Høringssvar om nytt kapittel 9A i opplæringsloven

Opplæringsloven gir elever rett til et trygt og godt skolemiljø og gir kommuner og fylkeskommuner ansvar for å oppfylle elevenes rettigheter. Både Djupedalutvalget og Kunnskapsdepartementets høringsutkast understreker skoleeiers rolle som avgjørende i arbeidet for gode skolemiljøer. For KS er det viktig å understreke viktigheten av nulltoleranse mot mobbing. Skal man lykkes med å forhindre og stoppe mobbing og lege de skadene som har oppstått, er man avhengig av det lokale arbeidet der barn og unge er. Man er avhengig av at ansvarsforholdene og at måten mobbesaker skal behandles på, er tydelige både for elever/foreldre og for skoleeier. KS har forståelse for «skole» og «rektor» brukes i lovteksten, men bruken av disse og manglende tydeliggjøring av skoleeiers ansvar, skaper uklarhet om ansvarsforholdene.

KS støtter at fylkesmannen er håndhevingsorgan.

Når ansvaret plasseres tydelig hos kommunen/fylkeskommunen, kan hele det kommunale tjenesteapparatet tas i bruk for å hjelpe både i å forebygge og stoppe og å bygge opp igjen tillit i og til skolemiljøet. Når det gjelder eventuelle pålegg fra fylkesmannen, mener KS at det primært bør være skoleeier i dialog med elev, foreldre og skolen, som avgjør hvilke tiltak som vil være hensiktsmessige for at elevene skal oppleve et trygt skolemiljø.

Forslaget til håndhevingsordning medfører en risiko for at skoleeier kan bli koblet fra i saksgangen mellom elev/foreldre og fylkesmannen. KS mener det er viktig at eventuelle pålegg rettes mot skoleeier, slik det fremgår av merknaden, og at dette bør stå i selve lovteksten. Det er inkonsekvent at fylkesmannen skal vurdere om skolen har gjort det som rimelig kan forventes, for så å pålegge skoleeier tiltak for å løse saken uten at skoleeier nødvendigvis har hatt mulighet til å løse saken og eventuelt brukt andre virkemidler enn det den enkelte skole har til disposisjon, før fylkesmannen blir involvert.

KS har i høringer uttalt støtte til at enkeltvedtaksinstituttet oppheves under forutsetning av at det erstattes med en ryddig og hensiktsmessig ordning både for elever/foreldre og skoleeier. KS mener at den foreslåtte aktivitetsplikten og håndhevingsordningen er uklare både i forhold til ansvarsforhold, til når plankravet trer i kraft (når noe blir en «sak») og i omfang av dokumentasjonsplikt. Aktivitetsplikten har både et forebyggende fokus og et fokus på hva som skal gjøres når elever ikke har et godt skolemiljø. KS støtter at skolen/skoleeier trenger en plan for hvordan man skal stoppe konkrete saker, men at det vil være planens innhold og dermed den kompetansen skolen og skoleeier har sammen med det samspillet man må ha med elever og foreldre, som er avgjørende og ikke saksgangen i og for seg. Saksgangen er imidlertid viktig for å sikre både elevenes og skoleeiers rettigheter og plikter. KS mener derfor det trengs Side 2 av 2 en presisering av når i aktivitetsplikten noe blir en sak, og dermed utløser plankravet. Dette er også viktig å sikre nødvendig dokumentasjon for både elever og skoleeier.

KS vil understreke at arbeidet for gode skolemiljøer og mot mobbing først og fremst dreier seg om holdninger og kompetanse og vilje til handling. KS mener derfor at man i det videre arbeidet må vektlegge dette både ved å tydeliggjøre skoleeiers ansvar og skoleeiers og skolenes kompetanse.

KS støtter forslaget som presiserer rektors personlige ansvar.

KS vil gjerne komme tilbake med konkrete forslag til endring av lovteksten.