Pressevakt
kom@ks.no 24 13 26 01I perioden 2015-2020 var det en markant økning i utgiftene til pleie- og omsorgstjenester i norske kommuner. Mens veksten flatet ut i 2020, økte den igjen kraftig i årene 2021 og 2022, spesielt innen tjenester til hjemmeboende og i aldersgrupper under 80 år. Denne rapporten, som var delfinansiert av KS og utført av Universitet i Oslo, fokuserer på tre hovedtemaer: 1) Langtidsopphold i institusjoner, 2) Høykostnadsbrukere av pleie- og omsorgstjenester, og 3) Samhandling mellom sykehus og kommuner.
Bilde: designium/Shutterstock 2020
Dokumenter
-
Langtidsopphold i kommunale institusjoner:
- Antallet pasienter i langtidsopphold går svakt ned, med en reduksjon i gjennomsnittsalderen.
- De største diagnosegruppene blant pasienter inkluderer hjerte- og demenslidelser, men det er også en økning i pasienter med lungelidelser, psykiske lidelser, rusmisbruk og psykisk utviklingshemming.
- Det er en signifikant reduksjon i funksjonsevnen til eldre pasienter som blir innlagt på sykehjem.
-
Høykostnadsbrukere:
- 5% av brukerne står for 39% av de samlede kostnadene for pleie- og omsorgstjenester.
- Høykostnadsbrukere er i gjennomsnitt yngre, har psykiske lidelser og dårlig funksjonsevne.
- De benytter hovedsakelig hjemmetjenester, med høyest kostnader knyttet til praktisk bistand og helsetjenester i hjemmet.
-
Samhandling mellom sykehus og kommuner:
- Reduksjon i liggetider i sykehus har økt oppfølgingsbehovene for kommunene.
- Reduksjonen i liggetider og sykehjemsdekning har potensielt negative effekter på pasientoverlevelse, spesielt blant hoftebruddspasienter.
- Likevel har bedre operasjonsteknikker og kommunal rehabilitering bidratt til å opprettholde overlevelsesraten.