Publisert: 17.02.2025
Her er hele høringssvaret fra KS:
Forslaget
Et viktig formål med vergemålsloven av 2010 var å bringe norsk rett i samsvar med FN-konvensjonen CRPD[1] om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Norge ratifiserte konvensjonen i 2013.
Kommunene tilbyr flere tjenester som berører disse gruppene, og er forpliktet til å følge konvensjonen. I 2023 ble det igangsatt et nasjonalt prosjekt som skal få statsforvalterne og kommunene til å innarbeide CRPD i sine oppgaver. Målet er at kommunene og statsforvalterne skal få økt kompetanse om hvordan menneskerettighetene skal ivaretas for personer med funksjonsnedsettelse. CRPD skal være synlig i saksbehandlingen av saker som gjelder personer med funksjonsnedsettelse og være veiledende når kommunen utformer og yter tjenester til denne gruppen.
Etter ratifiseringen av CRPD har flere ment at vergemålsordningen bør erstattes med en ordning med «beslutningsstøtte». En tenker seg en ordning med beslutningsstøtteråd for de som har behov for det. Beslutningsstøtterådene er tenkt å gi støtte til å treffe beslutninger, men uten at den som gir slike råd har myndighet til å gjennomføre rettslige disposisjoner på vegne av personen. Dette står til en viss grad i motsetning til dagens vergemålslov, som i visse tilfeller gir vergen myndighet til å treffe rettslig bindende disposisjoner på vegne av personen som har verge.
Departementet har imidlertid ikke gått inn for en slik endring, men har foreslått presiseringer i vergemålsloven for å sikre at vergemål blir utført som støttetiltak og med vekt på myndiggjøring, slik konvensjonen tar sikte på[2]. Forslaget som nå er lagt ut på høring innebærer gjennomgående endringer i terminologien i loven og noen varslede endringer i loven.
Departementet har vist til det juridiske ekspertutvalget som har utredet spørsmålet om inkorporering av CRPD. Utredningen ble lagt frem 15. januar 2024. Utvalget har konkludert med at det ikke er motstrid mellom konvensjonen og norsk rett, men at den helhetlige gjennomgangen av regelverket må ta sikte på å sikre «stor grad av formell og reell selvbestemmelse»[3].
Forslaget til endringer i vergemålsloven og arbeidet med å bringe norsk rett på dette området i samsvar med CRPD har ikke utpreget direkte betydning for kommunene. Loven er likevel relevant fordi kommunene kommer i direkte kontakt med de personene som skal nyte godt av vernet som loven og konvensjonen gir. Dette skjer gjennom kommunale tjenestetilbud – både eksisterende tjenestetilbud og i arbeidet med utforming av fremtidens tjenestetilbud.
Vår anbefaling
Departementet har vist til at muligheten for å kunne gjøre inngrep i den rettslige handleevnen til en person er en viktig sikkerhetsventil for å kunne tilby vern til personer som trenger det, samtidig som en skal ivareta Norges folkerettslige forpliktelser etter CRPD og andre konvensjoner. Det er vi enig i.
Vårt hovedinntrykk av forslaget er positivt. Endringene i terminologi er klargjørende, og vil gjøre det lettere for kommunen å påse at konvensjonens regler blir overholdt i det kommunale tjenestetilbudet til gruppen det gjelder.
Vi deler departementets oppfatning av at det er nødvendig å ha en ordning som gjør det mulig for verger å gjennomføre rettslige disposisjoner på vegne av personen det gjelder. En tydeliggjøring av vergens oppgaver og mandat vil gjøre ordningen mer treffsikker og sikre større rettssikkerhet i saker som behandles etter vergemålsloven. Når rettssikkerheten for personene det gjelder øker, kan det gjøre kommunene i bedre stand til å tilby tjenester og samhandle med personene i tråd med konvensjonen.
Utover dette tar vi ikke stilling til enkeltheter i forslaget, men kommenterer et særskilt forhold nedenfor.
Vurdering
I barnevernsloven § 5-8 annet ledd, pålegges barnevernet å varsle statsforvalteren dersom et barn blir uten verge fordi foreldrene er fratatt foreldreansvaret. Denne regelen omfatter derimot ikke tilfeller der barnet har verge, men har behov for midlertidig verge eller endringer i eksisterende vergemål.
Det kan være behov for at statsforvalteren vurderer endringer i vergemålet for barn under barneverntjenestens omsorg også i tilfeller der foreldrene har foreldreansvaret i behold. Dette kan være i situasjoner der foreldrene er midlertidig ute av stand til å ivareta vergefunksjonen pga samarbeidsproblemer, rusproblematikk eller annet. For barnet vil det være viktig – og i tråd med barnets beste – å ha en fungerende verge.
Et vedtak om endringer i vergemålet er et inngrep i retten til familieliv, slik at det er viktig at reglene om dette er i samsvar med Norges forpliktelser i andre konvensjoner om menneskerettigheter.
I forslaget til vergemålslovens § 56 er det gjort en endring som gjør at barneverntjenesten er en av de instansene som kan varsle statsforvalteren og kreve at det vurderes å opprette eller endre et vergemål for disse barna. Dette kombineres med en tydeliggjøring av reglene i vergemålsloven §§ 16 og 18 om endringer i vergemål, slik at det blir mulig for statsforvalteren å vedta endringer i vergemålet for barn, inkludert midlertidige endringer.
Det er barnets beste som skal være styrende for alle avgjørelser som vedrører barn. De foreslåtte reglene som gjelder vergemål for barn der foreldrene har foreldreansvaret, må derfor ivareta barnets beste.
Etter dagens regler har ikke barneverntjenesten samme mulighet til å be statsforvalteren treffe vedtak om vergemål i saker der barnet har foreldre med foreldreansvar. Videre er dagens regler om vedtak om endring av vergemål i §§ 16 og 18 tolket strengt, slik at systemet ikke er fleksibelt nok. Høringsforslaget tar inn over seg dette og de foreslåtte endringene gir en mer treffsikker ordning for de barna dette gjelder. Departementets forslag innebærer en avveining av hensynet til barnets behov for en fungerende verge, opp mot at et inngrep i vergemålet for barn er et inngrep i barnets og foreldrenes rettssfære. Barnets beste er eksplisitt nevnt i forslaget til endringene i vergemålslovens regler på dette punktet.
Når det åpnes for en mer fleksibel bruk av muligheten til å oppnevne verge som en midlertidig ordning, der barnets beste eksplisitt etter loven skal hensyntas, så gis både barneverntjenesten og statsforvalteren en bedre ordning som kan virke til barnets beste. Lovforslaget innebærer at barneverntjenesten gis mulighet til å kreve at statsforvalteren vurderer å opprette eller endre vergemål for barn, og at vilkårene for å opprette eller endre vergemål på vegne av barn blir presisert og mer fleksible. De foreslåtte endringene gir mulighet for bedre samhandling mellom statlige vergemålsmyndigheter og de kommunale barneverntjenestene.
Vi er derfor positive til forslaget til endringene i vergemålsloven §§ 16, 18 og 56.
[1] Convention on the Rights of Persons with Disabilities
[2] Se nærmere om dette i Prop. 141 L (2020-2021)
[3] Se utredningens del 1, punkt 8.2, side 82-84
