KS og TNS Gallup har kartlagt bemanningssituasjonen ved landets kommunale og interkommunale legevakter, sommeren 2015, med sikte på å avklare legevaktenes bemanningssituasjon etter innføring av nye bemanningskrav fra 1. mai 2014 og ny akuttmedisinforskrift som regulerer kompetansekrav til leger som kan gå legevakt.
Bemanningskonsekvensene av kravene i SFS 2305 og kompetansekravene i akuttmedisinforskriften er nært knyttet til hverandre og utgjør to aspekter ved den generelle bemanningssituasjonen. Sistnevnte utgjør midlertid en større utfordring enn førstnevnte:
Bemanningskravene i SFS 2305:
Rekrutteringssituasjonen ved legevaktene beskrives generelt sett som overkommelig: Seks-syv at ti legevakter oppgir at det er enkelt å oppfylle kravene til antall leger i legevaktordningen.
De nye kravene har i liten utstrekning medført etter-bemanning: Syv av ti legevakter oppgir at det ikke har vært behov for å ta flere leger inn i ordningen.
Blant (de få) legevaktene som opplever bemanningsbehov, oppgir de fleste (syv av ti) imidlertid at rekrutteringen er vanskelig.
Kompetansekravene i akuttmedisinforskriften:
Legevaktene deler seg i to når det gjelder antall leger som oppfyller kompetansekravene til å gå legevakt alene: Fire av ti har nok leger, fem av ti har for få, mens én av ti ikke tar stilling.
Blant legevakter uten tilstrekkelig bemanning opplever åtte av ti rekrutteringssituasjonen som vanskelig.
Men også blant (de få) legevakter som opplever bemanningssituasjonen i henhold til SFS 2305 som enkel, men som samtidig ikke har tilstrekkelig antall leger til å oppfylle kompetansekravene til leger som kan gå vakt alene, oppgir seks-syv av ti at rekrutteringen av kompetente leger er vanskelig.
Eventuelle tiltak rettet mot å bøte på konsekvensene av de to kravene kan styres i samme retning, der utfordringene generelt sett er:
Større ved små enn ved store legevakter.
Noe større ved kommunale- enn ved interkommunale legevakter.