forskning om lærertetthet viser at dersom man ikke endrer undervisningen, har høyere lærertetthet i seg selv ingen effekt på elevenes læring og trivsel. For KS blir det derfor viktig å rette fokus på innholdet i selv lærerutdanningen og praksis i skolen mer enn på inntakspoeng i og for seg.

4. Rett og plikt til etter- og videreutdanning
Det ligger innenfor arbeidsgivers ansvar og myndighet å tilby og i gitte tilfeller pålegge arbeidstakere etter- og videreutdanning dersom det er nødvendig. På bakgrunn av dette kan ikke KS se at forslaget om å innføre en individuell rett og plikt til etter- og videreutdanning for lærere er et relevant virkemiddel.