Høringssvar om forslag til forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten

§ 1 Formål

Formålet med tjenesten er foreslått utvidet til å bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller og til å bidra til å forebygge, avdekke og avverge vold, overgrep og omsorgssvikt. Liknende tydeliggjøring er gjort gjeldende i helse- og omsorgstjenesteloven, med virkning fra 1.1.2018.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten treffer de aller fleste barn, unge og familier, og kan ofte være den første som oppdager at noen sliter. Tjenesten er derfor en viktig del av systemene for samarbeid og oppfølging, og er avgjørende for kommunenes ivaretakelse av sitt helhetlige ansvar for forebygging av sosiale helseforskjeller. Ingen deltjeneste kan imidlertid gjøre jobben alene.

I statsbudsjettet for 2018 signaliserer regjeringen at formålet med helsestasjons- og skolehelsetjenesten kan bli ytterligere utvidet til behandling og oppfølging av barn og unge for både psykiske og somatiske tilstander. Kommunene har dette ansvaret etter helse- og omsorgstjenesteloven, og KS mener at ytterligere forskriftsfesting, gjennom en deltjeneste, vil begrense kommunenes muligheter til å organisere sine ressurser på den måten som passer best lokalt. Forventninger om mer individrettet behandling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten vil gjøre det vanskeligere å prioritere arbeid på befolknings- og gruppenivå. En utilsiktet konsekvens kan dermed bli at kommunene får dårligere mulighet til å utnytte den store styrken tjenesten besitter, nemlig kompetansen på helsefremmende og forebyggende arbeid. KS mener at tydeliggjøring av kommunens systemansvar er en bedre vei å gå, enn mer detaljerte bestemmelser om formål og innhold i deltjenester. 

§ 3 Kommunens ansvar for helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Fra 1. januar 2018 er det et krav etter helse- og omsorgstjenesteloven, at kommunene har knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesøster. Fra 2020 utvides kompetansekravene til blant annet psykolog. KS er enig med departementet at det er unødvendig med nærmere regulering av kompetansekrav spesifikt knyttet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

KS støtter forslaget til bestemmelse om profesjonsnøytral ledelse av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det krever imidlertid at departementet også vurderer forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste, hvor det i § 3 er formulert et krav om at faglig leder av helsesøstertjenesten skal være helsesøster. KS har tidligere foreslått denne gamle forskriften fjernet, fordi den hindrer utviklingen av en Side 2 av 2 moderne ledelse og organisering av helsestasjonstjenesten. Den fører også til unødvendige uklarheter om hvor grenser mellom ansvarsområder skal gå.

Avslutningsvis vil vi vise til endringen i opplæringslovens kapittel 9A, hvor alle som arbeider på skolen har fått en eksplisitt aktivitetsplikt og et personlig ansvar. KS ber departementet vurdere behovet for å henvise til denne bestemmelsen i helsestasjons- og skolehelseforskriften.