Gode intensjoner, men lite realisme i ny integreringslov

KS har nå avgitt høringsuttalelse til regjeringens forslag til ny integreringslov. Den nye loven skal oppheve og erstatte den nåværende introduksjonsloven.

– På noen områder mangler regjeringens forslag dessverre forankring i kommunenes erfaringer, sier Helge Eide.

KS deler regjeringens overordnede mål og ambisjoner for integreringspolitikken, slik disse kommer til uttrykk i lovforslaget. Likevel er KS kritisk til flere av forslagene til regelendringer:

• Forslaget er svært detaljert og vil redusere kommunenes mulighet til å gjennomføre et lokalt tilpasset integreringsarbeid. Statlige myndigheter bør satse på andre virkemidler enn økt lovregulering av kommunesektoren.
• Lovforslaget tar for lite hensyn til endringer i målgruppen som følge av at det kommer flere overføringsflyktninger og færre asylsøkere. Loven må utformes på en måte som gjør det mulig for kommunene å etterleve den i alle situasjoner.
• KS er kritisk til forslagene om differensiert tid i introduksjonsprogrammet og endringer i norskopplæringen.
• KS er uenig i forslaget om å innføre et forsvarlighetskrav. Det er viktig at kommunene leverer forsvarlige tjenester, men at det er uklart hva som konkret skal ligge i et lovfestet krav om forsvarlighet.
• KS er uenig i departementets konklusjon om at endringene ikke vil medføre ekstrakostnader for kommunesektoren

Når det gjelder lovens to viktigste ordninger, introduksjonsprogrammet og opplæringen i norsk og samfunnskunnskap, foreslår regjeringen omfattende endringer. Blant annet skal varigheten av programmet fastsettes på bakgrunn av den enkeltes kompetanse. Deltakerne skal også oppnå høyere ferdigheter i norsk.

Dette betyr at personer som har videregående skole fra hjemlandet, vil få et introduksjonsprogram på kun seks måneder. Andre igjen vil få tilbud om inntil fire år, med mulighet til å gjennomføre videregående opplæring innenfor programmet. Samtidig legger regjeringens forslag føringer om at deltakerne skal tilegne seg norskkunnskaper på et høyt nivå. Det får kommunene plikt til å sørge for – uavhengig av antall undervisningstimer.

– Det er lite realisme i dette forslaget, i alle fall innenfor dagens rammer. Om dette implementeres i sin nåværende form frykter vi at flere kan risikere å falle ut av både arbeidsliv og videregående opplæring. Dette bør regjeringen ta på største alvor, sier Helge Eide.

Han forteller at kommunene er samstemte i at seks måneder er alt for lite tid – selv for deltakere med høy kompetanse. Samtidig forventes det at langt flere unge skal gjennomføre videregående skole, uten at det legges opp til styrking av undervisningstilbudet. Forskningen er tydelig på at mange minoritetsspråklige trenger et styrket tilbud, og gjerne også grunnskoleopplæring først, for siden å kunne gjennomføre videregående på linje med annen ungdom.

– Det er bra at det stilles krav både til deltakerne og til kommunene, og KS støtter helhjertet intensjonen om at flere må gjennomføre videregående opplæring. Men målene må være realistiske innenfor de rammene som gis, konkluderer Eide.

Les hele høringsuttalelsen fra KS