Det trengs mer kunnskap om EU og EØS

EØS-utredningen ble levert til regjeringen i april 2024. Utvalget ble nedsatt i 2022 med et mandat om å utrede Norges erfaringer med EØS de siste 10 årene. Utredningen ble sendt ut på offentlig høring før sommeren, og høringsfristen er 1. september. Stig Eidissen fra KS-advokatene var ett av utvalgsmedlemmene.

KS har nå sendt sitt høringssvar til utredningen. I svaret berøres flere temaer, men det fremheves fire hovedpunkter som KS er særlig opptatt av i regjeringens oppfølging av utredningen.

Disse hovedpunktene er:

• Hensynet til lokalt selvstyre
• Tidlig involvering av regional sektor
• Økt kompetanse
• Mindre etterslep av regelverk

Behov for mer samordning

I høringssvaret skriver KS at Norges tilknytningsform til EU gjennom EØS-avtalen gir flere fordeler for norske kommuner og fylkeskommuner. Blant annet gir EØS-avtalen oss tilgang til ulike EU-programmer. Deltakelse i programmene gir lokale og regionale myndigheter flere verktøy i verktøykassen, til det beste for innbyggerne. KS mener videre at EØS-avtalens positive virkninger på norsk økonomi, også slår inn i kommunesektoren.

Norsk kommunesektor forvalter i stor utstrekning EØS-avtalens regler, blant annet om anskaffelser, offentlig støtte til næringslivet, avløp og avfallshåndtering, klima og miljø. Kommunesektoren har derfor omfattende erfaring med bruk av regelverket.

På bakgrunn av kommuner og fylkeskommuners erfaring og befatning med EØS-regelverket, mener KS det er behov for mer samordning mellom statsforvaltningen og kommunesektoren. Sentrale myndigheter må involvere kommunesektoren tidligere, og i større grad, særlig i de EU-sakene som potensielt vil få umiddelbare betydelige konsekvenser for kommune og fylkeskommuneforvaltningen.

Tidlig og systematisk involvering av kommunesektoren kan bidra til mer treffsikre vurderinger av sakenes relevans for Norge og Norges samlede påvirkningsmuligheter.

Lokalt selvstyre

KS understreker i sitt svar at det lokale selvstyret må synliggjøres og hensyntas i regjeringens påvirkningsarbeid overfor EU. KS ønsker å bidra til statsforvaltningens EU/EØS-arbeid og samarbeid med nasjonale myndigheter for å påvirke politikkutvikling i EU. Vi vil utnytte handlingsrommet innenfor EØS-avtalen, for å sikre muligheten for nasjonalt og lokalt tilpassede løsninger.

Tidligere og tettere samarbeid mellom regjeringen og kommunesektoren vil bidra til at lokale og regionale interesser blir hørt i saker som berører dem, og at staten får et bedre grunnlag til å fremme norske interesser i europeisk politikk- og regelutvikling. Tidlig medvirkning i EUs beslutningsprosesser vil også bidra til at norske stemmer høres før EU-politikk blir regelverk i EØS.

KS, kommuner og fylkeskommuner er aktivt involvert i europeisk arbeid gjennom egne kanaler og arenaer for informasjonshenting og påvirkning. KS mener at statsforvaltningen i større grad kan benytte seg av den spesialkompetansen og innsikten som sektoren har opparbeidet seg gjennom dette arbeidet.

Stort behov for mer kunnskap

En av utvalgets anbefalinger til regjeringen går ut på at mer må gjøres for å bevare og videreutvikle EØS-kompetansen i sentralforvaltningen, direktoratene, fylkeskommunene og kommunene. Dette støtter KS, og legger til i sitt høringssvar at norsk forvaltning trenger et gjennomgripende kompetanseløft på EU og EØS.

Særlig kan det være behov for å styrke kompetansemiljøene i fylkeskommunene, slik at disse kan bidra med rådgivning til kommunene i sitt fylke. Selv om styrking av kompetansen i kommunene også er nødvendig, vil det være krevende å få hver eneste kommune opp på ønsket kunnskapsnivå.

Etterslep og handlingsrom

Etterslepet er det vi betegner lovgivningen som er vedtatt i EU, og som venter på å tas inn i norsk rett. For tiden er det i underkant av 500 rettsakter som EU har vedtatt, og som vi er forpliktet til å ta inn i EØS-avtalen.

Utvalget har pekt på at det er en betydelig utfordring at EØS-etterslepet har vokst gjennom den siste tiårsperioden. Utvalget mener at etterslepet er en utfordring for norsk gjennomslag overfor EU, og at etterslepet kan skade tilliten til EØS-samarbeidet hos næringslivet. Utvalget peker på at det er i Norges interesse å redusere etterslepet.

KS slutter seg generelt til utvalgets vurderinger rundt etterslepet i EØS-avtalen, og støtter utvalgets tilrådning om at norske myndigheter må redusere etterslepet. Årsaken til dette er at etterslepet skaper usikkerhet for kommunene. Kommunene trenger avklaring av den rettslige situasjonen slik at de kan utnytte det handlingsrommet de har. Ulike regler for EU og Norge kan skape problemer ikke bare for næringslivet, men også for kommunal sektor. Dette illustreres i høringsuttalelsen ved eksempler fra ulike områder som energi og forbudet mot offentlig støtte.

Les hele høringssvaret (pdf)