Konsernregnskap – bedre styring for folkevalgte og rådmenn

​Undersøkelsene av selskapsdata og kommuneregnskapet for 2014 viste at det er behov for konsernregnskap i norske kommuner. Alle kommunene er organisert i en konsernstruktur etter SSBs definisjon, og alle kommuner medeier i minst ett interkommunalt selskap. Videre har en tredel av kommunene opprettet ett eller flere kommunale foretak.

Korrigerte brutto driftsutgifter i virksomheter utenfor kommunekassen utgjør fem prosent av de samlede utgiftene i kommunekonsernene. En stadig større del av lånegjelden er flyttet ut i datterselskaper de siste ti årene. Én av ti kommuner har store forskjeller mellom nøkkeltall for kommunekasse og kommunekonsern.

Undersøkelsen av årsmeldingene for 2014 i 30 kommuner viser at de fleste kommunene bruker økonomiske nøkkeltall i sine styringsdokumenter. Dette betyr at økonomistoffet gjøres mer forståelig for folkevalgte. Det var bare to av 30 kommuner som ikke hadde med noen av de fire utvalgte økonomiske nøkkeltallene.

Derimot var det få kommuner som brukte konserntall i årsmeldingen. Bare fire av 30 kommuner hadde med minst tre av de utvalgte nøkkeltallene hentet fra konsernet, og bare elleve av 30 kommuner presenterte netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene for konsernet. Det er vårt inntrykk at mange årsmeldinger fremstår noe ustrukturerte ved at det ikke tydelig fremgår når det er brukt kommunekassetall og konserntall. Det er bare to kommuner (Oslo og Moss) som har et tydelig skille i årsmeldingen mellom beretningen for konsernet og beretningen for kommunekassen.

I de største kommunene budsjetteres viktige finansielle nøkkeltall. Sju av åtte casekommuner budsjetterte ett eller flere nøkkeltall for konsernet i økonomiplanen for 2016-19. Det er vanligst å budsjettere netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene.

Undersøkelsene viste at administrasjonen i kommunene er usikker i rollen som konsernledelse. Det var bare fem av 30 kommuner som utarbeidet noen form for konsernregnskap for 2014. Bare én av casekommunene (Bergen) laget et konsernregnskap for 2014 i tråd med konserndefinisjonen fra SSB. Av våre casekommuner er det bare to kommuner som har definert en tydelig rolle som konsernregnskapssjef (Oslo og Bergen). I disse to kommunene er det også utarbeidet rapporteringsinstrukser, og det er tatt et tydelig ansvar for kvalitetskontroll av konsernregnskapet. I de andre casekommunene ble konsernregnskapet fra SSB brukt i økonomiske analyser av 2014-regnskapet uten at tallene var kontrollert.

Det er svært uklart om forskriftenes krav til revisorattestasjon av konvertering av regnskaper fra regnskapslov til kommunelov blir etterlevd i interkommunale selskaper og kommunale foretak. Casekommunene hadde liten oversikt over dette, spesielt når det gjaldt IKS som fører regnskapet selv.

Hvis kommunene skulle pålegges å lage konsernregnskap, mener casekommunene at det bør tas utgangspunkt i den avgrensningen som benyttes av SSB. Det som er mest naturlig å inkludere i konsernet, er KF, IKS og interkommunale samarbeider med eget særregnskap. Det er bred enighet om at kommunale aksjeselskaper strengt tatt burde inngå i konsernet, men at veien fram dit synes lang. I casekommunene fant vi bare ett eksempel på at viktige kommunale oppgaver er lagt til et aksjeselskap, nemlig BIR AS (Bergen interkommunale renovasjonsselskap). Den største utfordringen kommunene ser ved å utarbeide konsernregnskap i dag, er muligheten for å motta regnskapsdata fra særbedriftene i tide til å rapportere regnskapet innen 15.2.

Prosjektet kan ikke gi en tydelig konklusjon på kostnadene ved å pålegge kommunene å lage konsernregnskap etter SSB-definisjonen. Det er antakelig bare Bergen kommune som gjør dette i dag. Erfaringen fra Bergen er at det er en del arbeid å innføre gode rutiner for innhenting og kvalitetskontroll av regnskaper fra kommunale selskaper, men at de årlige utgiftene ved konsolidering deretter er små. Dette er også vår vurdering. Så lenge konsolideringen er basert på definerte arter og kapitler, burde ikke selve sammenstillingen av konsernregnskapet kreve mye ekstra ressurser.