Høring i kommunal- og forvaltningskomiteen om Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030

KS' styreleder Gunn Marit Helgesens innlegg under høring i kommunal- og forvaltningskomiteen 11.1.2022

"KS takker for muligheten til å gi innspill til høring om Mål med mening — Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030.

Og vi takker for at vi får utvidet tid på denne høringen – det tolker vi som en anerkjennelse av kommunesektorens viktige rolle i arbeidet med realisering av FNs bærekraftsmål.

Og vi kan jo slå det fast med en gang - kommuner og fylkeskommuner bidrar vesentlig til oppnåelse av FNs bærekraftsmål gjennom tjenesteleveranser, velferdsproduksjon og utviklingsarbeid. FN har anslått at om lag to tredjedeler av de 169 delmålene ikke kan nås uten lokale og regionale myndigheters innsats.

Norge har frem til nå manglet en helhetlig plan for gjennomføring og KS er derfor positive til den foreslåtte handlingsplanen, men ser flere forbedringspunkter og vil i denne høring gi noen forslag til merknader.

Kommunesektoren er aktive

Bærekraftsmålene berører alle deler av kommunesektorens arbeid. Som bindeleddet mellom innbyggerne, lokalt næringsliv og frivillige organisasjoner er lokale og regionale myndigheter godt egnet til å forene de globale målene med den lokale virkeligheten.

KS er derfor opptatt av at kommunesektorens viktige rolle i arbeidet med FNs bærekraftsmål vektlegges i det nasjonale arbeidet.

Regjeringen Solberg og KS inngikk juni 2021 en samarbeidsavtale om innovasjon og bærekraftsagendaen. Vi har allerede samarbeidet om Norges rapportering til FN, og gjennom samarbeidsavtalen planlegger vi å samarbeide om kunnskaps- og erfaringsdeling, indikatorutvikling, og om utvikling av metoder og strukturer for samarbeid både mellom offentlig og privat sektor og mellom forvaltningsnivåer. Dette arbeidet har den nye Kommunalministeren bekreftet intensjon om å videreføre og forsterke.

Mye av arbeidet som skal til for å bygge en bærekraftig framtid, må gjøres lokalt. Få land har så langt rapportert på kommunesektorens innsats, men Norge la i år frem en rapport til FN med en fyldig beskrivelse av kommunesektorens arbeid, basert på en kartlegging KS gjennomførte i samarbeid med medlemmene.

Rapporten fra Norge stadfester at kommuner og fylkeskommuner bidrar vesentlig til FNs bærekraftsmål. Og vi kan slå fast at kommunesektoren IKKE ligger på latsida. De legger målene til grunn for kommuneplan, strategier, handlingsplaner og i økende grad for innkjøp. De samarbeider, deler erfaringer og finner innovative løsninger på tvers av forvaltning og sektorer. Innbyggere, næringsliv og sivilsamfunnsorganisasjonene er viktige samarbeidspartnere. Bærekraftsnettverket er et godt eksempel på viljen til å gjøre dette i samarbeid og partnerskap lokalt, regionalt og nasjonalt.

Men vi skal ikke hvile på laurbærene – for på flere områder innenfor dimensjonene sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft kreves likevel betydelig større innsats fram mot 2030.

For eksempel har vi vedvarende høye tall for andel barn i lavinntektsfamilier, et stabilt høyt frafall i skolen, et svært ressurskrevende forbruksmønster og en svakt utviklet sirkulær økonomi, for å nevne noe.

Derfor er det gledelig at vi nå får en felles handlingsplan på plass – for disse utfordringene må vi løse i fellesskap.

Behov for helhetlig koordinering

I handlingsplanens kapittel 5 Helhetlig oppfølging mot 2030 vises det til at regjeringen vil føre en samstemt politikk for bærekraftig utvikling slik at nasjonal og internasjonal poli­tikk bidrar til å nå bærekraftsmålene, og at arbeidet krever en samordnet innsats i offentlig sektor. Det påpekes at manglende koordinering mellom departementer er en utfordring, og at sektorprinsippet ikke er tilpasset arbeidet med å nå bærekraftsmålene. Beskrivelsen er god, men planen er svak på hvordan dette skal håndteres.

KS’ kartlegging av kommunesektorens arbeid med bærekraftsmålene (Voluntary Subnational Review) viser at mangelfull samstemt politikk mellom forvaltningsnivå påvirker lokal og regional måloppnåelse. Sektorovergripende tenkning og evne til å løse utviklingsdilemma i kommunesektoren begrenses av statlig sektorpolitikk.

Manglende koordinering mellom departementer og politikkområder ble også påpekt i Riksrevisjonens undersøkelse av Norges oppfølging av bærekraftsmålene i 2020. Skal Norge lykkes i arbeidet med FNs bærekraftsmål krever det helhetlig og tverrsektoriell tilnærming i statlig sektor og mellom statlig sektor, kommunesektoren og øvrige deler av samfunnet. Det er behov for konsistent politikk i alle ledd og mellom sektorene. De tre dimensjonene av bærekraft – økonomisk, sosial og miljø må sees i sammenheng. Det er ikke tydelig hvordan denne handlingsplanen skal bidra til det.

Kritiske sammenhenger mellom satsingsområder og mulige målkonflikter må adresseres og håndteres. Flere av bærekraftsmålene har målkonflikter mellom seg, der tiltak på ett område kan gi negative konsekvenser på et annet. De nylige diskusjonene rundt arealforvaltning, grønn energi, bevaring av sårbar natur og biomangfold er eksempler på dette. Dette er målkonflikter som krever politisk debatt og prioritering, og en forvaltning som evner å jobbe tverrsektorielt.

En helhetlig koordinering kreves også for å håndtere «spill over» effekten av norsk politikk, altså i hvilken grad norsk politikk påvirker andre lands mulighet til å realisere bærekraftsmålene. Dette diskuteres lite i Norge, men er ikke mindre viktig av den grunn.

Internasjonale sammenlikninger viser landenes positive og negative effekt på andre land langs tre akser: miljømessige og sosiale konsekvenser av handel, økonomi og finans, og sikkerhet. Til tross for positive effekter av det høye bistandsnivået, kommer Norge dårlig ut i denne sammenlikningen. Vårt høye forbruk og hvordan det påvirker knappe vannressurser, naturmangfold på både land og i vann og klimagassutslippene er utslagsgivende.

Slike sammenlikninger kan alltids ha svakheter både i tallgrunnlag og metode, men de reiser viktige dilemmaer som må adresseres og håndteres – og som påpeker viktigheten av prinsippet handle lokalt, men tenke globalt. Og da må vi ha kunnskap – og politiske diskusjoner om hva konsekvensene av norsk politikk er og systemer for koordinering.

KS foreslår derfor følgende merknad til komiteen;

• Stortinget ber Regjeringen inkludere beskrivelse av hvordan det skal legges til rette for en helhetlig koordinering på tvers av departementer og forvaltningsnivå.

Nasjonale målepunkter

I handlingsplanens kapittel 2.2 Nasjonale målepunkter vises det til at SSB og nasjonale kunnskapsprodusenter vil få i oppdrag å videreutvikle målepunktene og utvikle statistikk og data til disse, og at regjeringen vil samarbeide med kommunesektoren om å videreutvikle nasjonale målepunkter som kan brukes av kommuner og fylkeskommuner. KS støtter disse tiltakene, men ser behov for en styrket satsing.

Indikatorbasert rapportering er en viktig del av arbeidet med FNs bærekraftsmål, og tilgang til etterprøvbar statistikk er en forutsetning for å kunne måle framdriften på delmålene og indikatorene til de 17 hovedmålene og 169 delmålene. Men det er samtidig viktig å advare mot en overdreven vektlegging av måling og rapportering.

KS støtter handlingsplanens ambisjon om å supplere de globale indikatorene med nasjonale målepunkter for å følge måloppnåelsen i Norge. Men gitt kommunesektorens betydning for Norges måloppnåelse burde det lokale og regionale arbeidet gis en tydeligere prioritering.

Det er også viktig at samfunnsaktører, næringsliv, barn og unge, og andre relevante aktører involveres i arbeidet. Bærekraftsmålene er hele samfunnets mål, og hvordan vi velger å måle og evaluere har betydning for både prioritering, retning og tempo.

Det er viktig å hente lærdom fra hvordan dette har fungert i andre land, for eksempel Danmark. Der ble hele samfunnet invitert med i å velge ut mål og delmål, og komme med forslag til hvordan det kunne måles. Prosessen skapte engasjement, men medførte også en tydelig målforskyvning, der det som er lett å måle er det som får oppmerksomhet. Vanskelige politikkområder eller områder der vi mangler kunnskap eller gode måter å måle på fikk mindre oppmerksomhet.

KS er opptatt av at kommunesektoren skal ha gode verktøy og samarbeider derfor med SSB for å gjøre det enklere for kommuner og fylkeskommuner å måle egen innsats i arbeidet med FNs bærekraftsmål. Det er utviklet en klassifiseringsmodell – en taksonomi - for å systematisere nasjonale og internasjonale indikatorer og indikatorsett som kan benyttes til å måle bærekraft slik at det blir tydeligere hva de ulike settene faktisk måler, og hvor gode de er til å måle bærekraft på ulike nivåer.

Denne modellen har vist seg å være en innovasjon, også internasjonalt. Det finnes pr i dag ikke liknende verktøy og ryktet har dermed løpt foran, selv om selve støtteverktøyet til modellen ikke er ferdig utviklet.

Taksonomien har blant annet blitt godt mottatt i statistikkavdelingene i FN i New York, FNs økonomiske kommisjon for Europa, FNs organisasjon for industriell utvikling, OECD, samt EUs Joint Research Centre (EU JRC). Forskningssenteret er blant annet ansvarlige for utgivelsen av EU-håndboken for frivillig lokal rapportering på bærekraftsmålene, og taksonomimodellen vil bli omtalt i neste utgave av håndboken som skal publiseres i juni 2022.

Det som er interessant i denne sammenhengen er at KS har brukt modellen til å gjøre en grov klassifisering av de 478 foreslåtte nasjonale målepunktene i handlingsplanen. Arbeidet pågår og vi kan ikke konkludere, men den foreløpige analysen gir oss noen viktige data – svært få av målepunktene sier noe om samfunnseffekt, majoriteten av målepunktene gir data på output – altså leveranser, tjenester og produkter. Med andre ord får vi i hovedsak kunnskap om hva vi gjør, og ikke hva det fører til. Vi får kunnskap om aktivitet, ikke effekt.

KS vil derfor sterkt oppfordre til at arbeidet med målepunkter får høy prioritet og foreslår følgende merknad til komiteen;

• Stortinget ber Regjeringen sikre at SSB og nasjonale kunnskapsprodusenter får et tydelig mandat og tilstrekkelige ressurser til å utvikle nasjonale målepunkter, og at det legges opp til en bred og involverende prosess.

Behovet for flernivå-samarbeid og felles innsats

Bærekraftig utvikling har fått en tydeligere plass i læreplanverk for skolene, i rammeplaner for SFO og barnehagene. Arbeidet med FNs bærekraftsmål vil kreve nye grep, holdningsendring og handling på alle nivå. Barn og unge er en ressurs i dette arbeidet og må settes i stand til og gis mulighet til å bidra i ideutviklingen for å finne nye løsninger. Dette krever høy bevissthet både i barnehage og skole, i kommunene og i KS’ dialog med nasjonale myndigheter. De faglige fellesskapene og utvikling av ny praksis sammen med tillitsvalgte blir viktig med partssamarbeidet som ramme.

Nesten alle mål og delmål i bærekraftsagendaen har koblinger til arbeidslivet. Samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene og myndighetene har vært en bærebjelke i utviklingen av Norge og kan ha en utløsende rolle i arbeidet med bærekraftsmålene. KS, NHO og LO har derfor tatt initiativ til et bredt partnerskap -"Bærekraftsløftet" for å få fart på den lokale gjennomføringen av FNs bærekraftsmål gjennom styrking av det regionale partssamarbeidet og offentlig privat samarbeid.

Bærekraftsløftet tar utgangspunkt i analyser som gjennomføres lokalt og regionalt for å kartlegge status på måloppnåelse, og partnerskapet vil prioritere innsats på de områdene med størst behov og potensiale for innovasjon og verdiskaping. Gjennom å koble initiativer og aktører skal det legges til rette for utvikling og skalering av gode løsninger. Bærekraftsløftet skal være en katalysator for å jobbe på tvers og bidra til at bærekraftsmålene operasjonaliseres og gir meningsfulle handlinger, nye løsninger, forretningsmuligheter og jobbskaping. Vi ønsker i fellesskap å gå fra ord til handling.

KS støtter opprettelsen av et Nasjonalt Forum for 2030-agendaen som inkluderer partene i arbeidslivet og relevante samfunnsaktører, og som samspiller med Bærekraftsløftet.

Bærekraft handler ikke alltid om å sette i gang nye ting. Det handler vel så mye om å tilpasse det vi gjør for å få andre resultater. Innkjøp er et eksempel på dette. Kommunesektoren kjøper inn varer og tjenester for om lag 200 milliarder kroner årlig - å bruke denne innkjøpsmakten strategisk med mål om bærekraftige løsninger, har et stort potensial.

Denne tankegangen har blant annet gitt utslippsfrie byggeplasser, elektriske ferger og utslippsfrie hurtigbåter. Men dette gjøres ikke av seg selv, men krever dyktige og modige innkjøpsmiljøer i kommunesektoren, risikoavlastende virkemidler og god støtte fra Leverandørutviklingsprogrammet.

Gjennom de innovative anskaffelsene, får kommunene bærekraftige løsninger. Lokalt og regionalt næringsliv innoverer, og bidrar til verdiskaping og nye arbeidsplasser. Her har Norge gått foran, og denne måten å samarbeide på sprer seg nå i andre land.

Vi når ikke bærekraftsmålene ved bare å gjøre mer av det samme, de store samfunnsflokene kan bare løses innovativt og digitalt. KS har derfor etablert «Partnerskap for radikal innovasjon» for å få til mer systemrettet innovasjonsarbeid og løse samfunnsutfordringer i samarbeid med andre. Det handler om innovasjonsarbeid som er for stort for den enkelte kommune, og som krever samhandling på tvers av sektorer og profesjoner. KS samarbeider også med KMD om utvikling av Policy Lab og systemer for eksperimentering og forsøk.

KS vil påpeke viktigheten av å anerkjenne lokale og regionale myndigheters viktige rolle for at Norge og verden skal nå bærekraftsmålene. Slutterklæringen (Ministererklæringen) fra FNs høynivåforum for oppfølging av bærekraftsmålene (HLPF) i 2021 inkluderte en tydeliggjøring av behovet for flernivå-samarbeid og felles innsats – der løftes «whole-of-government approach» opp som avgjørende for måloppnåelse. Det må sikres bred involvering og innovative partnerskap – lokale og regionale myndigheter, sivilsamfunn, innbyggere, akademia og næringsliv må ta del i arbeidet.

Anerkjennelsen som kommunesektoren fikk i Paris-avtalen som klimaaktør, ble fulgt opp med et nytt viktig vedtak i Glasgow-pakten fra FNs klimatoppmøte COP 26 - Der slås det fast at nasjonalstatene «framhever det presserende behovet for flernivå-samarbeid og felles innsats».

Og i Norge har vi lang tradisjon for å jobbe sammen, gjennom partssamarbeid, partnerskap, samstyringsmodeller og offentlig – privat innovasjon. Vi har et godt utgangspunkt.

KS er derfor opptatt av at flernivå-samarbeid og felles innsats blir grunnstenen i det videre arbeidet med FNs bærekraftsmål.

Og sist, men ikke minst – barn og unge må sikres medvirkning og gis plass i arbeidet med FNs bærekraftsmål lokalt, regionalt og nasjonalt. Det er de som er fremtiden.

Takk for meg"