Publisert: 01.11.2017
KS har avgitt følgende høringsuttalelse:
Det vises til høringsbrev av 7. september 2017 vedrørende endring av forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator § 3. Definisjon av habilitering og rehabilitering. Høringsfrist 9. november 2017.
Brukerens behov og medvirkning er utgangspunkt for alle helse- og omsorgstjenester. Dette er både en forutsetning for at brukeren når sine mål, og for at kommunenes mål om effektive og kvalitativt gode tjenester skal kunne nås.
Habilitering og rehabilitering inngår som en viktig del av kommunenes tjenestetilbud. Formålet med disse tjenestene er at brukere, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet.
For å oppnå en nødvendig endring av helse- og omsorgstjenestene med større vekt på forebygging, mestring og rehabilitering vil det kreves mer samarbeid og samhandling, både med brukerens nettverk/ressurser, innad i kommunen, med spesialisthelsetjenesten og med det sivile samfunn.
Departementets forslag til ny § 3 lyder:
Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i brukerens livssituasjon og mål.
Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser mellom bruker, pårørende og tjenesteyter og på relevante arenaer. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak fra aktørene.
Formålet er at brukeren, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet.
KS vil i hovedsak støtte departementets forslag til ny § 3, men har noen kommentarer.
Det blir i høringsnotatet vist til at mange brukere vil ha behov for oppfølging fra helse- og omsorgstjenestene livet ut, og at tidsbegrensingen i gjeldende forskrift foreslås fjernet.
Tidsaspektet er etter vår vurdering er en sentral del av et systematisk arbeid for å oppnå målrettede samarbeidsprosesser, slik det også fremgår i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Også personer med kroniske sykdommer og lidelser, vil ha behov for jevnlig å vurdere hensiktsmessigheten av tiltak. Behov for nye vurderinger kan skyldes endringer i brukerens helse- og funksjonsnivå, familie- eller sosiale forhold, medisinsk- eller faglig utvikling eller endringer i kommunens tjenesteportefølje o.a. En tidsavgrensning av de målrettede samarbeidsprosessene vil sikre at en slik vurdering faktisk foretas og vil gi alle samarbeidsaktørene en større forutsigbarhet.
For kommuner som inngår avtaler med andre tjenesteleverandører vil tidsangivelse være et nødvendig element, men vi ser ikke at en evt. endring av definisjonen i § 3 vil være til hinder for at et slikt avtalepunkt fortsatt tas med.
Annet ledd i departementets forslag kan tolkes slik at samarbeid med pårørende er et vilkår for å kunne falle inn under definisjonen habilitering og rehabilitering, evt. at pårørende får en selvstendig rett til å delta. Pårørendes deltakelse både i planlegging og gjennomføring av habiliterings- og rehabiliteringsprosesser er i mange tilfeller både ønsket, hensiktsmessig og nødvendig, men er avledet av brukerens rett. Dette punktet bør derfor formuleres i tråd med forskriftens § 16.
