Endringer i Arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidige ansettelser – erfaringer og konsekvenser i kommunal sektor

De siste årene har Stortinget vedtatt flere endringer i arbeidsmiljøloven. Mens den generelle adgangen til midlertidige ansettelser var ment å øke arbeidsgivernes fleksibilitet, har retten til utvidet stilling hatt som formål å gi deltidsansatte sterkere rettigheter. Fafo har på oppdrag fra KS undersøkt hvilke
utslag disse endringene har hatt for kommunale arbeidsgivere. Hovedkonklusjonen er at den generelle adgangen til midlertidig ansettelse så langt har hatt liten betydning for kommunene. Årsaken til dette er at mange kommuner har fattet politiske eller administrative vedtak mot å ta den i bruk. I de øvrige kommunene er behovet for å ansette midlertidig lite, samtidig som bestemmelsen ikke oppleves som fleksibel nok til at kommunene har nytte av den.

Hva gjelder deltidsansattes fortrinnsrett, har de kommunale arbeidsgiverne få problemer med å praktisere den. Inntrykket er at bestemmelsen har satt seg, og ikke skaper de store konfliktlinjene. Merarbeidsregelen som kom inn i arbeidsmiljøloven i 2014, oppleves derimot som mer problematisk. Dette er begrunnet i at den er ressurskrevende å praktisere, samt at de skjønnsmessige vilkårene i loven er vanskelig å forholde seg til. Det er nokså ulik praksis mellom kommunene når det gjelder hvilke arbeidstidsordninger personer som får rettigheter etter denne bestemmelsen går inn i.