Publisert: 26.09.2024
Departementet er usikker på om det i det hele tatt er hensiktsmessig å fremme forslag om ny lov, og ber derfor om tilbakemelding på dette i en høringsrunde. Vi har fått utsatt høringsfrist til 27. september 2024.
Naturskadeforsikringsordningen gir den enkelte trygghet dersom hus og hjem eller andre brannforsikrete gjenstander blir ødelagt i naturulykker, og inngår som en viktig del av samfunnets beredskap overfor naturulykker. Departementet fremholder at det er bred enighet om at naturskadeforsikringsordningen fungerer godt for forsikringskundene, og at den sikrer god kriseberedskap ved naturskader. Det har imidlertid vært stilt spørsmål ved hvilke insentiver naturskadeforsikringsordningen gir til skadeforebygging.
En ny lov er primært ment å ha en klarere struktur, og enkelte regler er herunder foreslått flyttet mellom forskrift og lov.
Loven og ordningen har først og fremst betydning for de enkelte forsikringstakerne. Selve strukturen på regelverket påvirker derfor ikke kommunene direkte i særlig grad. Samtidig har loven en side til kommunen. Utbetaling fra ordningen kan være påvirket av kommunale vedtak etter plan- og bygningsloven (pbl). Videre pålegger loven forsikringsselskaper å underrette kommunen om områder som er særlig utsatt for skred eller annen naturskade – noe som er foreslått videreført. Dessuten vil skadeforebygging i stor grad være i kommunenes interesse.
Vi har ingen spesielle innvendinger mot den foreslåtte strukturendringen i regelverket, og har ingen avgjørende merknader til hvorvidt dette bør bygges opp til en ny lov.
Skadeforsikringsloven alene vil ikke kunne skape tilstrekkelige insentiver for skadeforebygging, og hvorvidt justeringene vil ha en vesentlig effekt på skadeforebygging er vi noe tvilende til. Kommunene har imidlertid interesse av at det gis støtte til skadeforebyggende tiltak. Hvorvidt forsikringsselskapenes virksomhet kan knyttes til finansieringen av slike tiltak fremstår som interessant å få nærmere avklart. Dette har departementet ikke gått videre med, men vi ber departementet jobbe videre med muligheten for dette.
Materielt har vi merket oss at departementet ikke foreslår endringer i regressadgangen. Regresskrav har tidligere blitt fremmet overfor kommuner i tillegg til tiltakshaver ved brudd på regler i pbl. Vi bemerker at mange kommuner ikke har kapasitet til å følge opp alle ulovlighetstilfeller etter pbl § 32-1. Det kan blant annet av den grunn være hensiktsmessig å se nærmere på hvilke begrensninger som bør ligge i kommunenes ansvar ved regress. Vi ber departementet vurdere dette, og vi tilbyr oss å ha dialog med departementet om denne problemstillingen.
