Pressevakt
kom@ks.no 24 13 26 01Prosjektet skal identifisere hva kommunestyrene og fylkestingene vurderer som vesentlig risiko ved virksomheten slik de fremkommer i vedtatt plan for forvaltningsrevisjon. Prosjektet vil være grunnlag for å styrke den kommunale egenkontrollen og ha en dialog med staten om valg av tema og intensitet ved statlig tilsyn, og gjennom dette styrke det kommunale selvstyret.
Dokumenter
Både for kommuner og fylkeskommuner er det et ganske tydelig risikobilde som tegner seg. Det er de administrative og organisatoriske prosessene som peker seg ut. Dette er gjerne ikke overraskende ettersom risikoområdene knyttet til administrasjon og organisasjon omfatter en rekke overordnede prosesser som utgjør en forutsetning for god (fylkes-)kommunal forvaltning. Innenfor området administrasjon og organisasjon er internkontroll et tema med høy forekomst, særlig innenfor kommunene, men også innenfor fylkeskommunene. Det er ikke en del av denne kartleggingen å vurdere hvorfor noen områder i større grad enn andre identifiseres som et risikoområde. Men det er nærliggende å se dette i sammenheng med et betydelig fokus de siste årene på viktigheten av internkontroll i (fylkes-)kommunene.
Selv om administrasjon og organisasjon som tjenesteområde har høy forekomst av identifiserte risikoer, er det likevel to tema knyttet til direkte tjenesteyting som rangerer høyest om vi ser på temaene uavhengig av tjenesteområde; helse og omsorg i kommunene, og videregående opplæring i fylkeskommunene. Også for disse tjenesteområdene er det trekk som gjør at de kan være forbundet med særlig risiko. Begge sektorer er de største målt i bruttodriftutgifter for henholdsvis kommuner og fylkeskommuner, begge sektorer er i stor grad underlagt nasjonale føringer og regelverk, og for disse sektorene er det satt tydelige krav til kompetanse, og tjenesteytingen har direkte effekt på velferden til innbyggerne.
I tillegg til den egenkontroll som gjennomføres gjennom kontrollutvalget og bruk av forvaltningsrevisjoner, er flere av de (fylkes-)kommunale tjenesteområdene gjenstand for statlige tilsyn. Det har lenge vært et uttalt mål at dersom den kommunale egenkontrollen styrkes vil en kunne redusere det statlige tilsynet tilsvarende slik at den totale belastningen på (fylkes-)kommunal forvaltning ikke bli for stor. Denne kartleggingen viser at det ikke alltid blir tatt hensyn til gjennomførte og planlagte statlige tilsyn når plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides. Dette gjøres bare i omkring en tredjedel av planene. Det er altså et betydelig forbedringspotensial i å samordne arbeidet i større grad. Samtidig er det viktig å understreke at (fylkes-)kommunenes risikovurderinger og gjennomføring av forvaltningsrevisjon skiller seg fra de statlige tilsynene både ved at de favner bredere og omfatter større deler av den (fylkes-)kommunale forvaltningen. Over halvparten av de foreslåtte forvaltningsrevisjonen i kommunene er innenfor tema hvor det normalt ikke gjennomføres statlige tilsyn. I fylkeskommunene er det en enda større andel av planlagte forvaltningsrevisjoner (75 %) som ikke normalt dekkes av statlige tilsyn. Blant annet ser vi at det tjenesteområdet hvor det er høyest forekomst av identifiserte risikoområder, administrasjon og organisasjon, også er et område som i liten grad er gjenstand for ordinært statlig tilsyn. I tillegg gjennomføres det forvaltningsrevisjoner på de områdene som er gjenstand for statlige tilsyn. Men også i disse tilfellene ser vi at forvaltningsrevisjoner kan favne bredere med hensyn til tema og hovedfokus for revisjonen.