Pressevakt
kom@ks.no 24 13 26 01Rapporten er en fagrapport som kan gi storbyene
(kommunene og bydelene) utgangspunkter for drøfting
av metodikk og valg i barnevernssakene. De ulike
veivalgene viser seg å ha vesentlige økonomiske
konsekvenser. Rapporten formidles i hovedsak til
barnevernstjenesten og de administrativt og politisk
ansvarlige i byene.
Dokumenter
Er det store forskjeller i saksprofiler og utfall av saksbehandlingsprosesser i barnevernet i storbyene? Skyldes det i såfall at tersklene for å gripe inn og iverksette eventuelle tiltak er ulike innenfor barenvernet i de fem store byene? AFI (med Oxford Research) har fulgt barnevernssaker i storbyene (seks bydeler og en kommune). Sammenlikning av byene viser at det er betydelige ulikheter i byenes valg av løsninger i sakene. Hvorfor oppstår ulikhetene? Er det ulike terskler for inngripen på de åtte identifiserte nivåene av en sakskjede? Hvis det er ulik terskel – hva er forklaringene på dette og har dette økonomiske konsekvenser? For å kunne gi svar på de tre problemstillingene har forskerne gjort en i hovedsak kvalitativ undersøkelse som er supplert med statistiske nøkkeltall levert av oppdragsgiver, SSB, casekommunene og -bydelene (7 case i alt).
De åtte tersklene som gjennomgås er:
1. Melding av saker til barnevernet
2. Vurdering av melding – henleggelse eller undersøkelse
3. Rutiner for å melde på søsken (i tillegg)
4. Vedtak om tiltak eller henleggelse
5. Takker foreldrene nei til tiltak?
6. Valg av tiltak (Hjelpetiltak med og uten plassering, Omsorgsovertagelse/plasseringstiltak)
7. Eskalering/nedskalering
8. Avslutning av saker
Rapporten gir en rekke observasjoner om ulikheter i fremgangsmåter på de åtte terskelnivåene og forskjeller mellom de sju tjenestene (casene). Dette kan gi utgangspunkt for hypoteser om at ulik metodikk med sannsynlighet kan medføre forskjellige terskler for inngripen, av forskjellige årsaker og med forskjellige økonomiske utfall.